Det går mot dårligere tider for norsk økonomi i år, men 2022 var et godt år for næringslivet. Husholdningene klarte seg også bra, stigende renter og strømpriser til tross. Og i et år der fastlandsøkonomien vokste med langt over 3 prosent, gjenspeiler det seg i bankenes regnskaper.
DNB-konsernet melder torsdag morgen om netto renteinntekter i fjerde kvartal i fjor på 14.071 millioner kroner og et resultat før skatt på 10.979 millioner. Etter skatt er resultatet på 9947 millioner, en økning på hele 3792 millioner kroner fra tilsvarende kvartal i 2021.
– Vi ser tilbake på et helt ekstraordinært år med gjenåpning, geopolitisk uro og uvanlig høy prisvekst. I et urolig finansmarked har norsk økonomi nok en gang vist robusthet, og norske bedrifter har virkelig imponert meg med sin omstillingsevne. DNB står sterkt rustet til å støtte personkunder og bedrifter gjennom usikre tider, sier DNB-sjef Kjerstin Braathen i en børsmelding torsdag morgen.
– Men usikkerheten fremover er unormalt stor, sa DNB-sjefen på en presentasjon i Oslo torsdag morgen.
Bedrageri-eksplosjon: – Helt sjokkerende
Knuste rekorden med 7 milliarder
Storbanken har tatt 674 millioner i tap og tapsavsetninger i kvartalet. Og, for hele 2022 satt DNB igjen med et resultat før skatt på hele 39,85 milliarder kroner, mot snaue 32,7 milliarder i 2021.
2021 var det forrige rekordåret, men så langt tilbake som i 2015 tjente DNB-konsernet pene 31,9 milliarder før skatt. Fjorårets rekord er slått med hele 7 milliarder kroner og gir i gjennomsnitt enn inntjening før skatt på 10 milliarder i kvartalet.
Den gode inntjeningen vises også gjennom at avkastningen på egenkapitalen - eiernes midler - var hele 16,2 prosent i fjerde kvartal. Det er langt over DNBs mål på 12 prosent, etter skatt. For hele 2022 var avkastningen 13,8 prosent, opp fra 10,7 prosent i 2021.
Men, rekordresultatene til tross, DNB-aksjen er bare svakt opp torsdag formiddag, om lag på nivå med Hovedindeksen.
Utlån til kunder økte i løpet av 2022 med 220 milliarder kroner, hele 12,3 prosent. Det inkluderer imidlertid oppkjøpet av Sbanken. Korrigert for dette oppkjøpet, er veksten omtrent på det halve. Innskudd økte i samme periode med 153 milliarder kroner, en innskuddsvekst på 10,7 prosent. Det inkluderer innskuddene i Sbanken.
DNB skal hjelpe unge låntakere: – Mange har det vanskelig
Rett til værs
DNB oppgir hvert kvartal i en supplerende faktabok om marginene i personmarkedet:
Hva er brutto fortjeneste mellom det banken har i gjennomsnittlige utlåns- og innskuddsrenter målt mot en rente i markedet. Denne renten er 3-måneders pengemarkedsrente, Nibor.
Tall for fjerde kvartal viser at utlånsmarginene i fjerde kvartal er nede på 0,41 prosent, som er svært lavt. Men innskuddsmarginene steg fra 1,75 prosent i tredje kvartal til skyhøye 2,15 prosent. Den samlede marginen i fjerde kvartal mot personkundene er noe opp til en drøy prosent (se grafen under).
3-måneders Nibor steg i fjerde kvartal fra 2,94 prosent til 3,26 prosent. Isolert sett betyr dette at DNB tjente mindre på utlån og mer på innskudd, ikke minst fordi det er seks ukers varslingsfrist på utlånsøkningene i fjor høst. Rentejusteringene ut mot kundene henger etter.
Finansdirektør Ida Lerner sa på presentasjonen at disse marginene vil jevne seg ut i første kvartal når renteøkningene ut mot kundene begynner å få en effekt.
Advarer nordmenn: – De neste tre-fire månedene kommer til å være tøffe
Langt over målet
DNB har en svært god lønnsomhet på personkundene. For hele DNB-konsernet er altså målet 12 prosent avkastning etter skatt, men i personmarkedet var denne avkastningen 16,5 prosent i fjerde kvartal. Personmarkedet har en lav risiko og bør i utgangspunktet ha et lavere avkastningskrav.
DNB opplyser også hvert kvartal om hvilke markedsandeler de har på utlån. Nettavisen skrev høsten 2021 at disse andelene har gått feil vei siden 2012.
Ved utgangen av 2022 lå andelen på 24,2 prosent, mot 27,9 prosent for ti år siden. Men i mellomtiden har DNB kjøpt opp S-banken, som hadde om lag 2,5 prosent av personmarkedet.
Økonom om økt forbruksgjeld: – Overraskende, men betryggende
Bra på alle områder
DNB beskriver 2022 som et år med høy aktivitet og gode resultater på alle områder av. I personmarkedet utgjorde tapsavsetningene 142 millioner kroner, så en viss økning er det.
Styret i DNB vil foreslå for generalforsamlingen et utbytte på 12,50 kroner per aksje for 2022, 19 milliarder kroner. Staten gjennom Næringsdepartementet skal ha 6,5 milliarder av disse utbyttekronene.
Rundt halvparten av DNBs utbytte går ifølge banken tilbake til det norske samfunnet.
– For femte år på rad vil Sparebankstiftelsen DNB få utbetalt over en milliard kroner i utbytte fra DNB, og i år vil utbetalingen bli over 1,6 milliarder kroner. Pengene bruker de til å utløse gode krefter i samfunnet, for eksempel gaven til Den Norske Turistforening på over 20 millioner kroner. Det er vi stolte av, sier Braathen i børsmeldingen.
DNB-analytikerne ventet i gjennomsnitt netto renteinntekter i årets siste kvartal på 13.413 millioner kroner, et resultat før skatt på 9791 millioner og tap i kvartalet på moderate 443 millioner. Det betyr at DNB leverer et klart bedre resultat enn det analytikerne ventet, selv om tapsavsetningene er noe høyere.
Men inntjeningsrekorder til tross, DNB-aksjen er siden begynnelsen av 2022 ned 6 prosent (se grafen under). Aksjen har i realiteten en flat utvikling siden mars 2022.
Markedsverdien av DNB ved børsslutt onsdag var på snaue 295 milliarder kroner, og finanskonsernet er med det børsens nest mest verdifulle selskap etter Equinor.
Næringsdepartementet eier 34 prosent av DNB, slik at staten i praksis har full kontroll over Norges desidert viktigste finanskonsern.