MATHALLEN/VULKAN, OSLO (Nettavisen): På pressekonferansen tirsdag varslet Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) en rekke tiltak for å bedre konkurranseforholdene i dagligvarebransjen. Målet med tiltakene er å gjøre det billigere for forbrukerne.
Næringsministeren var dyster i sin beskrivelse av bransjen, som han mener har utfordringer med å opprettholde rettferdig konkurranse mellom aktørene og gi rimelig informasjon til forbrukerne.
– Jeg er bekymret for konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen. Det er for få dominerende aktører, sier Vestre.
Stortinget har forsøkt å gjøre noe med problemene de siste årene, men har i liten grad lykkes.
– Denne gangen er det alvor, lover Vestre.
Skal avdekke usaklige prisforskjeller
Tall fra SSB viser at matvareprisene har gått opp med 12 prosent siste året. Det er den største økningen på 40 år. Regjeringen vil nå forby usaklig prisdiskriminering fra leverandører i dagligvarebransjen og sender to alternative forslag ut til høring.
– Innkjøpspriser har stor betydning for dagligvarekjedenes lønnsomhet og mulighet til å konkurrere hardt mot andre dagligvarekjeder. Dersom noen dagligvarekjeder systematisk og over lengre tid får bedre betingelser enn andre, vil det kunne skade konkurransen. Vi må for all del unngå at forbrukeren sitter igjen med dårligere utvalg og høyere priser enn nødvendig, sier Vestre.
Les også: Kiwi og Coop lover «prislås» etter gigantiske prishopp på Pepsi Max og Grandiosa: – Helt forkastelig
Norsk matgigant vil ha mer utenlandsk konkurranse: – Svært uvanlig
Regjeringen foreslår to forskrifter som i praksis innebærer et forbud mot såkalt usaklig prisdiskriminering, i tillegg til et nytt verktøy for Konkurransetilsynet. De to forskriftsendringene skal sendes på høring.
- Aktører med markedsandel med 40 prosent eller mer i sitt mat- eller drikkemarked, samt en omsetning på over 100 millioner kroner i dette markedet, må kunne dokumentere at prisene de gir til dagligvareaktørene er saklig begrunnet. En saklig grunn kan være at en prisforskjell skyldes forskjeller i produksjons- eller leverandørprisen eller at man totalt sett får mer igjen for salget på grunn av andre motytelser fra kjøper.
- Forbud mot usaklig prisdiskriminering som er egnet til å begrense konkurransen. Konkurransetilsynet skal kunne se på prisavtaler fra ulike leverandør for å se helheten i avtalene som inngås.
- Det foreslås et nytt verktøy for markedsetterforskning for Konkurransetilsynet, slik at de kan undersøke markedet mer grundig. Deretter kan de komme med skreddersydde tiltak for å øke konkurransen. Denne vil bli designet utover vinteren.
Nytt her er at regjeringen definerer hvilke aktører de mener er «dominerende», og derfor har muligheten til å hemme konkurransen ved å selge varer billigere til én av aktørene uten «saklig» grunn.
Les også: Pizza og pålegg opp 40 prosent på ett år: – Ekstremt
Det første forslaget fra regjeringen er altså at disse må begrunne prisforskjeller. Vestre forklarer forslag nummer to slik:
– Det andre alternativet forbyr usaklig prisdiskriminering dersom det begrenser eller er egnet til å begrense konkurransen. I dette forslaget åpnes det for at Konkurransetilsynet kan vurdere flere leverandørers avtaler under ett. Det kan bidra til en mer effektiv håndheving enn dagens regler.
– Hvor blir pengene av?
Vestre bruker et eksempel på ett av problemene i bransjen:
– Det er i praksis umulig for forbrukeren å se at man får fire lefser for det man før fikk fem lefser for, og det synes jeg er teit og en uting av aktørene. De bør være like flinke til å merke nå du får mindre enn økt innhold til samme pris, når de er veldig flinke til å skryte, sier Vestre.
