Gå til sidens hovedinnhold

Stine Lise Hattestad ble historisk under OL på Lillehammer. Deretter gikk karrieren i en helt ny retning

Sceneskiftet

- Penger hadde ikke vært min motivasjon.

I 2020 er rekordmange personer permittert, og store deler av næringslivet står for en stor omstilling hvor mange arbeidstakere må finne nye karrièreveier. I denne artikkelserien retter Nettavisen fokus mot profilerte personer som måtte finne noe helt annet å gjøre. Først ut er Stine Lise Hattestad.

SANDVIKA, BÆRUM (Nettavisen Økonomi.): - Ja, Stine! Hurtig og fint! Jaaaa!

Kommentatorene var i ekstase da Stine Lise Hattestad (53), nå Hattestad Bratsberg, sikret gullet i fristil-grenen kulekjøring på hjemmebane under OL på Lillehammer i 1994.

Se videointervju med Stine Lise Hattestad Bratsberg øverst i saken!

Med det ble hun den første norske kvinnen til å ta individuelt OL-gull på ski, og den eneste kvinnelige norske idrettsutøveren som tok gull under Lillehammer-OL.

Hun sikret seg legendestatus etter denne bragden, men både hun og det norske folk kunne blitt snytt for å oppleve dette denne jubeldagen i 1994.

- Jeg hadde tenkt å legge opp etter OL i Albertville for å fullføre studiene. Men jeg følte jeg burde ha vunnet, så da bestemte jeg meg for å kjøre mer, og at OL på Lillehammer skulle bli mitt siste renn, sier hun til Nettavisen i dag.

Heldigvis bestemte hun seg for å fortsette. Hun ville ha mer enn bronsemedaljen hun tok med seg fra OL i Albertville i 1992.

Alle ville ha en bit av henne

OL-gullet på Lillehammer ble det første og det siste. Etter ti år som toppidrettsutøver var hun lei av all reisingen. Det ble for mange reisedøgn i året.

Det sto imidlertid ikke på tilbudene etter OL-gullet, for alle ville ha en bit av den norske gullvinneren. Bratsberg forteller at sponsorer «kastet» penger etter henne, men hun lot seg ikke friste.

- Penger hadde ikke vært min motivasjon i idretten, og tilbudene endret derfor ikke planene mine, sier hun.

Selv om det var mange spennende tilbud, hadde hun bestemt seg for å gjøre ferdig siviløkonomutdanningen som hun allerede hadde startet på.

Bratsberg brukte totalt seks år på siviløkonom-studiet totalt, og tok de siste tre årene over kun to år etter hun la opp.

- Samtidig som jeg studerte, jobbet jeg også 40 dager i året for K2 i USA og Japan. Jobben gikk ut på å teste ski, jobbe med design på ski og delta i reklamefilmer i USA og Japan, sier hun.

Les også: Slik skriver du søknaden som kan sikre deg drømmejobben (+)

Ville lykkes med noe annet

Valget av siviløkonomutdanningen var litt tilfeldig, da det var kun Handelsakademiet, nå BI, som la til rette for at toppidrettsutøvere kunne kombinere karrièren med utdanning den gangen.

- Den dagen jeg la skiene på hylla, var målet å se om jeg kunne lykkes med annet enn ski, ved å bruke hodet på noe annet enn idrett, forteller hun.

Bratsberg følte samtidig at hun hadde vist det hun ønsket for seg selv i skibakken.

- Det handler jo om å finne ut hvor god du kan bli, og hva du mestrer. Det er det som driver oss. Jeg hadde ikke så mye mer å gå på, føler jeg, sier hun.

Bratsberg har vært lite i mediene etter hun la opp. Det er et bevisst valg. Hun har takket nei til både «Skal vi danse» og «Mesternes Mester». Ikke har hun tid, og det er dessuten ikke idrettskarrièren hun vil ha fokus på - det er jobben hun gjør med bærekraft nå.

Les også: Egil (49) og en kvart million nordmenn får ikke feriepenger neste år: – Dønn urettferdig

Satser på bærekraft

Hun har aldri vært i tvil om at den nye karrièreveien har vært riktig for henne. Siden april i år har hun vært partner i KPMG, og leder arbeidet med bærekraft i avdelingen for rådgivning.

Bratsberg jobber blant annet med å bistå store og små private og offentlige selskap, men også kommuner, til å bli mer bærekraftige, blant annet Hurtigruten, Aker og Grieg.

Men før hun startet i KPMG, hadde hun vært med å starte opp to selskap, som begge ble drevet i ti år hver før de ble solgt. Først var hun en av tre partnere i Creo Communication, og så startet hun Pure Consulting - hvor hun jobbet med bærekraftsrådgivning.

Interessen for bærekraft har imidlertid kommet underveis etter endt utdanning.

