– Dette er en stor seier for oss og vil bety at det blir lettere for andre aktører å komme inn i markedet, sier Bjørn Takle Friis, kommunikasjonsdirektør i Coop Norge, til Nettavisen.

Torsdag sendte Næringskomiteen innstillingen sin om stortingsmeldingen om dagligvare og konkurranse, og den skal vedtas i Stortinget i februar.

I innstillingen kom det blant annet fram at Konkurransetilsynet blir bedt om å styrke kontrollen av forskjeller i innkjøpspriser, og gjøre kartlegginger årlig.

Næringskomiteen vil at det skal innføres krav til begrunnelse fra leverandører som opererer med store forskjeller i innkjøpspriser.

Les også: Nye avsløringer om Kiwi og Meny: Har gigantisk fordel mot konkurrentene

Rettet mot Norgesgruppen

Dette kan oppfattes som et tiltak rettet spesielt mot Norgesgruppen, dagligvarekjempen som står bak kjeder som Kiwi, Meny, Joker og Spar, og som har nesten 50 prosent av dagligvaremarkedet.

Les også: Alarm fra NHO: - Norgesgruppen kan nå 50 prosent om fire år

Konkurransetilsynet har i flere omganger vist at det stor skjevhet i hvor mye dagligvareleverandører, som Grandoisa-produsent Orkla og Freia-eier Mondelez, tar betalt overfor Norgesgruppen, sammenliknet med mindre konkurrenter som Rema 1000 og Coop.

Les også: Raser over forskjellsbehandling: Trekker fram Freia og Orkla som to av verstingene

I enkelte tilfeller skal Norgesgruppen ha betalt mer enn 15 prosent mindre for de samme varene, noe som i så fall gir dem i en ekstrem fordel overfor konkurrentene. Det kan dermed gjøre at Norges største dagligvarekonsern blir enda større, mens små dagligvarekjeder har liten eller ingen sjanse til å starte opp som konkurrentene til de store kjedene.

Les også: Konkurransetilsynets rapport: Kiwi og Meny har kjempefordel overfor Rema og Coop

- Hvis leverandørene må dokumentere prisforskjellen, så vil det ikke være mulig å forsvare 15 prosent lavere pris til Norgesgruppen. Det blir også lettere for Bunnpris, Iceland og andre små aktører å få samme betingelser, så vi er veldig glad for det, sier Friis.

– Jeg vil regne med at de faller Norgesgruppen og de store leverandørene tungt for brystet.

Glade er også Kolonial.no, som er en mye mindre aktør i dagligvaremarkedet enn Coop, Rema og Norgesgruppen:

- Dette er skjellsettende for oss og hele bransjen. Vi har kjempet for dette i mange år, sier Kolonial-sjef Karl Munthe-Kaas til Nettavisen.

Les også: Nå er Kiwi større enn Rema 1000 - er Norges største dagligvarekjede

- Vi er jo avhengige av de store leverandørene, men de har gitt oss et stort påslag i innkjøpspris sammenlignet med Norgesgruppen. Det har vært et enormt problem, forklarer han.

Les også: Stortinget vil legge begrensninger på dagligvarekjedenes egne merkevarer

Viktig for forbrukerne

Mens Senterpartiet-politiker Geir Pollestad sa til Nettavisen at de mener ansvaret ligger hos kjedene, og ikke leverandørene, mener Friis i Coop det motsatte.

- Ansvaret ligger hos leverandørene, og de som nå lar seg herse med eller frivillig gir en aktør bedre betingelser, må nå dokumentere hvorfor de gir 15-20 prosent bedre innkjøpsbetingelser til enkelte, sier han.

Friis mener dette tiltaket er utrolig viktig for konkurransesituasjonen.

- Om vi får bedre innkjøpsbetingelser, kan vi bli mer konkurransedyktige og gi lavere priser til kundene, sier han.

Også Kolonial.no tror det kan påvirke prisene.

- Når de ikke kan ta høyere pris fra de små kjedene, gjør det at vi vil få vesentlig lavere innkjøpsbetingelser, antakeligvis 5-7 prosent i snitt. Da kan vi sette ned prisene til forbrukerne, sier Munthe-Kaas.

- Det gjør det mulig for oss å gå under dagens lavprisnivå, og du får varene ferdig pakket og levert hjem til deg. Og vi har et utvalgt tilsvarende supermarkedene, legger han til.

