Gå til sidens hovedinnhold

Studie: - Roboter har større tillit enn sjefer i arbeidslivet

To av tre arbeidstakere stoler mer på sine robotkolleger enn på sjefen, viser en stor undersøkelse.  Relevant for norsk arbeidsliv, mener ekspertene.

Arbeidstakere har svært positive holdninger til roboter og kunstig intelligens.

På flere fronter er de mer tillitsvekkende en deres egne ledere, viser en global studie gjort av IT-selskapet Oracle og tenketanken Future Workplace. Studien, gjort blant over 8000 ansatte og ledere i ti land, viser følgende:

  • 64 prosent stoler mer på roboter enn sin egen sjef
  • 82 prosent mener at roboter kan utføre enkelte oppgaver bedre enn sjefen
  • 65 prosent er positivt innstilt og takknemlige for å ha robotifiserte medarbeidere


Mens 64 prosent av de spurte i studien stoler mer på en robot enn sin egen sjef, svarer halvparten at de ville heller bedt roboten om et råd enn sjefen. I India og Kina stoler ni av ti mest på robotene, men i alle landene i undersøkelsen oppgir respondentene at de har større tillit til roboten enn til sjefen.

Les også

Kanadisk selskap har utviklet en ekte «usynlighetskappe»

- Også i Norge

Studien er gjort i ti land - India, Kina, USA, Storbritannia, Australia, New Zealand, Japan, Brasil, Singapore, Forente Arabiske Emirater og Frankrike - men ikke Norge eller andre skandinaviske land. Tore Bjelland, administrerende direktør i Oracle Norge, tror holdningene likevel er representative også her:

- Jeg tror den er representativ for alle. Dette er heller ikke så overraskende som mange tenker at det er.

Bjelland peker på hvordan vi har gått fra å synes det var skummelt å betale med kort på nettet i de første internett-årene til å forvente smarte apper for alle mulige tjenester - vi venner oss til robotifiseringen, mener han. Men hva er egentlig en robot i denne betydningen?

- AI (kunstig intelligens, red. anm.) og maskinlæring er ikke roboter som på science fiction-filmene - det er heller snakk om bots og applikasjoner som blir stadig bedre på å lære oss å kjenne. Vi får mer intelligente selvbetjeningsløsninger som blir mer og mer autonomisert.

Med det mener han at tjenestene og applikasjonene blir mer selvgående i hvordan de lærer å tilpasse sine oppgaver til dine behov, fordi de lærer deg som bruker å kjenne.

- Tar ikke jobbene våre

AI har endret relasjonen mellom ansatte og teknologi på jobben, ifølge undersøkelsen. Stikk motsatt av hva mange frykter, blir AI stort sett ønsket velkommen av såvel ansatte som ledere.

Over 50 prosent bruker en form for kunstig intelligens (AI) i arbeidet, mot 32 prosent for ett år siden, mens 81 prosent synes det er utfordrende å holde tritt med teknologiske endringer på arbeidsplassen. Ibruktakingen av AI skjer raskest i Kina (77 prosent) og India (78 prosent) - mens det går tregere i Frankrike og Japan (hhv. 32 og 29 prosent). Måten robotifisering foregår på er mindre mystisk enn det ofte blir fremstilt, poengterer Oracle-sjef Bjelland:

- De vil kjenne igjen deg som bruker, og lære stadig mer om hva du trenger eller hvordan de skal løse oppgavene du bruker dem til, i motsetning til en helt automatisert prosess som er ferdig definert. Vi bestiller billetter og snakker med en robot eller bot - vi snakker ikke med mennesker, og synes det er helt OK, for de er mer presise, og svarer kun på nøyaktig det du spør om, sier Bjelland.

Les også

Oslo kåret til verdens tredje smarteste by

Et flertall på 65 prosent rapporterer et optimistisk syn på roboter som medarbeidere, og aller mest positive til kunstig intelligens er er respondentene i India og Kina. Mens seks av ti i verdens mest folkerike nasjoner føler seg komfortable med robotene, oppgir bare åtte prosent av de spurte i Frankrike det samme, og en av fem briter er like skeptisk.

Dette er robotene best på

Åtte av ti i studien tror roboter kan utføre oppgaver bedre enn sjefen. Når de blir spurt hva de mener roboter er bedre på, svarer de:

  • fremskaffe objektiv informasjon (26 prosent)
  • holde arbeidsplaner oppdatert (34 prosent)
  • problemløsing (29 prosent)
  • budsjettstyring (26 prosent)

Når de blir spurt hva lederne er bedre på enn robotene, er dette svarene fra respondentene: forstå følelser (45 prosent), veilede (33 prosent) og skape arbeidskultur (29 prosent). Ansatte ønsker en forenklet opplevelse av AI på jobben - bedre brukergrensesnitt (34 prosent), bedre opplæring (30 prosent) og opplevelser som er mer personlig tilpasset (30 prosent).