- Jeg tror at de virksomheter som skal lykkes i fremtiden, er de som klarer å ivareta egne mennesker, samfunnets interesser, og klima- og miljø-spørsmål, samtidig som de driver god butikk, sier hun.

Bratsberg tror at selskap som klarer å løse noen av utfordringene vi står overfor, både vil tjene gode penger og tiltrekke seg flinke folk. Målet nå er å skape vekst i avdelingen hun leder i KPMG.

- Jeg tror jeg kommer til å jobbe med bærekraft resten av karrièren, sier hun.

I videoen under forteller Bratsberg hvorfor bærekraft er viktig:

Les også: Nyutdannede Lotte (24) var permittert og fortvilet – et utbrudd på Linkedin skaffet henne jobb (+)

Tør å prøve og feile

Noe hun har med seg fra livet som toppidrettsutøver til karrièren som gründer og nå leder i KPMG, er mentaliteten.

- Du må jobbe mye, og tåle nederlag og motgang - bare du har nok tro på det du gjør, sier hun.

- Ingen lykkes med mindre man også tåler å få seg en på trynet. Men det handler om å klare å jobbe videre og jobbe riktig. Du må ha tro på at du får til noe selv om det ser krevende ut, sier Bratsberg, som påpeker at få var opptatt av bærekraft for ti år siden.

Alt er så trygt i idretten, og mange har et helt støtteapparat rundt seg.

- Du må tørre å hive deg ut i noe nytt, og «stå helt naken» til du blir like god på noe annet. Toppidrettsutøvere vet det kreves mye jobb for å nå målene sine, sier hun.

Det er imidlertid ikke nok å bare ha et mål. Det er viktig å finne noe man brenner for, slik at man kan få det samme adrenalinet og engasjementet i arbeidslivet som i skibakken.

- Ingen som er så sure som meg når vi taper en prosjekt. Jeg blir forbannet. Men så kommer idretts-tilnærmingen: hva kan vi gjøre annerledes neste gang, så kunden velger oss, sier hun.

- Jeg blir jo latterlig fornøyd når vi vinner et tilbud eller oppdrag. Jeg har et litt tåpelig vinnerinstinkt som aldri går over, sier hun og ler.

Les også: Åtte tips til hvordan du kan få høyere lønn når du bytter jobb (+)

Fortsetter med egne utfordringer

Selv om kulekjøringen er lagt på hylla, har Bratsberg absolutt ikke lagt ifra seg rastløsheten og ønske om tøffe, nye utfordringer.

- Jeg er på ski så mye jeg kan, men nå går det i randonee. Det kan godt være litt ekstra bratt, for jeg liker å kjøre slik at det kribler i magen, sier hun.

Hun liker utfordringer, og er nok tøffere enn de fleste damer i 50-årene. Hun forteller blant annet om da hun skulle tøffe seg for sin yngste sønn.

- Vi bor på Nesøya, og en dag satt vi og så på stupetårnet på «Kadda» i Sandvika. Så sa jeg at den ti-meteren ser veldig høyt ut nå, men jeg tror vi må dra bort og hoppe så jeg fortsetter å holde på slik jeg har pleid å gjøre, sier hun.

De tok båten ut, og den tidligere kulekjøreren tok sats og hoppet.

- Jeg synes ikke selv jeg er så tøff, og ikke de rundt meg heller, men i forhold til andre 50 år gamle damer har jeg nok litt andre grenser, sier hun.

Hattestad Bratsberg forteller om stupet og hvordan sønnen reagerte:

Det hun savner mest fra idrettskarrièren er å være ute og trene så mye hun vil.

- Jeg savner det særlig når det er fint vær. Det er grusomt å sitte inne når jeg ser det er fint vær og vet det er mye snø, men kan ikke gå ut fordi jeg må jobbe, sier hun.

Les også: Disse CV-tabbene må du ikke gjøre (+)

Les også: Dette må du aldri skrive på Linkedin-profilen din (+)

- Enormt stort øyeblikk

Reisingen er det hun savner aller minst med idrettskarrièren. Verken dårlige hotellrom eller flyplasser er noe hun lengter tilbake til.

Bratsberg tar likevel med seg mange gode minner fra livet i skibakken, og spesielt OL-gullet på hjemmebane i 1994 smakte ekstra godt.

- Det var en rar følelse. Jeg ble utrolig glad, men jeg følte også på en slags tomhet. Hva skjer nå? Derfor er jeg veldig glad for at jeg hadde planlagt å studere videre, sier hun.

Seieren på Lillehammer var ett av hennes største idrettsøyeblikk. Det andre store øyeblikket var gullet under junior-VM i Frankrike i 1985.

- Det var et enormt stort idrettsøyeblikk. Det var ikke ventet at en liten, norsk jente skulle vinne der, så det var virkelig stort, sier hun.

Nettavisen intervjuet Hattestad også for fire år siden, og dette intervjuet kan du lese her: Hva gjør du nå, Stine Lise Hattestad?

Kommentarer til denne saken