Handelsbanken Capital Markets er ute med sin seneste konjunkturrapport, dagen før Norges Banks viktige rentemøte. Det er lite lystig lesning for både husholdninger og bedrifter. Synderen er inflasjonen - prisveksten. Den er altfor høy.

–Hovedbudskapet i rapporten er at vi tar prioriteringene til sentralbankene på alvor: De ønsker å sette renten såpass høyt at den rammer aktiviteten, slik at de kan få inflasjonspresset ned.

– Det er det som er hensikten. Også Norges Bank prioriterer klart å dempe inflasjonspresset, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets til Nettavisen. Han viser blant annet til Norges Banks utspill om «behov for markert høyere rente i norsk økonomi.»

Les også: Dramatisk økning i forespørsler fra boliglånskunder

Havnet bakpå

Hov mener sentralbankene har havnet bakpå med renteøkningene, noe vi ikke minst så i Sverige tirsdag. Riksbanken hevet styringsrenten med et helt prosentpoeng til 1,75 prosent. Det er på nivå med den norske renten, før torsdagens økning.

– Vi tror at Norges Bank vil heve med nye 0,50 prosentenheter denne uken og fortsette å varsle renten ytterligere oppover. Arbeidsledigheten vil begynne å stige jevnt og trutt her hjemme. Det er en ønsket politikk, selv om Norges Bank vil si det på en mer diplomatisk måte, sier sjeføkonomen.

Det er for nervøse låntakere dessverre enda et stykke igjen til selve rentetoppen er nådd. Handelsbankens eksperter tror styringsrenten settes videre opp til 2,75 prosent innen utgangen av dette året.

Stavrum: Svartmaler norsk økonomi for å komme seg unna valgløfter og forventninger

Opp til 3,25 prosent

Deretter ser de for seg en videre oppgang til 3,25 prosent innen sommeren neste år, altså en økning med ytterligere 1,5 prosentpoeng fra dagens nivåer. Renten skal settes opp så lenge prisene stiger mer enn målet på to prosent og det er stort press i økonomien.

Får Handelsbanken rett, vil en typisk boliglånsrente om et år ligge på 4,50-4,75 prosent.

Hov venter at sentralbankene vil skynde seg med å få renten opp til nivåer som strammer inn i økonomien. Det er ikke godt nytt for Norge og en av de viktige grunnene til at Handelsbanken venter resesjon fremover.

Rent teknisk defineres resesjon som fall i verdiskapningen (BNP) i minimum to kvartaler på rad. Statistisk sentralbyrå (SSB) var nylig ute med sin kvartalsvise analyse av økonomien. Det er forskjeller i rapportene. En av titlene i Handelsbankens rapport er «Hard vinter for husholdningene».

Mer negative

– Vi er mer negative. De bruker etter det jeg kan se uttrykk som «sannsynlighet for resesjon» med henvisning til USA og eurosonen. Men vi anslår resesjon i begge tilfeller, og vi gjør det samme her hjemme.

– SSB skriver om en moderat lavkonjunktur i Norge, men har ikke resesjon i sine prognoser. Vi tror også at Norges Bank, til tross for en markert svekkelse av vekstutsiktene, vil fortsette å heve renten til et høyere nivå enn anslått av SSB, sier Hov.

SSB tror Norges Bank nøyer seg med en rentetopp på 2,75 prosent, men så fire rentekutt fra slutten av 2023 og utover i 2024. Styringsrenten kommer da ned igjen til normale 1,75 prosent.

Les også: Bedriftssjef om strømstøtteordningen: – Det er blodfattig

Klart forverret

Inntil videre skinner solen på norsk økonomi. Handelsbanken skriver at norsk økonomi nå kjennetegnes av lav arbeidsledighet og høy yrkesdeltagelse. Andelen som er i jobb, er på lavere nivåer enn når det går veldig bra for norsk økonomi. Men, Handelsbanken advarer mot at vekstutsiktene er klart forverret.

Kombinasjonen av høy inflasjon og stadig stigende renter vil trolig føre til et fall i forbruket fremover. Nedgangen kan allerede ha startet. Det kan dra økonomien med seg. Arbeidsledigheten ventes å stige gjennom hele prognoseperioden, ut 2024.

Det internasjonale bakteppet er at prisoppgangen er blitt stadig bredere. Mye tyder ifølge Handelsbanken på at det er økende risiko for at inflasjonen biter seg fast. Dette får de store sentralbankene til å opptre mer aggressivt, det vil si enda kraftigere renteøkninger.

Urokkelig vilje

«Viljen til å «knuse» inflasjonen virker urokkelig. Dette går klart på bekostning av veksten fremover, og vi ser nå for oss resesjon blant flere av Norges handelspartnere», er den negative meldingen.

Rapporten er likevel ikke uten lyspunkter. Lønningene i år vil i gjennomsnitt være fire prosent høyere enn i fjor. Lønnsfesten øker i 2023 til 4,5 prosent, for så å falle til 3,8 prosent i 2024 (årsgjennomsnitt).

Ola og Kari Nordmann får nedgang i kjøpekraften i år, men prisveksten spås falle til 3,7 prosent neste år og normale to prosent i 2024. Det ligger derfor an til en solid reallønnsvekst de to nærmeste årene.

Intet boligkrakk

Nordea Markets spådde nylig nærmest et krakk i boligmarkedet, ikke minst som følge av høyere renter. Så negative er ikke ekspertene i Handelsbanken.

De ser for seg et et fall i boligprisene på tre prosent neste år, regnet som årsgjennomsnitt. Boligprisene kan falle med ytterligere to prosent i 2024. Fallet dempes som følge av økt kjøpekraft neste år. I tillegg er tilbudet av boliger fortsatt lavt, så Handelsbanken er langt unna å spå et krakk.

Handelsbankens eksperter venter at veksten i fastlandsøkonomien i år blir pene 2,9 prosent, godt over den langsiktige veksttakten. Men, veksten spås til beskjedne 0,7 prosent neste år og 1,3 prosent i 2024. Forbruksveksten de to nærmeste årene strupes til de samme nivåene.

En registrert arbeidsledighet i år på 1,8 prosent stiger til noe over to prosent i 2023 og 2024. Det er fortsatt en historisk lav ledighet.