- Dette er en rettferdig omfordeling til fordel for vanlige folk i en krevende tid for mange, sa statsminister Jonas Gahr Støre i forbindelse med at regjeringen besluttet å justere strømstøtten opp tidligere i januar.
Onsdag ble regjeringen og SV enige om den nye strømstøtten, og fredag behandles saken i Stortinget. Støtten innebærer at du vil få et fratrekk på 80 prosent av spotprisen over 70 øre per kilowattime for månedene januar, februar og mars.
Slik begrunner regjeringen at innslagspunktet ligger på akkurat 70 øre:
- Vi må helt tilbake til 2010 for å finne gjennomsnittspriser over tid på over 70 øre per kilowattime. Utgangspunktet for å velge et innslagspunkt på 70 øre var derfor å reflektere et nivå som er ekstraordinært høyt. Samtidig var det viktig å ikke legge oss på et for lavt nivå, slik at insentivet til å spare strøm ville forsvinne, skriver olje- og minister Marte Mjøs Persen (Ap.) i en epost sendt via kommunikasjonsavdelingen .
Gunnar Stavrum: Jonas Gahr Støre sitter fastspent i den elektriske statsministerstol
- Helt uakseptabelt
SSBs statistikk over strømprisene i vintermånedene viser at innslagspunktet ligger høyt. Dette er gjennomsnittlig kraftpris (spotpris) i januar-mars de siste ti årene:
| 2012K1 | 2013K1 | 2014K1 | 2015K1 | 2016K1 | 2017K1 | 2018K1 | 2019K1 | 2020K1 | 2021K1 | SNITT: |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 34,4 | 34,9 | 31,5 | 31,3 | 28,7 | 34,3 | 42,5 | 55,2 | 26,8 | 53,5 | 37,3 |
Snittprisen for de siste ti årene er 37,3 øre - det betyr at «gulvet» i strømstøtte-ordningen ligger nær det dobbelte av hva som er normalpris i vintermånedene.
Eli Moen, professor emerita ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI, er ikke helt enig med Støre i at ordningen er en rettferdig omfordeling:
- Dette blir bare verre og verre. Man deler ut almisser for å få folket til å holde kjeft. Man skal dempe stormen , men dette viser hvor ynkelig og hyklersk denne hjelpen er.
I en kronikk i Nettavisen denne uka tok Moen et kraftig oppgjør med strømpolitikken.
Facebook-gruppa «Vi som krever billigere strøm» har over 600.000 medlemmer og var sentral i å organisere torsdagens demonstrasjoner landet rundt. Administrator Frank Salvesen er i likhet med BI-professoren lite fornøyd med at strømstøtte-ordningen tar utgangspunkt i dobbelt normalpris:
- Det er helt uten sidestykke og langt fra akseptabelt, derfor krever vi maks 50 øre, sier Salvesen.
Dekker en kvart regning
Ordningen er allerede omstridt også fordi det egentlige fratrekket på regningen er langt mindre enn «80 prosent støtte» kan gi inntrykk av. Beregninger viser at det reelle fratrekket på regningen neppe blir høyere enn 25 prosent (se tabell under).
Hovedgrunnen til det er at når nettleie og avgifter er lagt til, vil ikke 80 prosent av det av prisen som er over 70 øre, nødvendigvis utgjøre en særlig stor del av regningen.
Fasiten er at rabatten er langt mindre - avhengig av spotprisen vil avslaget ligge på et sted mellom 18 og 44 prosent av det du betaler for strømmen, viser våre beregninger.
Og jo lenger ned mot 70 øre prisen faller, desto mindre blir «rabatten». Her er noen regnestykker som viser hvor stor andel av det du betaler du vil få igjen med den nye strømstøtten.
Basert på nettleiesatsene fra Elvia, den største nettleverandøren, viser denne tabellen under hva du må betale for strømmen - avhengig av timeprisen. Eksemplene er en leilighet med et månedlig forbruk på 1000 kWh og en enebolig med forbruk på 3.000 kWh:
Du får ikke dekket din egen pris
Regnestykkene over tar utgangspunkt i snittprisen i markedet den måneden regningen gjelder. Men du får ikke fratrekk for det du betaler utover snittprisen.
