Christian Rynning-Tønnesen (62) har hatt jobben som konsernsjef i det statseide energikonsernet Statkraft etter at han kom fra stillingen som toppsjef i Norske Skog i mai 2010.
18.juni i fjor fylte Rynning-Tønnesen 62 år. Det gjør at en eksklusiv avtale har trådt i kraft, skriver Dagens Næringsliv.
Ifølge DNs opplysninger innebærer avtalen at 62-åringen har rett til når som helst å få en annen jobb i konsernet, jobbe maksimalt halve dager, og få en årslønn på 4.377.000 kroner, 364.750 kroner hver måned, frem til han blir 67 år og da er sikret 66 prosent av konsernsjeflønn som pensjonist – forutsatt full opptjeningstid.
Les også: Lønnsdommen alle har ventet på: Her er vinnerne og taperne
I tillegg skal Rynning-Tønnessen ha sikret seg en spesialavtale om 12 måneders ekstra lønn utover oppsigelsestiden på seks måneder dersom han skulle få sparken, ifølge DN. En 18 måneders etterlønn sammen med grunnlønn utgjør en samlet utbetaling på 8.754.000 kroner.
Regnskap viser at grunnlønnen Rynning-Tønnesen har hatt i energikonsernet har vært på rundt fire millioner kroner, tilnærmet lik det han hadde i Norske Skog.
Forklarer seg
Overfor avisen forklarer konsernsjefen at ordningen var en videreføring av en gammel ordning i Statkraft og som ble videreført av styret da han ble ansatt som konsernsjef.
På spørsmål om han vurderer å benytte seg av avtalen, svarer Rynning-Tønnesen følgende:
– Jeg har ingen umiddelbare planer om å slutte som konsernsjef.
Utover det har ikke 62-åringen ingen ytterliggere kommentarer.
Les også: Her er gjennomsnittslønn i 361 yrker
- Det er grotesk
Leder i Fellesforbundet Jørn Eggum reagerer kraftig på avtalen Rynning-Tønnesen har sikret seg.
– I lønnsoppgjøret går vi foran for å sørge for at vi ikke tar ut mer enn konkurranseutsatt sektor kan klare, slik at vi får inn eksportinntekter nok til å bygge velferdsstaten videre. Statkraft er ikke lojal til oppdraget, så jeg synes det er grotesk, sier han til avisen.
Eggum understreker at ordningen er avsluttet for nye ansatte, men at denne avtalen og dagens avlønning, likevel viser at Statkraft ikke har magemål.
- Lederne i disse statlige selskapene har ikke magemål, de har ikke måtehold, og de er ikke lojale til frontfagsmodellen, forklarer han.
Eggum omtaler det videre som et generelt problem, og viser til at det nå er over 300 ledere i stat og kommune som tjener mer enn statsministeren, mot 100 for fem år siden.
Les også: Norgesenergi selger strøm til åttedobbel pris: - De prøver å kapitalisere på frykten for høye priser