Nettavisen skrev nylig en sak der vi satt fokus på kraftbransjens største problem: Det er enorm motstand mot alle former for lønnsom kraftproduksjon.

Les også: Problemet ingen snakker om: Alle vil ha mer strøm, men all strømproduksjon er hatet

Artikkelen har generert et enormt engasjement, og svært mange har kontaktet oss i etterkant for å spørre om hvorfor Norge ikke har fokusert mer på oppgradering av den vannkraften vi allerede har.

- Hvorfor bytter vi ikke bare ut generatorene? Jeg har lest at det kan gi 60 prosent mer strøm. Da har vi ikke noe problem med for lite strøm. Og hvorfor skjer ikke det? Spør en leser retorisk, med henvisning til at skattesystemet for vannkraft gjør det lite lønnsomt å investere.

Norge har totalt 1667 vannkraftverk som i et normalt år produserer 136 TWh strøm. Hvis en enkel opprusting kunne økt dette med 60 prosent (81 TWh) ville det vært et veldig naturlig første steg. Til sammenligning produserer Norges største vindkraftverk bare 3,6 TWh.

Dette tallet på 60 prosent er helt feil. Hvor det kommer fra, kommer vi tilbake til.

Men hva er potensialet?

NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) har laget en kort og lettlest rapport med nettopp en beregning på hva som er potensialet til vannkraften i Norge. Den bruker tre hovedtall:

• 600 TWh: Teoretisk kapasitet hvis rubbel og bit av vannfall bygges ut.
• 216 TWh: Så mye vannkraft er det økonomisk tenkelig å bygge ut (teknisk-økonomisk).
• 6-8 TWh: «Opprusting og utvidelse» (O/U) av eksisterende vannkraftverk

Det første tallet er et tall som ifølge NVE er helt utenkelig:

- Norges totale teoretiske vannkraftpotensial er over 600 TWh hvis det hadde vært mulig å utnytte hvert eneste vannfall til kraftproduksjon. Men å utnytte dette ville medført dyre utbygginger av mange kontroversielle prosjekter med store miljøkonsekvenser. Noen ville også vært praktisk umulige, skriver NVE.

Det neste tallet på 216 TWh handler om all vannkraft de mener det er praktisk og økonomisk mulig å bygge ut i Norge. Da har man ifølge NVE tatt hensyn til blant annet miljøkonsekvenser og rammebetingelser, som inkluderer det spesielle skatteregimet for vannkraften.

- Av dette er rundt 64 % allerede bygget ut og 23 % er vernet, og NVE anslår at det i dag er et totalt potensial på 23 TWh. Dette inkluderer både nye utbygginger og opprusting og utvidelser, skriver NVE.

Hva med oppgradering?

Det siste tallet handler om det man ofte snakker om når det handler om å «oppgradere vannkraften»: Opprusting og utvidelse, som NVE forklarer på denne måten:

• Opprusting innebærer tiltak for å effektivisere kraftverket og redusere energitapet i vannveien. Et eksempel kan være å bytte ut komponenter når kraftverket nærmer seg forventet levetid. Dette øker den totale virkningsgraden på kraftverket og gir mer energiproduksjon. Tiltakene er ofte innenfor gjeldende konsesjon, og er derfor fritatt for ny konsesjonsbehandling.
• Utvidelser er tiltak som gjør det mulig å øke fallhøyde, redusere flomtapene eller utnytte mer vann. Dette kan for eksempel gjøres ved å overføre nye nedbørsfelt til eksisterende magasin. Man kan redusere flomtap ved øke slukeevnen eller magasinkapasiteten i kraftverk. Slike utvidelser må alltid gjennom en konsesjonsbehandling der NVE vurderer økt energiproduksjon, kostnader og miljøkonsekvenser.

- NVEs anslag på et potensial for O/U utgjør 7,6 TWh. Dette er et teknisk-økonomisk potensial, og vi anslår at en god del av dette kan bli realisert de neste 20 årene, skriver de i sin rapport.

De påpeker at usikkerheten på dette feltet er stor:

- Det finnes mange metoder for å kartlegge O/U-potensialet. Metodene skiller seg fra hverandre med at de har ulike ambisjonsnivå innenfor arbeidsomfang, kostnad for utredningene og tidsbruk, skrive NVE.

Kan man få 60 prosent mer ved å bytte generatorer?

En rekke som har kommentert Nettavisens sak har avvist NVEs tall, og i stedet henvist til en kronikk NTNU-professor Leif Lia skrev i DN i 2019: «Vindmøller overflødig om vi fornyer vannkraften». Denne var basert på forskning fra 2015.

I denne kronikken skriver Lia at NTNU beregner at potensialet er 20-30 TWh - noe som er vesentlig mer enn det NVE anslår. Det er fra denne kronikken tallet på 60 prosent mer strøm kommer fra, men dette tallet er tatt helt ut av sammenheng:

«For å undersøke hvor stort bidrag det vanligvis kommer fra opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk, gjorde vi på NTNU et grundig studie av de 20 siste gjennomførte fornyingsprosjektene på store, norske kraftverk.