Sikkerhet er og personvern er de viktigste sperrene for å ta i bruk AI på jobben, og personer født etter 1980 er gjennomgående langt mer opptatt av sikkerhet og personvern enn eldre arbeidstakere.

- Vi er ikke lojale lenger, og mer vant til raske endringer - og tar derfor mer sannsynlig nye løsninger i bruk hurtigere enn før. Dermed må også næringslivet bruke mer tid på innovasjon. Frykten for å havne i bakevja er er større nå enn før på grunn av disse raske endringene, sier Bjelland.

Les også

Tidligere Google-ingeniør med urovekkende advarsel om kunstig intelligente våpen

- Trekker fra det negative

Professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU, Arne Krokan, har skrevet flere bøker om fremtidens arbeidsliv. Han tror det er flere ting som peker i retning av økt tillit til maskiner på bekostning av menneskelig kontakt:

- Psykolog Sherry Turkle kommer inn på dette i sin siste bok, “Alone Together". Det skjer et skifte i hvordan vi forholder oss til hverandre som følge av sosiale medier - vi kobler oss ut av sosiale situasjoner gjennom smarttelefonene. Du kan slå av strømmen hvis det blir for hett. Ingen kan si “jeg har noe på deg”. Det er større kostnad ved å trekke seg fra unna mennesker enn en maskinaktør.

Vi er frakoblet i sosiale sammenhenger, mener Krokan. Teknologi fremstår som verdinøytralt:

- Det er gjort forsøk med hvordan ansatte oppfatter roboter - hvis det er interaksjon som likner mennesker - da tillegger vi teknologien menneskelige egenskaper, men trekker fra våre negative sider.

For eksempel har amerikanske soldater hjemme fra krigssoner foretrukket å bearbeide psykiske traumer via virtuell behandling, forteller Krokan. Da oppfattes nemlig risikoen for at noe man sier blir misbrukt som mindre, selv om dialogen blir lagret. I tillegg løser teknologi flere og flere oppgaver bedre og bedre

- Biologiske prøver og analyser av røntgenbilder - det er utviklet algoritmer for dette ved Stamford-universitetet som er mer robuste enn hva mennesker greier, sier Krokan.

- Vi foretrekker maskinene

- Det blir ikke færre arbeidsoppgaver - men mer tid til andre ting, og man slipper oppgaver som tidligere tok tid. Og det vil oppstå nye roller som ikke fantes før. Frykten for at jobber forsvinner er naturlig, men ikke rasjonell, mener Tore Bjelland i Oracle.

Også Arne Krokan tror at jobber først og fremst vil skifte innhold, framfor å forsvinne.

- To engelske forskere på Oxford mente halvparten av alle jobber i USA ville bli borte. I Norge ville en tredel av alle jobber forsvinne. Men de så ikke på hvilke jobber som ville komme i stedet. Mange mener det blir skapt flere jobber enn det som blir borte.

Men når algoritmer etter hvert kan samarbeide - i små team - vil dette kunne fungere bedre enn mennesker som samarbeider. Noen år fram kan dette skape store endringer i arbeidslivet, tror Krokan.

- I industrien har det jo allerede skjedd en voldsom robotifisering. De fleste vil nok si at en maskin lakkerer biler bedre enn mennesker.

Les også

Første gang i Norge: Her blir middagen levert på døra - med drone

Det blir mye oppstuss om en selvkjørende bil krasjer på vei ut av parkeringshuset, selv om det dør flere hundre tusen i biler kjørt av mennesker hvert år. Men mange av endringene som kommer handler mest om tilvenning og kulturendring, siden mye av teknologien allerede finnes, poengterer Krokan.

Yrker som regnskapsføring, jus og saksbehandling står foran store omveltninger der algoritmer vil ta over en rekke regelstyrte oppgaver som i dag gjøres av mennesker, tror professoren.

- Alt det en regnskapsfører gjør er jo regelbestemt. Det er egentlig ingen grunn til at man ikke kan ha algoritme som leser bilagene, men det er ikke nok disruptive elementer til stede ennå. Insentivet til å kutte denne pengestrømmen er ikke der før før vi har kommet så langt at dette ikke lenger er vanskelig fordi det finnes ferdige programsnutter og godt utviklede algoritmer.

Reklame

Sikre deg sommerens morsomme lesestoff

Kommentarer til denne saken