*Nettavisen* Økonomi.

Strømprisene har falt 30 prosent

MYE SNØ: Mye snø i fjellet og en mild og våt vinter presser ned strømprisene og dermed den totale prisstigningen.

MYE SNØ: Mye snø i fjellet og en mild og våt vinter presser ned strømprisene og dermed den totale prisstigningen. Foto: (NTB scanpix)

Prisstigningen i Norge er nå nede på godt under 1 prosent i året, mye takket være et kraftig fall i strømprisene.

08.04.20 08:15

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at prisene i mars var uendret. Fra mars 2019 til 2020 økte de totale prisene med lave 0,7 prosent.

Hvis vi ser på prisene korrigert for energipriser og avgiftsendringer, den såkalte kjerneinflasjonen (se nedenfor), steg den med 0,3 prosent i mars. På årsbasis var oppgangen 2,1 prosent.

SSB skriver i en kommentar at utbruddet av koronaviruset og tiltakene innført av norske myndigheter fra og med 12. mars får konsekvenser for både datainngangen og beregningen av KPI i mars.

Les også: Norge nær tidenes strømsjokk - og det bør du glede deg til

Største nedgang siden 2007

Men uansett har strømprisene bidratt til å dempe prisoppgangen. Fra mars 2019 til mars 2020 har elektrisitet inkludert nettleie vist et prisfall på hele 30,3 prosent. Det er den største målte nedgangen i tolvmånedersveksten for denne gruppen siden oktober 2007.

Prisutviklingen på matvarer demper også prisveksten. Her var det ingen endring fra februar til mars i år.

I motsatt retning trakk prisene på klær og skotøy, som fra februar til mars var opp 4,9 prosent, men det er en prisnedgang det seneste året. Det ble også målt økte priser for varegruppen møbler, innrednings- og dekorasjonsartikler i mars, samt for flyreiser.

I februar steg de totale prisene på årsbasis med lave 0,9 prosent. Kjerneinflasjonen steg med 0,5 prosent i februar og med 2,1 prosent på årsbasis.

Konsumprisindeksen (KPI) viser utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge. Endringen i KPI er et vanlig mål for inflasjon.

KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) er et mål for underliggende utvikling i konsumprisene. Norges Bank styrer sin pengepolitikk etter KPI-JAE, denne prisstigningen bør over tid ikke være over 2 prosent.

En høyere prisstigning øker isolert sett faren for renteøkninger, men dette momentet er irrelevant i dagens ekstraordinære situasjon, med store rentenedsettelser fra sentralbanken.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.