STAVANGER (Nettavisen Økonomi:) Mens det i 1960-årene var mer enn 1100 samvirkelag i Norge, finnes det i dag «bare» 76 samvirkelag i landet i dag. Disse driver omsetning av dagligvarer og andre varetyper, og har vært samlet under Coop siden 2000.

Samvirkelagene, som til sammen har rundt 1,7 millioner medlemmer, betaler årlig ut mye av overskuddene tilbake til medlemmene sine.

Men det er stor forskjell på hvor mye du får tilbake, avhengig av hvilket samvirkelag du som forbruker er medeier i. Fra Madla Handelslag, som har vært en del av nærmiljøet på Madla i Stavanger siden 1907, får medlemmene årlig tilbake et kjøpeutbytte på 4 prosent.

- Ja, jeg er medlem. Jeg bor faktisk ikke på Madla, men kjører forbi her på vei til og fra jobb hver dag. 4 prosent er et godt utbytte, og jeg er her flere ganger i uken, sier Lars Kjetil Thu (54).

Thu får langt mer igjen for handelen enn Aud Vignes (74), som er medlem av samvirkelaget på Finnøy. Vignes og de andre medlemmene får et kjøpeutbytte på 1 prosent.

Det får også en lang rekke andre Coop-kunder, inkludert alle medlemmene av Coop Øst, der blant annet Oslo inngår.

- De prosentene er viktige, men jeg forventer ikke å få 4 prosent her ute på Finnøy. Jeg fortsetter å handle her selv om jeg kunne fått 3 prosent et annet sted. Da måtte jeg betalt mer i drivstoff og bompenger, så det hadde ikke gått opp, sier Vignes.

Les mer: Extra går til bleiekrig mot Kiwi: Nå slår de kraftig tilbake

Fire ganger mer igjen på Madla

I snitt bruker en kjernefamilie med to voksne og to barn 8.720 kroner i måneden på dagligvarehandel, ifølge Statens institutt for forbruksforsknings (SIFO) referansebudsjett for 2019.

For en familie som handler dagligvarene sine på Madla Handelslag, betyr det et kjøpeutbytte på 4.185 kroner i året. En familie som bruker tilsvarende sum i måneden på Coop Finnøy, vil kun få kjøpeutbytte på 1.046 kroner i året.

Men hvorfor er størrelsen på kjøpeutbyttene som de ulike samvirkelagene betaler ut så forskjellig? Ifølge Coops kommunikasjonssjef Harald Kristiansen går overskuddet til samvirkelagene både til å skape og ta vare på butikkene, samt utbetaling av utbytte til kundene.

- Nivået på kjøpeutbyttet avhenger av økonomien til det enkelte samvirkelag og besluttes av tillitsvalgte som er valgt av medeierne. Dette er årsaken til at nivået varierer rundt om i landet, sier Kristiansen.

- Hva kjennetegner samvirkelag med høy utbytteprosent?

- Det er ingen tydelige kjennetegn. Det kan være et lite samvirkelag med én eller to butikker med lavt investeringbehov og som derfor skaper overskudd som gir grunnlag for større utbytte. På den andre skalaen kan det være store samvirkelag som har gode finansinntekter eller som driver med aktiviteter utenfor ren butikkdrift som gir god tilleggsavkastning, og som dermed gir grunnlag for økt utbytte, sier Kristiansen.

Les mer: Pristest: 1 av 3 «tilbud» er billigere hos lavpriskjedene

Lever godt med ulikt kjøpeutbytte

I 2019 betalte Coop ut kjøpeutbytte på over en milliard kroner. Hverken Vignes på Finnøy eller Thu på Madla har noen spesifikke innvendinger på at ulike samvirkelag betaler ut ulike kjøpeutbytter. Det er i tråd med Coops erfaringer, ifølge Kristiansen.

- De som kjenner litt til organisasjonen synes det er helt greit, og det er de tillitsvalgte som setter utbytteprosenten ut fra lagets økonomi, sier Coops Kristiansen.

Tabellen under viser stor spredning mellom de ulike samvirkelagene. Mens godt over halvparten av samvirkelagene har en utbytteprosent på 1 prosent, har kun to av lagene utbytteprosent på 4 prosent - Madla Handelslag og Coop Svalbard.

Se oversikten over utbytteprosenten til alle samvirkelagene i Norge her:

Les mer: Tine etter en uke med rømmebeger av papp: - Dette er syretesten

Les også: Normal knuser billigkjedene i pristest