Saken er oppdatert med ulike kommentarer.
KVADRATUREN (Nettavisen): Regjeringen kommer tirsdag med sitt forslag om grunnrenteskatt for havbruksnæringen.
Og i forslaget har regjeringen redusert skattesatsen til 35 prosent. Bunnfradraget for en avgift settes til 70 millioner kroner, hensikten er at bare de store selskapene skal betale skatt. Dette fradraget er marginalt økt fra det opprinnelige forslaget.
– Vi betaler mye skatt.
Se videointervju med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) her:
Lyttet til innspill
– Selv om grunnmodellen ligger fast, har vi lyttet til innspill fra høringsrunden. Vi har særlig lagt vekt på at ordningen skal sikre fortsatt vekst, samtidig som en andel av grunnrenten i havbruksnæringen skal gå til fellesskapet, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.
Han håper nå på et bredt politisk forlik om forslaget i Stortinget. Den samlede skatten for næringen blir nå 57 prosent for den delen av virksomheten som rammes av grunnrentebeskatning.
Støre mener vi i Norge har en lang tradisjon for at verdier som skapes med felles naturressurser, kommer fellesskapet til gode. Tilgang til felles naturressurser gjør at inntjeningen i denne næringen er særlig høy. Tiden er derfor moden for å innføre grunnrenteskatt for havbruksnæringen, sier Støre.
Aksjemarkedet var ikke like begeistret rett etter børsåpning. SalMar-aksjen var ned godt over 3 prosent like etter børsåpning (se grafen under), men har hentet seg noe inn igjen og er ved 10-tiden opp 0,9 prosent, men er rett før kl 12 ned over 3 prosent igjen.
Lerøy Seafood Group og Mowi, der John Fredriksen er storeier, er ned under 1 prosent. Det er SalMar-eierne med far og sønn Witzøe, som blør mest av oppdrettseierne.
SalMar deler ut 2,6 milliarder til eierne
SV: Skritt i feil retning
Regjeringspartiene drømmer om et bredt forlik på Stortinget for en grunnrenteskatt på havbruk. Budsjettpartner SV er ikke begeistret for opplegget.
– Vi skal nå se på helheten i forslaget fra regjeringa, men vi er urolig for at summen av endringene i for stor grad går i favør av eierne. Vi frykter blant annet at det blir for lett for de store eierne å organisere seg vekk fra grunnrenteskatten, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski.
Hun understreker at det har vært viktig for hennes parti å gjøre skatten mer miljøvennlig og omfordelende.
– Det regjeringen her foreslår er dessverre skritt i feil retning.
Kald Høyre-skulder
Heller ikke opposisjonens største parti Høyre virker særlig interessert i opplegget fra regjeringen.
– Dette er ikke godt nok. De har ikke lyttet godt nok til de innspillene som har kommet, sier Høyres finanspolitiske talsperson Helge Orten.
– Hvis det skal være grunnlag for et bredt forlik så mener jeg Stortinget må ta grep og kreve at flere modeller utredes, særlig forslaget om inntektsgradert produksjonsavgift, sier han.
Orten tror mange er skuffet av forslaget.
– Både kystsamfunnene og næringen selv. Hele prosessen har vært svært uryddig og bidrar ikke til å skape ro og forutsigbarhet, men økt politisk risiko for å investere i Norge.
Bortkastet
Noe støtte fra MDG kan han derimot ikke med.
– Dette er en bortkastet mulighet. Verken Støre eller Vedum sa et eneste ord om hvilke enorme miljø- og dyrevelferdsproblemer oppdrettsnæringen har. At regjeringen ikke bruker denne muligheten til å løse næringens problemer er fantasiløst og uansvarlig, sier næringspolitisk talsmann Rasmus Hansson i MDG i en kommentar.
Høyre mener det ikke er grunnlag for noe bredt forlik i Stortinget om skatten,
Regjeringen foreslår nå at vertskommunene skal sitte igjen med mer. Forslaget fra høringsnotatet om en naturressursskatt videreføres ikke.
Det er derfor et ris bak speilet for næringen. De økte inntektene til kommunene skjer ved at produksjonsavgiften økes betydelig til 90 øre per kilo. Økningen gjelder fra 1. juli 2023. Kommunesektorens andel av auksjonsinntektene mv. økes fra 40 til 55 prosent.
Produksjonsavgiften på 90 øre per kilo er lavere enn summen av produksjonsavgift og naturressursskatt i høringsforslaget (112 øre per kilo). Fylkesandelen i Havbruksfondet økes fra 12,5 til 20 prosent. Men det justerte forslaget mottas ikke med jubel fra næringen.