Du må derfor regne med at regningen blir noe større enn hva tabellen over viser.
Regningen er for avregnet timepris fra strømmåleren din. Hvis du for eksempel har brukt mye strøm i perioder på døgnet da den er ekstra dyr, kommer det som et tillegg til regnestykket over.
Les også: Problemet ingen snakker om: Alle vil ha mer strøm, men all strømproduksjon er hatet
Din snittpris høyst sannsynlig være høyere enn snittprisen i markedet, siden forbruket for de fleste er høyest i de timene på døgnet da strømmen er dyrere, typisk morgen og ettermiddag.
- 70 øre er dobbelt så mye som normalen. Det illustrerer hvor svak ordningen er- snittprisen betyr jo også at natt og dag veies likt, men det blir feil. Folk bruker mer strøm når prisen er høy, sier Sofia Marhaug, energipolitisk talsperson i Rødt.
Kan senke rabatten med ti prosentpoeng
Fjordkraft, landets største strømleverandør, anslår at ekstrautgiften ligger på 4-6 øre per kWh i snitt. Seskapet omtaler dette som «profilkost».
- Men forbruksprofil er kanskje mer forklarende. Her der det store individuelle forskjeller. Hvis man smartlader elbil om natten vil jo det bidra til å utjevne denne effekten, sier Jon Eikeland, kommunikasjonsrådgiver i Fjordkraft, landets største strømleverandør.
La oss si at snittprisen for januar blir 1,40, men at du i 100 timer denne måneden har brukt strøm med en snittpris på 1,80 kroner, og at forbruket har ligget på 10 kWh disse timene.
Siden strømstøtten gjelder bare opp til 1,40, vil restbeløpet ikke få noe rabatt i det hele tatt. Timeprisen får strømmen disse timene blir 50 øre inkludert moms - du får da et påslag på 500 kroner i ren markedspris, pluss 350 kroner i nettleie - 850 kroner totalt, som ikke dekkes av strømstøtten.
Legger vi inn dette beløpet på et forbruk på 3000 kWh, blir ikke fratrekket 32 prosent, som regnestykket over viser, men 19 prosent - selv om rabatten på beløpet mellom 70 øre og snittpris er 80 prosent.
Les også: Strømregningen økte med over 425 prosent: - Et prisnivå vi ikke kan leve med
- Ikke til å fatte
BI-professor Eli Moen er også forfatter av boka «Hva skal vi leve av etter oljen?» . Hun er svært bekymret for konsekvensene av de høye kraftprisene.
- Dette er i ferd med å vokse til et raseri som man sjelden har sett i den norske befolkning. De som styrer fremstiller seg som snille gutter, mens de håver inn for staten, sier Moen.
Hun mener styresmaktene virker uinteressert i konkurransefortrinnet som ligger i en rimelig kraftpris:
- Det virker ikke som den styrende eliten ønsker noen ny industri i dette landet. Det er ikke til å fatte, man lukker øynene for det som skjer.
Moen begrunner utsagnet med at rimelig kraft har vært et helt grunnleggende konkurransefortrinn som hun frykter politikerne vil gi fra seg.
- Det virker som ansvarlige politikere ikke tar bryet med å utvikle politikk og strategier for å erstatte petro-inntektene med inntekter fra ny eksportindustri. i stedet har man valgt en enkel løsning: å cashe inn fra vannkraften. Så dette er en ny pengemaskin som sender vannkraften gratis ut av landet mens man lager en ekstraskatt for befolkningen.
Moen peker på økende oljeavhengighet de siste 20 årene, og er bekymret for at vi i enda større grad får en ren råvareøkonomi.
- Det tar 20-30 år å utvikle et nytt næringsliv. Det verste med vannkraft som markedsvare er er at vi bringer landet inn i en enda større grad av råvareøkonomi. Da mister vi også muligheten til å ha kontroll med hvordan vi styrer den økonomiske utviklingen.