Gå til sidens hovedinnhold

Statsministerens kontor og Stortinget risikerer skattesmell

Både Statsministerens kontor og Stortinget skulle trolig ha betalt arbeidsgiveravgift for pendlerboligene til statsråder og representanter.

Stortinget dekker politikernes godtgjørelser, og skulle derfor ha betalt en arbeidsgiveravgift på 14,1 prosent, skriver Aftenposten.

Siden 1997 har Stortingets administrasjon trodd at det holder å disponere bolig på hjemstedet for å unngå skatt. De har ikke spurt politikerne om de faktisk har utgifter, som er det Skatteetaten har slått fast at er kravet for å få skattefritak. Det kan derfor være snakk om betydelige summer med restarbeidsgiveravgift.

Fagfolk mener Stortinget har brutt loven.

– Arbeidsgiverne har ansvaret for korrekt innrapportering, skattetrekk og å betale riktig arbeidsgiveravgift fortløpende. Fordelen med fri bolig var skattepliktig for Ropstad og da skulle Statsministerens kontor handlet deretter, sier professor emeritus Arvid Aage Skaar til VG.

Kan ha brutt loven

Derfor mener han at Statsministerens kontor (SMK) kan ha brutt loven, og det kan også være tilfelle for Stortinget.

Skaar har vært professor ved Universitetet i Oslo og partner i advokatfirmaet Wiersholm, og har skatt som et av sine spesialområder.

– Med mindre Skatteetaten har feilinformert SMK, skulle SMK trukket skatt for Ropstad på fordelen av fri bolig i 2020. I så fall har Statsministerens kontor brutt skattebetalingsloven. Manglende innbetaling av arbeidsgiveravgift er også et lovbrudd, sier Skaar.

Les også: Flere politikere har tatt kontakt med Stortinget om skatt på pendlerboliger

SMK har opplyst til VG at de er i gang med etterbetaling av arbeidsgiveravgift. Stortinget går gjennom sine saker, og risikerer også å ende opp med en stor regning hos kemneren.

Advokat Bettina Banoun, som tidligere har vært leder for Advokatforeningens skattelovutvalg, sier det er usikkert om stortingsrepresentantene vil kunne benytte seg av regler for skatteamnesti og frivillig retting. Misforståelse av reglene har sjelden vært grunnlag for å unngå tilleggsskatt, men hun mener Skatteetatens undersøkelser vil avdekke om det finnes noe i Stortingets praksis som kan unnskyldes.

Derfor gikk Kjell Ingolf Ropstad av etter skatte-avsløringen:

– Granskning bør foretas av et uavhengig utvalg

Professor Christoffer Conrad Eriksen, som jobber med offentlig rett på Universitetet i Oslo, sier til Aftenposten at det bør skje en ekstern granskning.

– Fordi saken involverer Stortingets egen administrasjon, stortingsrepresentanter og i noen grad regjeringen, så bør granskningen foretas av et uavhengig utvalg nedsatt av Stortinget, slik man gjort ved andre anledninger.

Les også Gunnar Stavrums kommentar: Kjell Ingolf Ropstads avgang er den brutale straffen for 12 år med skattefrie boliger

Han advarer om at saken kan svekke tilliten til politikere, og at det derfor bør foretas en grundig granskning.

– Det kan oppstå spekulasjoner om årsakene til at praksisen har sklidd ut. Man risikerer blant annet at det blir stilt spørsmål ved om det har ligget et ønske hos noen om å utvide de fordelene statsrådene og stortingsrepresentantene har.

(©NTB)