Tirsdag kveld mellom 20 og 21 om kvelden vil nordmenn sør for Trøndelag måtte ut med hele 1,35 kroner per kilowattime.

Det viser timeprisene fra spotpris-databasen Nordpool.

- Om sommeren har vi aldri hatt høyere priser, sier Tor Reier Lilleholt, analysesjef i Volue Insight AS.

Ikke siden vinteren 2010/2011 har det vært enkeltdager med høyere priser. Og det er grunn til å tro at prisene vedvarer.

En kombinasjon av værforhold og markedspriser skaper betingelser for strømprisene som er stikk motsatte av for et år siden, da norske strømkunder kunne nyte gratis kilowattimer gjennom hele sommeren.

Les også: Bærum-ordfører tordner mot ny kraftledning: – Rystet over NVE

Lite fornybart og høye CO2-priser

- Det har bygget seg opp over tid. Først en kjølig vinter med lite nedbør, så en sommer med lite nedbør og lite vind. Vi har tæret på ressursene, og hatt lite vind (vindkraft må selges umiddelbart, og bidrar derfor som regel til å presse prisen nedover, red.anm), sier Lilleholt.

I tillegg har det analytikeren kaller alternativprisene, som er prisene på kull og gass i Europa, vært langt høyere.

- Kull og gass har fått tidenes høyeste utslippsavgift, og når det er knapt med fornybar energi i markedet, kommer det mer kull, forklarer Lilleholt.

Da dras alle energiprisene oppover, bemerker analytikeren, som understreker at det likevel er langt igjen til europeiske kraftpriser på sikt. Tallene fra Nordpool viser imidlertid at strømmen i Oslo og Bergen tirsdag kveld vil være like dyr som i Tyskland.

- Det er blitt kjempedyrt å bruke CO2 i EU-markedet nå - alle utslipp er blitt veldig kostbare. Det gjenspeiles også i prisene på diesel og bensin, og dette er egentlig en del av det samme.

Les også: Venter nytt byks i rekordhøye strømpriser til høsten

- Vesentlig dyrere for norske forbrukere

Selv med normale værforhold utover høsten vil strømprisene holde seg høye. De vil stabilisere på et langt høyere nivå enn et år tidligere, etter hvert som høsten kommer og det blir vinter.

- Jeg vil egentlig advare. Markedet tror på normalisering framover, men i mitt hode kan vi få like høye priser - eller langt høyere. Det blir vesentlig dyrere for norske forbrukere. Det kan fort dreie seg om 2.000 kroner mer i måneden for en vanlig husholdning som forbruker 20.000 kilowattimer i året, sier Lilleholt.

Han forutsetter da en normal værutvikling - blir det en tørr høst også, vil prisene bli enda høyere, fastslår Lilleholt. Selv om det er sommer-rekord nå, er som kjent forbruket et helt annet om vinteren, og høye priser da har en helt annen betydning for lommeboka.

Les også: Nye tall bekrefter: Strømmen har aldri vært dyrere

300 prosent dyrere i sør enn i nord

Mens kilowatttime-prisen bikker 1,35 kroner tirsdag kveld, vil den samtidig ligge på mer normale 44 øre i Nord-Norge og Trøndelag.

Her er forklaringen tredelt. Den handler om norske kabler, utenlandske kabler og vær.

Akkurat som biler trenger motorveier for å kjøre fort mellom landsdelene, trenger kraft en transportåre også. Den finnes nesten ikke:

- Det er lite kabler mellom nord og sør og derfor begrensede muligheter for å overføre kraft mellom systemene. Derfor blir prisene så ulike. Nord-Sverige og og Nord-Norge, derimot, har kabler seg i mellom. Så når det er bra med vind i Nord-Sverige, selges gjerne overskudd av dette til Nord-Norge. I år har det dessuten regnet mer i nord enn i sør, fastslår analytikeren.

Les også: Strømsjokk i Midt-Norge: Betaler fire ganger mer enn nordlendingene

I tillegg kommer utenlandsforbindelsene i Sør-Norge, som knytter Oslo, Bergen og Øst-Norge tettere til kraftmarkedet i Europa.

Ifølge Lilleholt drar utenlandskablene prisene oppover nå, mens de i fjor bidro motsatt, på grunn av overskudd av fornybar-energi både i Norge og på kontinentet.

- For ett år siden var det nesten gratis strøm - i akkurat det samme området med akkurat de samme utenlandskablene. Da rant det over og prisene falt til bunns.

- Da må de bygge mer kabler

Det er politiske avgjørelser som bestemmer hvor kabler skal legges. Det er imidlertid uvanlig at det er så ekstreme svingninger i markedet internt i landet som det siste året, understreker Lilleholt.

Han spår at svingninger vil bli enda vanligere etter hvert som mer og mer av markedet skal utgjøres av fornybar energi. Skal man sikre seg mot regionale skjevheter i Norge i fremtiden, må det fysiske endringer til:

- Vi har en flaskehals i nettet, og klarer ikke å flytte nok kraft mellom nord og sør. Vil de jevne ut prisene, må de bygge flere kabler.

REKLAME: - Nå bør du sikre deg fastprisavtale på strøm

- Kutt elavgiften, det hjelper

Ifølge Aslak Øverås, informasjonssjef i Energi Norge, kraftselskapenes interesseorganisasjon, har det vært uvanlig store prisforskjeller mellom nord og sør det siste året:

- Det skyldes begrensninger i overføringskapasiteten nord/sør og over grensen til Sverige, samt hydrologi og temperaturer. Det tar mange år å bygge ut nye motorveier for kraften, og det hviler på politiske beslutninger.

Energi Norge-direktør Knut Kroepelien tok nylig til orde for å avvikle el-avgiften, og ifølge Øverås er også dette et tiltak som kan virke utjevnende:

- I Nord-Troms og Finnmark er det verken el-avgift eller moms for strøm. Så hvis man kutter elavgiften i resten av landet, vil det på sett og vis bidra til en geografisk utjevning av prisene, sier Øverås.