Matvaregiganter som Nortura, Lerøy og Fatland er helt avhengig av den familieeide bedriften Permanor og bedriftsleder Hege Skogland Mokleiv. I de gigantiske fryselagrene i Haugesund og Brumunddal lagres tusenvis av paller med kjøtt, fisk, bær og brød som skal ut til markedet.
Slagordet «alltid -25⁰C i Haugesund» har vært med omtrent siden familiebedriften startet opp i 1999. Det innebærer samtidig at fryseriene til enhver tid bruker strøm for å holde temperaturene lave. I 2021 brukte Permanor 3,3 millioner kilowattimer og betalte 3,5 millioner kroner for strømmen.
– Strømregningen er fryktelig høy, og spiser 15 prosent av resultatet vår. Det betyr at vi ikke har noe igjen etter at vi har betalt ut lønn til de ansatte og husleie, sier Mokleiv, som driver familiebedriften sammen med ektemannen Dagfinn.
Til sammenlikning betalte bedriften 1,2 millioner kroner for strømmen i 2020. Omsetningen i fjor var på 23,5 millioner kroner, som var litt lavere enn forventet på grunn av koronapandemien.
Les mer: Strømstøtten begynner på dobbelt normalpris: - Ynkelig og hyklersk
Les mer: Jordbærkongens utgifter økte med 150 prosent på et år: – Alt har blitt dyrere
– Trenger en hjelpeordning
Mokleiv forteller om en fastlåst situasjon: Mens større industriselskaper har gode, langsiktige avtaler med strømselskapene, kjøper Permanor strømmen for spotpris. Selv om bedriften taper penger hver eneste dag med de høye strømprisene, kan de heller ikke skru av maskinene. Da tiner mat og råvarer for store verdier.
– Vi har langsiktige avtaler med store matvareprodusenter som Nortura, Fatland og Lerøy. Disse strekker seg over flere år, og vi har ingen mulighet til å ta oss bedre betalt eller reforhandle avtalene på kort sikt. I sum er det umulig for oss å hente inn virkningen av de økte strømkostnadene, og vi må bare drive med underskudd, sier Mokleiv.
Mange aktører i mange ulike sektorer har slitt tungt under koronapandemien. De skyhøye strømprisene gjennom høsten og vinteren har gjort situasjonen enda verre for bedrifter som Permanor.
– Bedriften får ikke noen form for kompensasjon eller støtte for den ekstreme økningen i strømkostnader. Nå er det på tide at regjeringen kommer på banen for små- og mellomstore bedrifter som oss, som har et midlertidig problem, sier Mokleiv.
Eierne i Skogland-familien har en sterk økonomisk ryggrad, og 51-åringen føler seg trygg på at familiebedriften vil klare seg gjennom krisen. Mokleiv understreker imidlertid at ikke alle er like heldige.
– Vi skal nok bestå, men det er eierne som tar hele bøygen. 47 prosent av alle ansatte i privat næringsliv i Norge jobber i slike små- og mellomstore bedrifter. Disse trenger en hjelpeordning som kan holde dem flytende frem til de kan justere driften til et økt kostnadsnivå.
Les mer: Slik leser du strømregningen din
Avvikler koronastøtten
I tillegg til de høye strømprisene, fikk mange små- og mellomstore bedriftene et nytt skudd for baugen denne uken: Onsdag meldte regjeringen og SV at kompensasjonsordningen for næringslivet avvikles etter 28. februar.
Avviklingen fikk refs fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), som mener at kompensasjonsordningen bør fortsette så lenge smitteverntiltakene eksisterer.
Regiondirektør Tone Grindland i NHO Rogaland skjønner at mange små- og mellomstore bedrifter er rådville om dagen.
– Jeg har forståelse for at det er en forventning blant disse bedriftene om at noe må gjøres. Spesielt når koronatiltakene stoppes etter februar. Det er en fortvilende situasjon for disse bedriftene nå. De høye strømprisene rammer bredt, enten du driver et fryseri, vaskeri eller gartneri, sier Grindland.