Han kom dog ikke med noe konkret tiltak for å stanse denne praksisen, og nøyet seg med pekefingeren.
Les også: Når løken kommer i strømpe, tar prisen helt av
Vestre understreker at det ikke noe enkelt svar hvor pengene tar veien, og advarer nok en gang at hvis enkelte aktører utnytter dette, hører dette ikke hjemme noe sted.
– Vi har sagt at vi vil ta absolutt alle verktøy i bruk for å bedre konkurransen.
Vestre omtaler forslagene som legger ned forbud mot at leverandørene kan prisdiskriminere butikkjedene som både inngripende og radikale. Men så lenge det er egnet til å begrense konkurransen, må det til, ifølge næringsministeren.
Opposisjonen ga Stortinget marsjordre
Det er Høyre, Venstre, SV, Frp, KrF, Rødt og MDG som i mai kom til en historisk enighet om regulering av dagligvarehandelen.
Opposisjonens forslag kan du lese her:
Her er forslagene til Høyre, SV, Frp, Venstre, KrF, Rødt og MDG
Opposisjonspartiene vil ta grep om dagligvarebransjen, og er enige om disse forslagene:
1. Stortinget ber regjeringen følge opp vedtak 572 (jf. Innst. 185 S (2020–2021) om usaklig forskjell i innkjøpsbetingelser.
2. Stortinget ber regjeringen vurdere å senke terskelen for når aktører i dagligvaremarkedet anses som dominerende.
3. Stortinget ber regjeringen utrede ytterligere konkurransefremmende tiltak og fremme forslag som kan hindre dominerende markedsaktører i dagligvarebransjen i å misbruke sin markedsmakt til å svekke konkurransen og stå i veien for nye innovative aktører. Herunder vurdere former for regulering av prisdifferanser, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2022. Det er viktig at tiltakene som vurderes bidrar til økt konkurranse, mer mangfold, lavere priser til forbrukerne og at det blir enklere for nye aktører å etablere seg i dagligvaremarkedet.
4. Stortinget ber regjeringen sende på høring en midlertidig forskrift i medhold av konkurranseloven § 14 om usaklig prisdiskriminering, og eventuelt andre bestemmelser om usaklig prisdiskriminering. Følgende hensyn bør være en del av høringsutkastet:
a. En operasjonell definisjon av vesentlig markedsmakt
b. En operasjonell definisjon av hva som utgjør en varekategori
c. En operasjonell definisjon av ulike innkjøpsbetingelser
d. At dersom leverandører med vesentlig markedsmakt skal tilby dagligvarekjeder og grossister ulike innkjøpsbetingelser, skal leverandøren kunne begrunne ulikheten saklig. Det vises til vedtak 572 (jf. Innst. 185 S (2020–2021) for definisjon og konsekvenser av forskjeller i innkjøpsbetingelser som ikke kan begrunnes saklig.
Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget innen utgangen av 2022 med resultatene av høringen, og forslag til videre oppfølging. Det bør inngå i høringsgrunnlaget at forskriftene skal evalueres etter 3 år, og at evalueringen skal fremlegges for Stortinget.
5. Stortinget ber regjeringen utarbeide et regelverk som pålegger kjedene en felles merkeordning for EMV, med kjedenavn, produsent og produktets opprinnelsesland, slik at forbrukerne kan gjøre opplyste valg.
6. Stortinget ber regjeringen om å utrede og fremme sak til Stortinget på egnet måte om virkningene av vertikal integrasjon og EMV har på konkurransesituasjonen, prisene og utvalget. En slik sak må omfatte mulig utvidelse av kjedenes meldeplikt til Konkurransetilsynet til å omfatte kjøp eller leie av produksjonskapasitet, en begrunnelsesplikt ved forskjeller i påslag mellom EMV og uavhengige merkevarer og en hjemmel for Konkurransetilsynet eller Dagligvaretilsynet for å føre tilsyn med bruken av EMV i dagligvaremarkedet.
