Se for deg at du bor i et av Norges mest etablerte og tettbygde områder.

Der har staten kunnet velge: Grave en kabel i bakken, eller bygge 38 meter høye monstermaster rett gjennom borettslaget ditt, nær hjemmet til 6250 andre personer - og skolen og barnehagen til barna dine.

Se for deg at staten mener at ulempene er «akseptable».

Det er situasjonen for beboere i store deler av Bærum og Oslo.

De høyeste konstruksjonene som finnes

– Du kan se på dette, de gir et helt annet inntrykk. Det er de høyeste konstruksjonene som finnes i Bærum, og i Oslo vest er det ingenting som er så høyt. Det tilsvarer en 13. etasjes boligblokk, og dem er det ikke mange av. Vi er ikke mot fremføring av strøm, men spørsmålet er hvordan man gjør det, sier Eirik Andreassen, som tok initiativet til Facebook-gruppen «Nei til monstermaster i tettbygde strøk».

De har klart å få reist et 38 meter høyt banner ved Ullernåsen borettslag, der de nye mastene skal gå mellom borettslagets ni blokker.

– Statnett har også søkt om konsesjon for en kabel som går under bakken, og grunnen til det er at det er et reelt alternativ. Statnett mener selv at det er et minst like godt, kanskje teknisk bedre alternativ, sier han.

Det alternativet skal ikke bygges.

Noe gjøres

Det går i dag en 21 meter høy høyspentledning med middels kapasitet fra Sandvika, gjennom det tett bebygde området inn mot Oslo, og helt frem til Smestad der den stopper ved Ring 3.

De seks ledningene går tett inntil både skoler og noen gigantiske borettslag, samt både skole og barnehager.

Blant annet snor den seg mellom de ni blokkene, med til sammen 422 leiligheter, på Ullernåsen. Totalt bort det 6250 personer langs linjen.

Den konstante duringen er påfallende, og magnetfeltet rundt er sterkt nok til å skape problemer for elektronikk.

Denne høyspentledningen er 70 år gammel, har for dårlig kapasitet og moden for utskifting. Oslo trenger mer strøm, og Statnett er også bekymret for at Bærum kan miste strømmen om ikke kapasiteten oppgraderes.

Det er ingen tvil: Hele dagens linje skal rives, og kapasiteten oppgraderes.

Skal den bli enda større - eller fjernes?

Spørsmålet er: Skal man grave ned en strømkabel i bakken? Eller skal de 21-meter høye mastene med seks kabler, erstattes med 38 meter høye master med ni kabler som støyer enda mer?

Ingen ser ut til å være uenig i at en kabel i bakken ville vært å foretrekke hvis man skulle tenke på innbyggernes beste.

Både Statnett og NVE anerkjenner at det vil ha store positive ringvirkninger av å få kabelen ned i bakken, fremfor å doble høyden på dagens trasé. Det vil bedre bokvaliteten, øke eiendomspriser, frigjøre areal, fjerne støy og mye mer.

Både Oslo kommune og Bærum kommune er krystallklare på at det brukes kabel, men det er ikke de som bestemmer.

Statnett vil helst bygge høye master. NVE er helt enige med Statnett.

En krangel om 21 kroner i året - eller er det mer?

For det er en stor hake: Å grave ned en kabel er beregnet å koste mer enn fire ganger så mye som å bygge nye master. Prisforskjellen er hele 900 millioner kroner.

Dette er kostnader som alle strømkunder i Norge må være med å betale gjennom nettleie. Ifølge NVE vil en gjennomsnittlig husholdning få 21 kroner økte kostnader i året hvis de velger å bygge kabel fremfor luftkabel.

Statnett har utredet begge mulighetene, med håp om at noen andre skulle være villig til å påta seg de ekstra kostnadene. Ingen har meldt seg.

Ifølge NVE «fremstår den ekstra økningen i årlig nettleie som liten», men de er redd for hva det vil føre til: Kabelen i bakken på strekningen kan få presedensvirkninger som samlet fører til betydelig høyere nettleie.

Eller sagt på en annen måte: Hvis de skal si ja til dette her, så vil de måtte si ja andre steder.

Prisforskjellen har gjort at NVE - til tross for de negative konsekvensene - har gitt tillatelse til å bygge den nye traseen med de billige mastene.

Regjeringen må ta stilling

360 klager har haglet inn, mange av disse fellesklager for mange berørte. Ifølge NVE er det ingenting i klagene som gjør at de vil endre mening, og saken er for tiden til politisk behandling hos Olje- og energiminister Terje Aasland.

Der håper nå beboerne langs traseen at regjeringen vil overkjøre NVE, og i stedet kreve bygging av kabel i bakken.

– Vi håper at de tar sine uavhengige vurderinger, og ikke bare gjør som NVE og Statnett har sagt. Det er en politisk vurdering som nå skal gjøres, ikke bare en faglig og teknisk en. Olje- og energidepartementet er et organ som skal ta flere og mer sammensatte hensyn.

Hvor sto tro har dere på at kampen vil lykkes?

– Vi jobber med det fordi vi har tro på det. Det er en reell sannsynlighet, og det blir jo lagt i bakken rundt omkring av ulike grunner. Vi ønsker jo bare å bli hørt og få gjennomslag for argumentene rundt dette.

Nettavisen har vært i kontakt med både NVE og Statnett, som grunnet klagebehandlingen kun viser til til konsesjonssøknaden og NVEs vedtak.