– Forslaget om grunnrenteskatt som i dag ble lagt frem viser at regjeringen har hatt null intensjon om å lytte til næringen og kystens befolkning, sier administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Holmøy Eriksson, til NRK.
Grunnrenteskatt
Grunnrenteskatt på laks ble varslet av Regjerningen da de la fram statsbudsjettet sist høst. Skatten begrunnes med at lakseoppdretterne får bruke norske hav og fjorder til å oppdrette laks. Siden dette er våre felles ressurser, argumenteres det med at den svært lønnsomme laksenæringen skal dele noe av overskuddet med fellesskapet. Også vannkraftprodusenter betaler grunnrenteskatt med begrunnelse i at de bruker vår felles natur i produksjonen.
Får minst halvparten
– Det har vært helt sentralt å sikre at vertskommunene skal sitte igjen med mer inntekter, som de kan bruke på skole, eldreomsorg og andre viktige velferdstjenester for innbyggerne sine. Minst halvparten av inntektene som kommer inn, skal tilbake til kommunesektoren, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i pressemeldingen..
– Det er et mål for oss at de som stiller fjordene til disposisjon for oppdrettere, kommer bedre ut enn de gjør med dagens ordning, tilføyer han.
Vedum sa på en pressekonferanse at det er viktig at skatten følger lønnsomheten i næringen.
– Vi følger en stolt norsk tradisjon. Dette er en skatt som er veldig investeringsvennlig, sa Vedum på pressekonferansen om innføringen av den nye skatten.. Han viste da til fradragene.
God sak
På spørsmål fra Nettavisen om han mener dette er en god sak for Senterpartiet foran høstens kommunevalg svarte SP-lederen:
– Ja, det mener jeg. Denne skatten skal gå med til å finansiere sykehus, politi og forsvar.
Det blir fradrag med den nye skatten, men det gis ikke fradrag for verdien av matfisktillatelser. Derimot gis det et sjablongfradrag i inntekt for tillatelser kjøpt på auksjon i 2018/2020 og tildelt ved fastpris i 2020. Dette fradraget settes til 40 prosent av innbetalt vederlag til staten fordelt over fem år.
Regjeringen foreslo i september i fjor en grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen på 40 prosent i tillegg til selskapsskatten på 22 prosent. Skatten skal gjelde produksjonen i mærene, ikke videreforedling på land. Finansminister Vedum var i november krystallklar på at oppdrettsskatten blir innført.
Spetalen reagerer etter kroneras: – Synet på Norge blir farlig
Uavhengig prisråd
For at det skal fastsettes en rett inntekt, opprettes et uavhengig prisråd. Rådet får oppgaven med å fastsette markedsverdier ved merdkanten for laks, ørret og regnbueørret fra 2024.
Men motstanden har vært stor, og det har gått rykter om at skattesatsen ville senkes, at regjeringen har lyttet til innspillene. Reduksjonen ble altså minimal.
Men noen stor tverrpolitisk enighet om skatten på tvers av blokkene er det absolutt ikke. Høyre gikk på sitt landsmøte i helgen imot en grunnrenteskatt for laksenæringen og foreslo i stedet å øke produksjonsavgiften. Den er i dag på 0,56 kroner per kilo, opp fra 0,405 kroner i fjor. Nå blir altså avgiften på 90 per kilo.
110 mister jobben - skylder på grunnrenteskatten
Internt opprør
Den foreslåtte lakseskatten har også skapt et internt opprør i de to regjeringspartiene. Hele 78 kystkommuner var i sitt høringssvar svært bekymret for den foreslåtte skatten.
Senterparti-ordfører Peter Talseth i Alstahaug kommune mente i januar at forslaget er alvorlig for Ap og Sp lokalt frem mot høstens kommunevalg.
SalMar-sjefen angriper lakseskatten
– Jeg syns det er synd. Senterpartiet har en veldig god distriktsprofil, så at vi har havnet i dette uføret her, det beklager jeg, sa Talseth til Nettavisen for drøye to måneder siden.
Oppdrettsnæringen har ikke overraskende gått hardt ut mot den foreslåtte grunnrenteskatten. Bransjen har truet med både permitteringer og ikke minst utsettelse av investeringer i milliardklassen.
Salmar: Skatten bør knertes
Den norske sjømatgiganten Salmar, som ved børsåpning tok en alvorlig trøkk etter forslaget fra regjeringen, skriver i en børsmelding av de mener regjeringens forslag hviler på sviktende premisser.
«Derfor bør grunnrenteskatten på havbruk i Norge legges permanent til side», heter det i meldingen.