7. Stortinget ber regjeringen raskest mulig komme tilbake til Stortinget med en konkret plan for oppfølging av stortingsvedtak nr. 577 og 578 (2020–2021) om vertikal integrasjon og egne merkevarer i dagligvarebransjen
8. Stortinget ber regjeringen om å vurdere hvordan en kan hindre bruken av negative servitutter på næringsareal, som hindrer etablering av nye dagligvareaktører.
9. Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å sikre konkurranse og mer åpenhet innenfor grossist- og distributørleddet i dagligvarehandelen, herunder tilsyn med priskalkylene for distribusjonstjenester.
10. Stortinget ber om at arbeidet har høy prioritet og at Stortinget blir involvert i arbeidet på egnet måte.
Forslaget fra partiene på Stortinget strekker seg flere år tilbake – i forbindelse med at Stortinget tvang frem en undersøkelse om prisdiskriminering i dagligvarebransjen. I mai ga Stortinget regjeringen marsordre om ny forskrift om usaklig prisdiskriminering.
Les også: Dagligvaretoppene stiller i Stortinget: Kan snu hele bransjen opp ned
Slutt på lojalitetsbonuser
Initiativet fra opposisjonen har bidratt til at næringsministeren 10. mai i år varslet fire større tiltak for å sikre bedre maktbalanse i dagligvaremarkedet. Hensikten er å bedre utvalg og lavere priser for forbrukerne. Her der de fire punktene:
- Forby negative servitutter og eksklusive leieavtaler i dagligvaremarkedet. Forslaget hadde høringsfrist 5. oktober.
Forbudet innebærer at dagligvareaktørene ikke lenger kan forby andre å starte butikk på andre eiendommer, for å hindre konkurranse innen et gitt geoografisk område.
I dag skjer det ved at en erklæring tinglyses på eiendommen som hindrer at andre kan åpne butikk i lokalet – såkalte negative servitutter. Det har senere også kommet frem at norske kommuner har støttet praksisen med slike servitutter i leiekontraktene sine.
En opptelling i 2020 fra Konkurransetilsynet viser nærmere 400 negative servitutter som utestenger konkurrenter. Rema, Coop og Norgesgruppen avviser at dette brukes for å begrense konkurransen, men både regjeringen og Konkurransetilsynet er uenig med kjedene.
- Utredning av hvilke konsekvenser egne merkevarer og vertikal integrasjon har for konkurransesituasjonen.
Ett av forslagene som var på høring i mai i år var et forbud mot EMV, butikkenes egne merkevarer. Det kan for eksempel være First Price eller Eldorado som selges i Norgesgruppens butikker.
Forslaget kom opprinnelig fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV).
- Mulighetene for regulering av prisdifferensiering og oppfølging av Stortingets enstemmige vedtak om saklig begrunnelse for forskjeller i innkjøpsbetingelser.
Konkurransetilsynet avdekket i forbindelse med en razzia av Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop at Norgesgruppen har langt bedre innkjøpsbetingelser hos leverandørene enn konkurrentene.
– Det skal ikke være rene lojalitetsbonuser fordi man har blitt glad i hverandre gjennom mange år, sa Kårstein Eidem Løvaas, myndighetskontakt i Reitan Retail, til Nettavisen i september.
Siste punkt på plakaten har også til hensikt å forhindre usunn konkurranse.
- Gi Konkurransetilsynet nye og kraftigere verktøy for å kunne skreddersy tiltak overfor aktører som fører usunn konkurranse i dagligvaremarkedet
– Regjeringen har siden vi tiltrådte gitt tydelige signaler overfor aktørene i dagligvarebransjen om at det må tas grep for å bedre konkurransesituasjonen. På denne måten vil vi bidra til bedre utvalg i butikkene og å gi forbrukerne mer for pengene. Den kraftige veksten i matvareprisene gjør arbeidet med konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen viktigere enn noen gang, sier næringsministeren.