Fredag 8. april kom Støre-regjeringens tillegg til den nye energimeldingen - og med den nye løfter om satsing på fornybar kraft:

– Det viktigste budskapet er at vi trenger et krafttak for fornybar kraft. Vi må i Norge få fram mye mer fornybar kraft, og det er en europeisk oppgave, sa statsminister Jonas Gahr Støre under fremleggingen.

Støre-regjeringen vil «legge til rette for en storstilt utbygging av havvind i Norge», står det i meldingen. Ordet «havvind» er nevnt 85 ganger i dokumentet.

Likevel møter regjeringen tung kritikk. Støre-regjeringens ambisjoner er stusselige, synes Knut Kroepelien i Energi Norge:

- Skal vi unngå subsidier, må vi bygge ut mye mer og vi må bygge slik at vi kan eksportere. Vi får ikke med investorer på noe så smått som dette, sier han til Nettavisen.

- Vi blir en miniputt

Regjeringen Støre har nedskalert de første planene 3000 til 1500 megawatt (1,5 GW), og totalt ligger nå 4,5 GW i de konkrete planene. Det tilsvarer om lag 40 terawattimer årlig når produksjonen er i full drift i 2040.

Sverige, Tyskland og Storbritannia har hver for seg ambisjoner om bortimot det tidobbelte, påpeker Kroepelien.

Britene, for eksempel, skal bygge ut 50 gigawatt innen 2030, ifølge BBC.

– Det er bra at tildeling av arealer kommer i gang, men Norge risikerer fortsatt å bli en miniputt sammenliknet med våre naboland. Det vil verken gavne norsk fastlandsindustri eller fornybarnæringen, sier Kroepelien.

likhet med LO, NHO og en rekke industrirepresentanter mener Kroepelien at en en langt mer omfattende utbygging må til:

- Vi har sett for oss en utbygging tilsvarende rundt 2-3 gigawatt (GW) per år gjennom 2030-2040-tallet. Da kan vi nå 40-60 GW i 2050, som tilsvarer en samlet havvindproduksjon på norsk sokkel på 160-300 terawattimer i 2050, sier Kroepelien til Nettavisen.

Norges totale kapasitet for kraftproduksjon i 2022 er til sammenlikning på rundt 150 terawattimer.

Les også: Europa vil kutte Putin-gass: - Da må vi fyre med kull og dieselaggretater

- Overrasket

Heller ikke fossilbransjens interesseorganisasjon Norsk Olje og Gass er imponert:

- Vi er overrasket over at regjeringen ikke har et høyere og mer konkret ambisjonsnivå for havvind. Flere land rundt oss tallfester nå mål for sin havvindsatsing, og regjeringen burde ha brukt anledningen til å sette et høyt ambisjonsnivå for å få den storstilte industrisatsingen på havvind som Norge og industrien nå trenger, sier administrerende direktør Hildegunn T. Blindheim.

Blindheim har tidligere vært klar på at en havvind-satsing må åpne for hybridkabler, slik at eksport blir mulig. Regjeringen ønsker enn så lenge å holde kraften i Norge:

– En samlet havvindnæring har vært tydelig på at det er kun et hybridnett som vil sikre utbygging i industriell skala uten behov for offentlig støtte, noe en kabel kun til det norske fastlandet vil kreve. En radial vil kunne legge til rette for et prosjekt, og ikke bygge en industri. Vi er derfor overrasket over at regjeringen ikke har valgt å lytte til industrien, sier Norsk olje og gass-sjefen.

Les også: Ut mot Støres havvind-planer: - Industripolitisk mageplask

Regjeringen legger i sitt tillegg til energimeldingen vekt på at prosjektene skal utredes grundig. Et sentralt tema er om vindkraftproduksjon til havs skal eller ikke skal tilknyttes det europeiske energimarkedet, gjennom såkalte hybridkabler:

«En tilknytning bare til Norge vil øke det norske kraftoverskuddet, og er isolert sett en bidragsyter til lavere nasjonale kraftpriser. For at flytende havvind skal bli lønnsomt er det behov for teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner», skriver regjeringen.

Den første satsingen skal utelukkende gå til hjemmemarkedet.

«Av hensyn til framdrift i arbeidet med å realisere havvind i Norge og behovet for å øke kraftproduksjonen i det norske kraftsystemet legges det til rette for at deler av kapasiteten i Sørlige Nordsjø II skal tilknyttes Sør-Norge. Regjeringen legger derfor opp til at det første prosjektet på Sørlige Nordsjø II, med en kapasitet på 1500 MW, bare skal knyttes til Norge.»

Prosjektet er redusert fra 3000 til 1500 MW.

