De 169 representantene på Stortinget er et yndet objekt for lobbyister. Ikke en krone går gjennom forsamlingen uten at interessegrupper har forsøkt å påvirke utfallet.

Likevel er Stortinget i steinalderen når det gjelder innsyn. Mens andre land fører registre over lobbyvirksomheten, nekter flertallet på Stortinget å vise åpenhet.

Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet ønsker ikke et offentlig register over alle som tråkker ned dørene hos politikerne for å få dem til å stemme slik lobbyistene vil. I praksis nekter de velgerne innsyn i milliard-påvirkningen de er utsatt for.

I Europaparlamentet er et slikt åpenhetsregister en selvfølge: - Siden beslutningene i EU angår millioner av europeiske borgere, må de ble tatt så åpent som mulig, heter det i begrunnelsen for registeret.

Ved utgangen av 2016 var det nær 11.000 registrerte lobbyister i EU. Brüssel er et mekka for lobbyister, men åpenheten gjør også at allmennheten kan sjekke om politikerne er mest opptatt av velgerne sine, eller av interessegruppene som vil påvirke dem.

Det er strutsepolitikk å tro at Norge har mindre lobbyvirksomhet bare fordi vi ikke registrerer den. Det er over 50 år siden vår internasjonalt mest kjente statsviter, Stein Rokkan, formulerte setningen om at «stemmer teller, men ressurser bestemmer».

Poenget er at valgdemokrati er vel og bra, men den skjulte påvirkningen som skjer via interesseorganisasjoner har vel så mye å si.

(I disse dager utgis det for øvrig en bok om Stein Rokkan).

Uansett - forslag om å åpne et lobbyregister er stemt ned av Stortinget seks ganger de siste 18 årene. Begrunnelsene har vært ytterst tvilsomme.

Blant annet ble det hevdet at en slik registreringsordning vil være ressurskrevende (!), skape høyere terskler for å oppsøke politikerne og gjøre «det vanskeligere å motta konfidensiell informasjon og (..) føre til at møter i større grad flyttes ut av departementene og Stortinget».

Det er rene bortforklaringer. Både regjeringsapparatet, departementene og Stortinget bør ha åpne lobbyregistre slik at alle kan se hvem som har forsøkt å påvirke beslutninger.

Prisen for et slikt register er en bagatell.

At åpenhet skulle skremme bort lobbyister, er helt usannsynlig. Tvert imot er det lite og ingenting som tyder på at åpenhet og registrering har skremt lobbyistene bort fra Brüssel eller Washington.

Dersom alle må registrere seg, er det en rammebetingelse alle må forholde seg til.

Sist gang lobbyregister var oppe i Stortinget, var det bare Venstre, SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne som stemte for. Pussig nok siden slike registre er en selvfølge ikke bare i EU, men også på Capitol Hill i USA.

Her kan du lese alle meningsartiklene på Nettavisen: Meninger

Og her er alle leserinnleggene på Nettavisen: Leserbrev

Presidentskapets medlem Abid Q. Rajas forslag var at man anmodet Stortingets presidentskap om å lage en registeringsordning for dem som oppsøker Stortinget på vegne av seg selv eller andre for å påvirke Stortinget i saker som er til behandling.

Blant partiene som stemte mot lobbyregister finner vi også de partiene som får mest pengestøtte fra interesseorganisasjoner - blant dem Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet.

Her kan du lese mer og se hvem som stemte for hemmelighold: Voteringsresultater

Heldigvis er enkelt kommuner mer åpne enn nasjonalforsamlingen. Trondheim innførte lobbyregister i fjor høst, og nå vurderer Bærum å følge etter.

Det er lovende takter og gjør at Stortinget fremstår som bakpå og lukket i forhold til kommunene. Det må være litt pinlig.

Så må det legges til at kontakt med interessegrupper er en selvfølgelig del av arbeidet for departementet, regjeringen og Stortinget. Det gir tilgang til motekspertise og kunnskap om hvor skoen trykker. Det er altså ikke lobbyvirksomhet i seg selv som er noe galt, men mangelen på åpenhet om hvem som faktisk har påvirket beslutningene.

Da lobbyregister ble stemt ned forrige gang, var det tre forslag på bordet:

  • Stortinget bør lage en registreringsordning for dem som oppsøker Stortinget på vegne av seg selv eller andre for å påvirke Stortinget i saker som er under behandling.
  • Stortinget ber regjeringen utarbeide en registreringsordning for dem som oppsøker den politiske ledelsen i departementene eller på Statsministerens kontor på vegne av seg selv eller andre for å påvirke regjeringen i saker som er til behandling.
  • Stortinget ber regjeringen om å utarbeide et register hvor regjeringsmedlemmene og statssekretærene registrerer sine tidligere oppdragsgivere der vedkommende har arbeidet med å fremme politiske eller næringsmessige interesser. Registreringsplikten er avgrenset til oppdragsgivere de to siste årene før tiltredelsen og skal vike for lovbestemt taushetsplikt.

Alle forslagene falt med stort flertall mot. Stortinget og regjeringen ønsker ikke å bli kikket i kortene av velgerne som ga dem makten.

Hvilke interessegrupper støtter partiene økonomisk?

Her er topp 10-listen, og det skulle ikke forbause meg om noen av dem har tatt seg noen turer innom både Stortinget og regjeringen.

Et siste poeng: Lobbyregistre er viktige redskap for statsvitere som ønsker å kartlegge systematisk hvordan den politiske påvirkningen foregår. Det er forstemmende at den norske nasjonalforsamlingen aktivt motarbeider åpenhet, og på den måten undergraver tilliten til at demokratiet fungerer.

PS! Hva mener du? Bør det være åpenhet om hvem som oppsøker Stortinget og regjeringen for å påvirke politiske vedtak og bevilgninger? Skriv et leserinnlegg!