OSLO S (Nettavisen): - Vi lanserer nå en totrinns-rakett for å stramme til i drosjenæringen, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) til Nettavisen i det vi møter ham på den store taxiholdeplassen ved Oslo S.
Liberaliseringen av taxi-næringen har snudd bransjen på hodet. På halvannet år har antall taxiløyver økt fra 8000 til 14.000, og det har kommet flere nye taxiaktører som Yango og Uber.

Vil ha helomvending for omstridt, ny lov: - Det blir ikke taxier igjen
Blant de viktigste endringene Erna Solbergs regjering gjennomførte, var at det ikke lenger var et begrenset antall drosjeløyver, kravet om å være tilknyttet sentral forsvant, en trenger ikke taksameter i bilen - og man trenger ikke engang taklampe som tydelig viser at man kjører taxi.
Spesielt Oslo flommer nå over av forskjellige taxi-aktører som gjerne ikke er gjenkjennelige som taxi annet enn ved et litt uklart offisielt taxinummer skrevet på dørene av bilen.
Strammer til i to omganger
Den etablerte delen av taxinæringen har vært sterke motstandere av det som skjedde, og dagens regjering varslet tidligere i år at de ville stramme til.
Nå er det altså klart at de vil stramme inn i to omganger, både på kort og lang sikt:
- Det sendes nå ut forslag til endringer av drosjereguleringen, som retter seg direkte til løyvehavere, der det strammes betydelig inn med nye krav til alle
- Det settes ned et eget offentlig utvalg som skal se på ytterligere helhetlige endringer av bransjen
- Vi setter ned et offentlig utvalg som skal se hvordan vi kan nå målene i Hurdalsplattformen: Hvordan kan vi innramme dette med antallsbegrensninger, driveplikt og tilknytning til sentral, hvordan dette kan gjøres innenfor rammene av EØS-avtalen. Vi går i gang med krav på kort sikt som går på å stille krav til løyvehavere, der vi også stiller krav om kompetanse, økonomiske garantier, og vi legger inn krav i systemene om at man må ha kjøresedler og alt på plass før man kan registrere seg som taxidriver, det er en strammere innramming av hele bransjen, sier Nygård til Nettavisen.
Dette er endringene
Tiltakene som skal innføres på kort sikt er følgende:
- Krav om fagkompetanse, med bestått eksamen hos Statens Vegvesen
- Løyvehaver må stille økonomisk garanti på 90.000 kroner
- Gebyret for å søke drosjeløyve økes fra 3400 til 3700 kroner
- Taxi må ha taklampe med påskrift TAXI og løyvenummer
- Bilen må være registrert som drosje
- Krav om dokumentasjon av visse vilkår før man får starte opp
- Alle drosjer må ha godkjent, fysisk taksameter
Høringsfristen er seks uker, og det er grunn til å tro at det ikke vil skje store endringer basert på innspillene. Den etablerte taxinæringen har ønsket innstramminger, og Regjeringen har trolig full støtte hos samarbeidspartner SV, som tidligere har vært klar på at de ønsket å stoppe frislippet. Dermed er det mulig at endringene kan tre i kraft allerede til høsten.
Særlig kravet om taksameter har vært omdiskutert, siden de fleste nye taxitjenestene i stedet baserer seg på GPS-sporing.
- Hvorfor er det nødvendig med taksameter?
- Taksameter er en kontrollmekanisme. Den gir god sikkerhet for kunde, og den gir god sikkerhet for samfunnet fordi man får data gjennom den som gir trygghet på hvor mye som er kjørt og hvor mye som er tatt inn, slik at skattemyndighetene har god kontroll over bransjen, sier Nygård.
Ifølge høringsnotatet er det også avdekket til dels store avvik på taksametrene som har blitt kontrollert.
Utvalg skal se på betydelig større endringer
Alle endringene over er noe staten kan gjøre på egenhånd, men samferdselsminister Nygård ønsker å gå lenger. I Hurdalsplattformen slås det blant annet fast at man skal gjeninnføre antallsbegrensning, bekjempe sosial dumping, gjenopprette tilknytningsplikt til drosje og generell driveplikt.
En del av disse tiltakene kan være utfordrende opp mot EØS-avtalen.
- Utvalget skal hjelpe oss med å lage en bærekraftig drosjenæring for fremtiden, slik at vi får gode tjenester både i distriktene og byene våre, og de skal hjelpe oss med å finne innretningen for det som står i Hurdalsplattformen, nemlig hvordan vi kan ha antallsbegrensning på løyver, hvordan vi kan opprettholde sentraltilknytning og driveplikt. Men dette må gjøres på en måte med en god begrunnelse og god innretning som også holder innenfor EØS, sier Nygård.
- ESA sa i en grunngitt uttalelse i 2017, at deler av regelverket var i strid med EØS-avtalen. Vi må sørge for at et eventuelt nytt regelverk ligger innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen, sier samferdselsministeren.
Utvalget vil ledes av Hans Petter Graver, professor ved det Juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Offentlig utvalg om taxibransjens fremtid
Utvalget vil ledes av Hans Petter Graver, professor ved det Juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Øvrige medlemmer er:
Utvalget har et år på sitt arbeid, noe som betyr at videre endringer ligger et stykke inn i fremtiden.
– Den endelige rapporten fra utvalget vil være et viktig grunnlag når vi skal utvikle og gjennomføre helhetlige tiltak for drosjebransjen, sier Nygård.
Abelia: - Må åpne for innovasjon og tjenesteutvikling
Arbeidsgiverorganisasjonen Abelia, som blant annet har deler av den nye taxibransjen på medlemslisten, er bekymret for de nye reglene.
- Først og fremst må vi sette oss inn i hva som er sendt på høring, og hva det konkret betyr. Men de politiske signalene er at man skal begremse fremsveksten av de nye markedet. De nye taxiaktørene tilbyr forbrukere og sjåfører nye muligheter. Forbrukerne får bedre tilbud, mens sjåførene får bedre muligheter til å tjene penger, sier næringspolitisk direktør Nils-Ola Widme til Nettavisen.
- Et eksempel på dette, er Bolk som kombinerer bil og elsparkesykkel, og Uber hvor du kan bestemme om du skal ha en flott limmo eller et billigere alternativ. Denne typen innovasjon har man i resten av markedsøkonomien, og det vil vi også ha i transportbransjen, sier
Han sier de er åpene for at dagens regler ikke er perfekte, og at det kan være fornuftig med noen endringer, men:
- Nye regler må fortsatt åpne for innovasjon og tjenesteutvikling, sier Widme.