Norge har nylig koblet seg direkte på Tyskland og England med strømkabler, blant annet med argument om forsyningssikkerhet.

«I NVEs analyse går det fram at både Tyskland og Storbritannia kan få en negativ kraftbalanse i 2025. Hva dette vil bety for den faktiske kraftflyten til og fra Tyskland og Storbritannia til landene de har overføringsforbindelser til, vil blant annet avhenge av kraftprisen i disse landene og kostnadene ved termisk kraftproduksjon».

Les også: Skyhøye strømpriser: Norge eksporterer 17 ganger mer enn vi importerer

Det skriver Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) i et svar til stortingsrepresentant Frank Sve (Frp) om hvilke planer de to landene har for utfasing av kraftproduksjon i årene som kommer.

– Vi må strupe eksporten når fyllingsgraden svekkes. Dette gjør svenskene overfor Norge, men vi ikke kan gjøre det overfor Europa? Hvor dum går det an å være? Det må være strenge krav til eksport, slik at vi beholder fortrinnet for næringsliv og industri, er Sves umiddelbare kommentar til Nettavisen.

Les også: Lite regn og vind? Dette er de egentlige årsakene til skyhøye strømpriser og energikrise

Norge står midt i den perfekte storm

Utfordringen er at disse landene ikke er alene om å mangle strøm.

– Sør-Norge får kraftunderskudd i 2026.

Det skriver Statnett i en analyse av det europeiske kraftmarkedet fem år frem i tid. I analysen tegner de et ganske dystert bilde av kraftmarkedet fremover.

• Norges kraftoverskudd vil i praksis være borte i 2026 på grunn av økt forbruk, der elektrifisering av oljeplattformer er en hoveddriver. I Sør-Norge vil det være underskudd.

• Det er behov for betydelig mer kraftproduksjon i Norge, men lite ny produksjon er planlagt. Søknader om konsesjoner har stoppet opp. Utbygging av havvind ligger frem i tid.
• Den såkalte «effektbalansen» i Norden forventes å forverre seg, noe som betyr at man sliter med å tilby nok strøm i enkelte perioder, primært grunnet mer uforutsigbar vind- og solkraft.

• Norge er nå koblet direkte til både England og Tyskland som planlegger å fjerne enorme mengder av sin kraftproduksjon. Spesielt Tyskland skal fjerne både kull, atomkraft og gasskraft, samtidig som vindkraftutbyggingen nesten har stoppet opp. Den nye regjeringen har også som mål å fjerne all kull mye raskere: Innen 2030, fremfor 2038.

• I februar skal kapasiteten på Norges kabel til England dobles. Våre nordiske naboland planlegger nye utenlandskabler til England og Tyskland i årene som kommer.
  

• Sverige har problemer med sitt strømnett, og har utsatt større investeringer. Samtidig har de strupet kapasiteten til Norge.
• Strømprisen i Norge bestemmes i stor grad av prisen på kull-, gass- og CO2-prisen. Det er fordi den dyreste strømproduksjonen i stor grad bestemmer prisen for alle, og Norge er koblet til Europa. Marginalkostnaden for å produsere gasskraft har derfor vært rundt 1,5 kroner.

• Danmark vil fortsette å ha kraftunderskudd.
• Utfasing av stabil kraftproduksjon, både i Norden og Europa ellers, vil ifølge Statnett «føre til enda mer stramhet og høyere variasjon i kraftprisene».

Hva betyr variasjon i kraftprisene? England har en strømpristopp på 18 kroner per kWh fredag før avgifter - 1 krone dyrere enn dagen før.

Les også: Svarte priser i England: Må betale 17 kroner for strømmen - pluss avgifter

For Tyskland ser Statnett for seg at «normalprisen» på dagtid om vinteren i Tyskland vil være rundt 5 kroner, med pristopper opp mot 7 kroner. Ifølge Statnett vil prisene i Norge falle noe fra dagens ekstreme nivåer, men ligge over normalen de siste ti årene.

– Hvor dum går det an å være?

Frp støttet kraftkablene da de satt i regjering, men har nå snudd. Frank Sve reagerer kraftig på utviklingen, og mener Norge nå må ta full kontroll over egen kraftproduksjon.

Han mener utfordringen er at vi i stor grad har gitt bort vårt viktigste konkurransefortrinn ved importere de høye europeiske strømprisene.

–Vår holdning er at Norge skal være en kraftoase for næringslivet og industrien. Vi må ha dette fortrinnet, for å beholde industrien i Norge, i stedet for at de flagger ut, sier Sve til Nettavisen.

Rimelig strøm har vært den viktigste driveren for mye av Norges suksess, både med kraftkrevende industri og som en hjelp mot vårt kalde klima.

– Hvorfor kan ikke vi ha kjemperimelig strøm til industrien, slik at vi tiltrekker oss industri hit, i stedet for at norsk industri alltid skal flagge ut til andre land?

Han har sett seg lei på at norske strømprodusenter eksporterer store mengder strøm til utlandet, selv om fyllingsgraden i vannmagasinene er lave og prisene høye.

– Vi ser at Europa kommer i ubalanse fordi de kaster batteriene og tar ned sin egen kapasitet, og derfor skal vi være et grønt batteri for Europa? De kaster bort kilder til energi og kommer i ubalanse, og så skal Norge redde dem? Det sier seg selv at det ikke går an. Det er håpløst.

Han mener det ikke hjelper at norske stømprodusenter tjener godt på salget:

– Man er avhengige av hverandre, men på kraft og energi så er de mer avhengig av oss enn vi er av dem. Vi kan ikke selge ut kraft kun fordi det gir godt betalt. Fokuset må være på å sikre forsyningen hit til industrien.

Vil ikke åpne for mer vindkraft i Norge

– Så det var ikke så lurt av Frp å støtte disse kraftkablene i regjering?

– Jeg satt ikke i regjering eller på Stortinget da. Det kan godt hende det er gjort noe galt, men nå hjelper det ikke å snakke om snøen som falt i fjor.

– Vi mister jo mesteparten av kraftoverskuddet innen fem år, sier Statnett. Betyr det at Frp nå støtter vindkraft på land som et strakstiltak for å unngå kraftunderskudd?

– Nei, det går an å satse på vannkraft i stedet, gjennom å oppgradere den. Det gir en stor effekt. Vi er uenig i NVE med at utbygging av småkraftverkene nærmere seg slutten. Teknologien der er god. Når borer man i stedet for å grave opp naturen, slik man gjorde før. Så det gir lite naturinngrep og stor effekt.

Les også: Én grunn er viktigere enn noe annen til høye strømpriser