Utregningene viser at produksjonen økte med i sum 23 prosent i de undersøkte prosjektene. Kraftverkenes produksjonsøkning varierte fra seks til 60 prosent.

Det viser at med å tillate utvidelse i prosjektene, kan kraftselskapene realisere en større gevinst enn de to-tre prosent som en utskifting av enkeltkomponenter er i stand til å gi.»

Han påpekte videre at de prosjektene med størst potensial allerede er utvidet.

«De eldste kraftverkene vil generelt bli valgt først, og de er allerede tatt nå, slik at for hvert prosjekt som blir gjennomført, blir det gjenværende potensialet teoretisk sett mindre. Med en gjennomsnittsalder på snaut 50 år på norske, store kraftverk, vil det fortsatt være et stort potensial for økt produksjon.»

Det hører med til historien at leserinnlegget i sin tid skapte ganske mye bråk. Tittelen DN benyttet var ikke noe Lia selv hadde valgt, og han mente ikke noe som helst om vindkraft i Norge. Likevel ble innlegget aktivt brukt av vindkraftmotstandere. Misforståelsen førte den gang til en del bråk, der både statsråden og NVE-sjefen gikk ut i mediene.

Potensialet har blitt mindre

Til Nettavisen forteller professor Lia at han opplever at han blir bevisst feilsitert i debatten, og at tallene har endret seg over tid. Ekstremtallet på 60 prosent var fra et gammelt kraftverk som ble fullstendig bygget om, og har ingenting med hva det normalt vil være mulig å oppnå ved oppgradering.

- Generatorer har en virkningsgrad på 98-99%, så potensialet er ikke veldig stort her. Kanskje 1% på de eldste av de som ikke allerede er fornyet, mener Lia.

Professoren påpeker at en annen forskjell mellom tallene er at NTNU har tatt med noe mer «utvidelse» av kraftverkene enn NVE.

- Vannkraft er uansett ingen «quick fix», siden alle vesentlige prosjekt må gjennom konsesjonsbehandling (2-4 år) og byggetid (2-4 år). Tallene våre for O/U var i 2015 satt til 20- 30 TWh (teoretisk), i 2020 satt til 15-20 TWh (forventet reduksjon gjennom konsesjonsbehandling med dagens forvaltningspraksis, og at en del ble realisert i årene før) og nå sier vi 10-20 TWh, siden nesten 2 TWh er realisert eller påbegynt siden 2020, påpeker han.

- Det er umulig å gi nøyaktige estimat på dette, potensialet er avhengig av en rekke løse parametre som nedbør, grad av utviding, prisnivå, teknologiutvikling og så videre, påpeker han.

10-20 TWh er fortsatt langt over NVEs anslag. Den viktigste forskjellen ligger i at NVEs anslag ikke er et teoretisk mulighetsrom som NTNU har sett på, men handler om det som faktisk er lønnsomt (teknisk-økonomisk) med dagens økonomiske rammevilkår.

- Et annet forhold som vi har påpekt noen ganger er at miljøkonsekvensene vanligvis vil bli mindre ved å gjennomføre et O/U-prosjekt sammenlignet med ren ny bygging. Det mener vi bør tillegges vekt. Da kan noe av potensialet for nybygging som NVE har satt til 25 TWh føres over til O/U, påpeker han.

NVE opplyser til Nettavisen at det ikke er noen større uenighet mellom NTNU og NVE på feltet.

NVE: Mye er allerede oppgradert

På det grunnleggende spørsmålet om hvorfor vi ikke oppgraderer vannkraften, er NVEs forklaring at dette har skjedd fortløpende:

- I løpet av de siste 20 årene har rundt halvparten av vannkraftverkene gjennomgått reinvesteringer og opprustings- og utvidelsesprosjekter. Det har medført en økning i produksjon på nesten 5 TWh.

Mye av denne oppgraderingen har blitt finansiert gjennom subsidieordningen med grønne sertifikater:

- Produsentene har på den måten fått inntekt fra salg av el-sertifikater i tillegg til kraftprisen. Dette har ført til at lønnsomheten har økt og er en medvirkende årsak til at mange av prosjektene har blitt gjennomført de siste åtte årene, melder NVE.

- I 1993 ble det gjort en kartlegging sammen med kraftselskapene der de kom frem til et teknisk-økonomisk potensial på 16 TWh. Mye av dette har blitt bygget ut, noe har blitt vernet og noe er ikke realisert. I senere tid har NVEs anslag på gjenværende O/U-potensial ligget på 6-8 TWh. Tidshorisont, rammebetingelser og forutsetninger for disse estimatene har vært forskjellige. Endring i rammebetingelser fører til at vårt anslag vil endre seg igjen i framtiden, sier de.