Les også: Nye avsløringer om Kiwi og Meny: Har gigantisk fordel mot konkurrentene

Kan gi mer variasjon i butikkhyllene

Om Konkurransetilsynet etterlever kravene Næringskomiteen vil stille dem, vil det ikke bare være stordriftsfordeler når leverandørene skal bestemme innkjøpsbetingelser.

- Lojalitet, kampanjetrykk og andel i egen kjede ut fra størrelse blir viktig, og de belønningene må begynne å fungere, sier Friis.

Det er ikke bare lavere priser dette tiltaket kan føre til.

- Mindre leverandører vil nok ha lettere for å få hylleplass hos flere kjeder, sier Friis.

Det vil derfor være lettere for andre dagligvarekjeder å prøve seg i markedet.

- Det er en jubeldag for både oss og andre mindre aktører å prøve seg i markedet, sier han.

- Tøffere konkurranse

Administrerende direktør Trond Bentestuen i Rema 1000 Norge sier at et vedtak på Næringskomiteens innstilling, kan føre mye positivt med seg.

- Kjedene kan fortsatt bruke volum og stordriftsfordeler til å gi kundene lavere priser, det vil bli sterkere insentiver til å drive kostnadseffektivt, og konkurransen mellom kjedene vil bli tøffere – til kundens beste, sier han til Nettavisen.

Munthe-Kaas i Kolonial tror også det vil forandre konkurransen mellom kjedene.

- Det er fantastisk for oss og nye kjeder. Dette vil føre til en stor endring i butikklandskapet, og kan åpne for at utenlandske kjeder kan komme inn igjen, sier han, og legger til:

- Hadde et slikt vedtak kommet for ti år siden, hadde Ica kanskje fortsatt vært her.

Både Munthe-Kaas og Bentestuen mener, i likhet med Friis i Coop, at det blir lettere for andre mindre aktører å etablere seg i dagligvaremarkedet.

- Jeg er overbevist om at potensielle nye aktører som vil etablere seg i markedet fikk seg en boost med denne merknaden, så det er god grunn til å håpe på både større mangfold og lavere priser i fremtiden, sier han.

Les også: Skyter ned Frps øl-drøm: – Skadelig politikk

- Bekymret

Norgesgruppen, som eier blant annet Kiwi og Meny, ser derimot helt annerledes på Næringskomiteens innstilling enn konkurrentene.

- Vi er særlig skeptiske til at man ønsker å gripe inn i de frie forhandlingene mellom leverandører og kjeder, sier Stein Rømmerud, konserndirektør for kommunikasjon i Norgesgruppen, til Nettavisen.

I motsetning til konkurrentene tror han ikke et vedtak, som skjerper reglene for ulike innkjøpsbetingelser, vil føre til lavere priser.

- Vi er bekymret for at det blir en overregulering, og dermed utilsiktede konsekvenser i form av høyere matvarepriser, sier han.

Les også: Kun 10 gram skiller disse pakkene, men prisforskjellen er nesten 30 prosent

Rømmerud mener kjedenes forhandlingsrolle er avgjørende for at prisene i butikkene skal være gode for kundene.

- Vi har en viktig rolle med å forhandle effektivt og tøft, for eksempel når leverandørene kommer med prisøkninger, for å tilby de laveste prisene til kundene, sier han.

Han mener det handler om ytelser og motytelser fra begge parter, og mener Norgesgruppen har tatt tøffe forhandlinger og tilbudt gode motytelser til leverandørene.

Styrket håndheving

Næringskomiteen skriver i innstillingen at styrket håndheving av konkurranseloven er et effektivt tiltak for å avdekke atferd som svekker konkurransen, herunder avdekke konkurranseskadelig og ulovlig prisdiskriminering.

«Dagligvaremarkedet har stor betydning for folk flest, og det er viktig at forbrukerne skal få et variert produktutvalg til konkurransedyktige priser», skriver de.

Friis i Coop mener Konkurransetilsynet tidligere har vært for slappe til å håndheve regelverket.

- Dette er et tydelig signal til at Konkurransetilsynet må gjøre jobben sin, og ikke bare gjøre nok en analyse av markedet og dokumentere forskjellene, sier han.

- Det har vært ekstreme marginforskjeller, og Norgesgruppen har i større grad kunnet etablere butikker med gode beliggenheter, fordi de har større marginer til å overby andre i markedet, sier Friis.