Og det er innføringen av egen pensjonskonto. Fra 1. januar 2021 får rundt 1,5 millioner arbeidstakere i privat sektor samlet sin pensjonsopptjening fra nåværende og tidligere innskuddspensjonsordninger på en egen pensjonskonto.
- Det mange nok ikke er klar over, er at til nå er det arbeidsgiveren sin som har gjort en vurdering av leverandørene og valgt for deg. Bedriftene har fremforhandlet en avtale med pensjonsleverandøren.
- Vi er spente på hvordan kundene tar denne nye ordningen og om de tar mer aktive grep, sier Randi Marjamaa, landssjef og leder for personmarkedet i Nordea Norge.
Med mindre du reserverer deg, vil denne kontoen følge deg gjennom ulike arbeidsforhold og gi en bedre oversikt over pensjonssparingen. Målet er også lavere kostnader og mer pensjon for hver sparte krone, men fra neste år er du som må velge hvor og hvordan du vil spare opp pensjonen.
Les også: Nordmenns glemte pensjonsbombe: - Helt håpløst å få avkastning
For lite aksjer
Marjamaa venter ingen storm på nyåret av kunder som vil bytte pensjonsleverandør og samle pensjonskapitalbevisene, men tror det vil øke etter hvert.
- Det viktigste å ta stilling til, er om du har en riktig aksjeandel. Pensjonssparing er lange penger, så det er viktig at du ikke står med en lav aksjeandel. Vi har opplevd at folk på 30 år bare har 30 prosent aksjeandel, og det er ikke hensiktsmessig, sier Marjamaa.
- Nei, og rentene blir liggende på dagens nivå i hvert fall i ett år til, er det da noen vits i å ha sparepengene stående i banken?
- Vi så jo på tallene fra Verdipapirfondenes Forening fra november at det var en rekordhøy tegning i fond. Det var et trendskifte i november. Kundene starter gjerne med 30 prosent aksjeandel, fordi det føles nærmere en bankkonto, svarer Marjamaa.
Les også: Erna Solberg raner norske pensjonister
Veldig strengt
- Dette er også veldig strengt regulert. Vi må kartlegge kundenes forståelse av risiko og tidshorisonten de har, for å sikre oss at kundene forstår hva de skal igjennom.
Men i koronaåret 2020 er det dukket opp enda større problemer, en stor arbeidsledighet. NHO-sjef Ole Erik Almlid fryktet nylig at vi får en forsinket konkursbølge, at de oppmuntrende tallene i år avløses av mye verre konkurstall i 2021.
En undersøkelse Norstat har utført for Nordea viser at 3 av 10 er redd for å miste jobben, følgelig er 7 av 10 ikke det. Generelt er jobbfrykten større hos kvinner enn hos menn.
Norstat-undersøkelsen viser også at 40 prosent ønsker å spare mer i 2021. Marjamaa sier erfaringene er at det ble spart en del i 2020, men samtidig har vi brukt mer på hobby, hus, ting relatert til hjemmet.
- Det er en veldig splitting, koronakrisen rammer veldig ulikt, noen har det bedre, mens andre merker usikkerheten, sier Marjamaa.
Les også: Slår pensjonsalarm: - Mange får seg et sjokk
Forbløffende
- Frykter du at misligholdet kommer fremover, fordi det alltid er forsinkelser ved sånne kriser?
- Foreløpig ser det greit ut med forbløffende få konkurser, og nei, jeg gjør ikke det. Vi er mye tettere på kundene i denne runden enn vi var i vår, men vi ser at sakene er blitt mer komplekse, og at kundene har mindre å tære på.
- Men noen må kanskje redusere forbruket, kvitte seg med campingvognen eller selge bilen, og så handler det om hvor lenge de tror de er ute av arbeid. Noen mister jobben som følge av konkurs og må bytte av arbeidsgiver, for andre handler det om en omstilling for bare en periode.
30 prosent svarer i Norstat-undersøkelsen at de har fått bedre råd i 2020, 30 prosent uendret, men fire av ti har fått dårligere råd. Mange har fått støtte, og mange har strukket seg langt for å klare seg i den situasjonen som er nå.
Dialog
- Hvordan arbeider dere med de som sliter med å betjene lånene som de skal?
- Vi har et eget team som ser på søknadene, og så er det i noen tilfeller en rådgiver som setter seg ned med kundene.
Det har nå i høst vært en dobling av antall Nordea-kunder som er innvilget avdragsfrihet sammenliknet med en normalsituasjon. Men Marjamaa sier antallet på 3500 fortsatt er på et lavt nivå. Nordea har mange hundretusen personmarkedskunder.
- Vi gir avdragsfrihet på enten tre eller seks måneder og fornyer for de som har hatt det tidligere. Men vi ser en ny gruppe som ikke har hatt særlige problemer og må ha avdragsfrihet for første gang. Det er de som har mistet jobben eller blitt permittert.
Må ta ned forbruket
- Dette er låntakere som har tært på sine reserver og derfor må se på forbruket for å få endene til å møtes.
Hun lover at det blir ingen justeringer i kredittpolicyen deres neste år. Nordea-sjefen sier de hadde et større handlingsrom i vår, da unntakskvoten ble justert opp av myndighetene, slik at de kunne bevilge avdragsfrihet raskt uten dokumentasjon. Det er nå justert igjen.
Marjamaa trekker frem at de som har havnet i en litt mer krevende situasjon, arbeider blant annet innenfor reiselivs- og hotellnæringen. Drosjenæringen har også slitt i løpet av høsten, som følge av mindre uteliv og avlyste julebord.
- Og så har vi sykepleiere som har kunnet ta vakter på flere institusjoner tidligere, men som nå kun kan jobbe ett sted som følge av smittesituasjonen. De mister dermed inntekt.
Enorme besparelser
- På den andre siden har vi de som nyter godt av at renten har falt. Totalt sett bruker vi mindre penger, våre makroøkonomer har sagt at koronapandemien har medført at befolkningen har spart 100-150 milliarder kroner. Antydningen er at det kan bli en kjøpefest til sommeren neste år, sier Nordea-direktøren.
Selv om det ligger an til økte renter fremover, er det kun 5 prosent av lånekundene i Nordea som har valgt å binde renten. Til tross for det nye rentesignalene fra Norges Bank tror ikke Marjamaa på noen særlig økning.
- Nei, her er det veldig lite aktivitet. Og vi har heller ikke sett noen særlig økning i antallet som nedbetale ekstraordinært på gjelden.
Fortsatt prisvekst
Nordea har støttet en normalisering av boliglånsforskriften, men gikk imot innstrammingsforslaget, fra Finanstilsynet. Tilsynet ønsket blant annet å redusere maksimal gjeldsgrad fra 5 til 4,5 ganger inntektene.
- Vi tror ikke alt er tatt ut av prisvekst i boligmarkedet og spår noe prisvekst nesten år, men mot slutten av året vil den flate noe ut.
- Så alt i alt, er du optimist for neste år?
- Ja, vi er optimistiske. Det er kommet såpass solide signaler om vaksineprogrammet, slik at potensielt kan en stor andel av befolkningen være vaksinert innen mai. I så fall kan vi få et vendepunkt i pandemien til sommeren og brukbart fart på økonomien igjen, svarer Marjamaa.
- Men noen vil stå igjen og må omstille seg,
Nordea tror sosialiseringen i 2021 vil øke, som betyr flere på konserter, mer uteliv, og til en viss grad flere som reiser.
- Men det tar nok lengre tid for bedriftene, fordi de har sett gevinstene ved å avholde møter via Teams. Her blir det nok mer varige endringer, spår Marjamaa.