Les også: Utenlandsk toppsjef latterliggjør regjeringens satsing: – Brussel er overasket over Norge

- Bare da blir det lønnsomt

Begge interesseorganisasjonene er positive til raskere og mer effektive konsesjonsprosesser, men Kroepelien frykter at man nå skal utrede så mye at viktig tid går tapt på veien.

For investorer skal satse og havvind skal bli lønnsomt, må ambisjonsnivået tidobles, mener han:

- For at utbygging av bunnfast havvind skal bli bedriftsøkonomisk lønnsomt trenger vi stordriftsskala og kraftutveksling. Skal vi unngå subsidier, må det være mulig å selge kraften dit den er mest verdt.

Spørsmålet om enda mer krafteksport har skapt heftig politisk debatt - mange har tatt til orde for at krafteksporten må bremses, og regjeringen har i Hurdalsplattformen satt en stopper for nye utenlandskabler.

- Er det ikke rimelig etter denne strømpriskrisen at vi prioriterer å få mer kraft inn som er forbeholdt hjemmemarkedet?

- Hvis vi kan bygge stort og lønnsomt får vi netto kraftflyt til Norge, ikke netto eksport. Vi tar til etterretning at vi har startet med en forbindelse rett til Norge, og det er OK. Samtidig må man signalisere at vi i fasene etter dette vil ha jevn tilgang til nytt areal. Hvis ikke, vil ingen investorer ta i dette fordi det blir for smått.

Les også: MDG raser mot regjeringens nei til utenlandskabler: – Bakstreversk

- Vil trekke prisene ned

Energimeldingen, med regjeringens tillegg, er ikke offensiv nok, synes Kroepelien:

- Det er riktig å bruke tid på å utrede så vel hydrogen som havvind og eksportmuligheter for elektrifisering. Men meldingen inneholder svært lite operativ politikk, sier Kroepelien, som mener økt utbygging er helt nødvendig:

- Regningen går ikke opp uten en ny fornybar-industri. Selv de mest optimistiske beregningen tilsier havvind-produksjon før 2030, men det bør heller ikke ta mer enn 8 år.

Ifølge Energi Norge-direktøren vil havvind gi bedre balanse i kraftmarkedet:

- Vi er i den unike posisjonen at vi har vannkraft som i stor grad er magasinert. Havvind sammen med vannkraften blir en fantastisk kombinasjon. Vi er et av få land som kan unytte billig havvind. Vi kan oppnå både god lønnsomhet og bedre balanse ved å veksle på å eksportere vind og vann og magasinere vannet.

NVE har fått i oppdrag til 1. oktober å utrede konsekvenser for strømprisene av havvind-utbygging. Ifølge Kroepelien er det ventelig at prisene vil svinge mer.

En Statnett-rapport fra slutten av mars peker på små konsekvenser for prisene i Norge.:

- Økt kraftforbruk i Norge uten en tilsvarende økning i kraftproduksjonen vil medføre økte kraftpriser. Det betyr at havvind vil bidra til å trekke prisene ned, skriver Statnett i rapporten.

- Ikke noe hastverk

Partiet Rødt er mot vindkraft både på land og til havs. Sofie Marhaug, andre nestleder i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, frykter nå nye konflikter om havvind, synes ikke det haster med å bygge ut havvind:

- Det er ikke overraskende at kraftbransjen vil ha mer vindkraft. Vi kan ikke bygge ut i så stort monn uten gode kartlegginger. Vi må få klarhet i eventuelle konflikter med fiskeriinteresser. Så det handler om et sterkt føre var-prinsipp. Mens de andre partiene kappes om å bygge ut mest mulig fortest mulig, tror vi at vi ikke helt overskuer konsekvensene ennå.

- Men andre land, som Storbritannia, er i full gang med omfattende utbygging. Har vi ikke litt dårlig tid hvis dette skal bli vår nye olje?

- Først bruker vi jo dette til å forlenge oljealderen ved å elektrifisere sokkelen for å pynte på det norske klimaregnskapet.

Kraftbransjen har hyppig begrunnet behovet for økt fornybarsatsing med et antatt kraftunderskudd om noen når. Slik trenger det ikke å bli, mener Marhaug:

- NVE framskriving viser at det ikke blir noe kraftunderskudd, mens Statnett mener vi kan få et kraftunderskudd på tre terawattimer i 2026. Så staten er ikke enig med seg selv. Hvis Stortinget hadde vedtatt konkrete mål om innsparing i bygg, kunne vi redusert forbruket med ti terawattimer. Vi kunne også redusert med fem terawattimer ved å oppgradere eksisterende vannkraftverk, sier Sofie Marhaug.