De siste årene har det vært en stor diskusjon om kjedenes egne merkevarer (EMV), og maktkonsentrasjonen i dagligvarebransjen og fordelene som følger med.

Tidlig i mai gikk næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) hardt ut mot dagligvarebransjen. Han la ikke noe i mellom da han talte til dagligvarebransjen på Gamle Logen i Oslo, og Vestre la fram fire konkrete tiltak for bedre konkurranse i dagligvaremarkedet.

Få dager senere ble det kjent at Høyre, SV, Frp, Venstre, KrF, Rødt og MDG hadde kommet til enighet om ny regulering av dagligvarehandelen. De vil innføre krav om at matleverandørene må begrunne hvorfor de gir ulike priser til dagligvarekjedene.

Les også: Slår tilbake mot dagligvarebransjen: – Vi har best oversikt

Tidligere i vår ble det nemlig fremmet tre representantforslag om endringer i dagligvarebransjen, og i tiden etterpå har debatten blusset opp. Disse tre forslagene har blitt debattert mye i vår:

  • Sikre like konkurransevilkår mellom uavhengige merkevarer og EMV, forslag fra Venstres Alfred Jens Bjørlo, André N. Skjelstad og Grunde Almeland.
  • Rettferdige konkurransevilkår i norsk dagligvarehandel, forslag fra SVs Andreas Sjalg Unneland og Torgeir Knag Fylkesnes.
  • Representantforslag om å begrense maktkonsentrasjon i norsk dagligvare, forslag fra SVs Torgeir Knag Fylkesnes.

Kiwi- og Meny-eier Norgesgruppen, Coop og Rema svarte på politikernes forslag i en åpen høring på Stortinget i april.

Næringskomiteen ga nylig sin instilling, basert på de tre forslagene, som var oppe til debatt i Stortinget mandag ettermiddag.

Under voteringen i Stortinget tirsdag ettermiddag ble innstillingen enstemmig vedtatt.

I faktaboksen under kan du lese hvilke vedtak de rådet Stortinget til å gjennomføre, og som nå er vedtatt:

Samtidig ble to av forslagene til Arbeiderpartiet og Senterpartiet vedtatt:

  • Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som bidrar til at matprodusentene får en rettferdig andel av verdiskapinga i verdikjeden for mat. 55 stemte for og 46 stemte mot under voteringen i Stortinget tirsdag.

  • Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan også aktører uten stor kapitaltilgang kan få innpass i dagligvarehandelen. 59 stemte for og 42 stemte mot under voteringen i Stortinget tirsdag.

Fire tiltak

Dette er de fire konkrete tiltakene som næringsdepartementet vil gjøre for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet, som Vestre varslet tidligere i mai:

1. Lyse ut et utredningsoppdrag om kjedenes egne merkevarer (EMV) og vertikal integrasjon. Flere ting vil bli vurdert.

Utvide kjedenes meldeplikt fra produksjonskapasitet til å gjelde leie av produksjonskapasitet. Utrede virkningene EMV har på konkurranse, pris og utvalg. Innføre en egen begrunnelsesplikt på forskjeller i påslag mellom EMV og de uavhengige merkevarene. Gi ett av tilsynene hjemmel til å føre tilsyn på logistikken og bruken av EMV i dagligvaremarkedet.

2. Starte arbeidet med skissen til reguleringer av prisdifferensiering. I dag har vi ikke nok kunnskap om konsekvenser av regulering eller ikke regulering, uttalte Vestre tirsdag.

3. Tilgang til næringslokale. Som nevnt er Vestre bekymret over at det har oppstått klausuler i kontrakter om at konkurrenter ikke skal få etablere seg i samme lokaler. Slike klausuler, som også videreføres ved salg, gjør det vanskelig for nye aktører.

4. Se på terskelen for når dagligvarekjedene og leverandørene anses som dominerende aktører i markedet.

Kan gi dårligere konkurranse

Til Nettavisen uttalte næringsministeren at en utredning om EMV er viktig fordi EMV kan bety at de store aktørene sikrer seg en stadig større kontroll over verdikjeden.

– Det kan føre til en dårligere konkurranse, men vi vet det ikke sikkert. Derfor trenger vi mer kunnskap, sa Vestre.

Mange mener EMV gir mer mangfold, innovasjon og lavere priser, argumenter også Vestre kjenner til.

– Aktørene gir et sammensatt bilde av dette. Vi har hele tiden sagt at premisset for dette er at vi er sterkt bekymret for konkurransen i dagligvaremarkedet og vi mener forbrukerne betaler for mye, sa ministeren.

Vestre opplyste også at de vil starte arbeidet med skissen til eventuelle reguleringer av prisdifferensiering. Han understreket at de i dag ikke har nok kunnskap om konsekvenser av regulering eller ikke regulering av prising i dagligvarebransjen.

Det er godt kjent at Kiwi- og Meny-eier Norgesgruppen får bedre innkjøpsbetingelser fra flere leverandører enn det Coop og Rema gjør.

Et forbud mot prisdifferansiering er ikke veldig aktuelt, sa han etter at han hadde hørt på innspill fra hele bransjen.

– Med den kunnskapen vi har så langt tror jeg ikke et generelt forbud mot prisdifferensiering er veien å gå, men vi skal utrede også dette spørsmålet, og jeg lytter gjerne til flere stemmer. Så tror jeg det finnes andre måter å regulere prisdifferansen på som kan gi positive effekter. Det skal vi se nærmere på, sa han.