Gå til sidens hovedinnhold

SV slår tilbake på Sisseners angrep:  - Det holder ikke mål

SV blåser av trusselen om utflagging og skatteflukt hvis formuesskatten økes og arveavgiften gjeninnføres.

SV-leder Audun Lysbakken sa på partiets digitale landsmøte at «festen til de rike snart er slutt». Forvalter og investor Jan Petter Sissener reagerte kraftig på uttalelsene og mener det bare er å bestille flyttebil til utlandet hvis SVs skatteforslag går igjennom.

Det fikk Lysbakken til å slå tilbake SV-lederen skriver i en Twitter-melding (se under) at «vanlige lønnstakere kan ikke true med å forlate Norge hvis de ikke får det som de vil. Sånt som dette gjør meg bare mye mer bestemt på å gjennomføre en skattepolitikk for de mange - ikke for de få på toppen.»

Lysbakken hadde ikke anledning til å utdype twittermeldingen overfor Nettavisen, men finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski i SV sier:

Les også: Joe Biden varsler gigantisk skattesjokk

Skjevfordeling

- Det er en god twittermelding. Vi ser at skjevfordelingen og de økonomiske ulikhetene i det norske samfunnet øker. Sissener og en del andre superrike driver lobbyvirksomhet for en politikk som gavner dem personlig og truer i mediene med utflagging.

- I tillegg er de med på å finansiere partiene på høyresiden, som Frp og Høyre. Men vi er fast bestemt på å gjennomføre politikken vår, og vi har et langt mer faglig belegg enn det Sissener har.

De borgerlige partiene har under Erna Solbergs regjeringstid redusert satsen på formuesskatt fra 1,1 prosent til 0,85 prosent, Både SV og Arbeiderpartiet går inn for å gjeninnføre satsen på 1,1 prosent, og de vil ha en tilleggssats på 0,2 prosent for formuer over 20 millioner kroner.

Sissener frykter altså utflagging og skatteflukt hvis SV får igjennom forslagene om formuesskatt og arveavgift. Den frykten deles ikke av Kaski.

- Ro deg ned

- Jeg tror det er på tide at han roer seg litt ned. Sissener kjemper for lavest mulig skatt og å mele sin egen kake. Det er ærlig sak, men ingen av argumentene han og forkjemperne kommer med, holder mål næringsmessig.

- Jeg leser det som at de gjennom sin egen skatteregning ønsker mest mulig makt, men vi som politikere har bredere hensyn å ta.

Men i en fersk undersøkelse fra konsulentselskapet NHHS svarer 63 prosent av formuende personer at det er stor fare for utflytting hvis satsene til SV og Ap går igjennom. Konsulentselskapet skulle blant annet se på risikoen for utflytting ved både dagens formuesskatt og dersom den økes.

Og rapporten viser at hvis formuesskatten økes til 1,3 prosent, svarer 63 prosent av 114 respondenter at de i høy grad vil vurdere en utflytting. 1,3 prosent er satsen Arbeiderpartiet og SV vil ha på formuer over 20 millioner kroner. På spørsmål om Kaski ikke tror på denne trusselen, svarer hun:

Les også: Milliardæren tordnet: - Det er et helt tullete system

Ikke veldig bekymret

- Nei, jeg er ikke veldig bekymret for det. Det var ingen enorm utflagging av formuen til utlandet under den forrige rødgrønne regjeringen. Historisk har dette gått helt fint i Norge, og vi vet at vi ikke har en veldig stor beskatning av formue i forhold til andre land, snarere tvert imot.

Hun peker på at vi har en godt utbygget infrastruktur og gode velferdstjenester i Norge.

- Norge er et bra land å drive næring i og et veldig godt land å være rik i. Det ser vi blant annet ved at vi har flere dollarmillionærer per innbygger enn i USA. Rike personer burde derfor ikke klage, men være takknemlig for hva det norske samfunnet har løst i fellesskap.

Men ni av ti skatteadvokater svarer i NHHS-undersøkelsen at ut fra deres erfaring er det stor eller svært stor risiko for økt utflytting blant formuende personer. Terskelen for utflytting ligger i området 100-250 millioner kroner i formue.

129 velstående respondenter svarer at de kun klarer å dekke 6 prosent av formuesskatten med private midler. 87 rikinger i dette utvalget klarer ikke å dekke noen del av formuesskatten med privat likviditet. I gjennomsnitt må en fjerdedel av skatten dekkes inn ved salg av eiendeler.

Les også: Skikongens skatte-spurt avslører hvor tåpelig den norske formueskatten er

Korstog

På spørsmål om hvordan Kaski tror at formuesskatten betales fra bedriftseierne, svarer hun:

- Det varierer nok litt med ulike løsninger og situasjoner. Mange tar ut utbytte. De vi hører mest fra i mediene, er de som driver korstog mot formuesskatten og vil ha gjennomslag mindre beskatning. Andre nordmenn betaler formuesskatten med glede, hevder Kaski.

Hun mener formuesskatten har betydning for effektiviteten til norsk økonomi, og da i positiv forstand.

Les også: SV tordner: - Ideen om Høyre som et ansvarlig økonomisk parti er død

Kom ikke her

- At Sissener og hans likesinnede kjemper for å avvikle skatten, er greit. Men kom ikke her og si at det er bra for norsk økonomi, det er det ikke faglig belegg for. Det er gode grunner for å beskatte eiendom og formue mer, slik at vi kan redusere. Inntektsskatten.

- Slik det er i dag, er det en skjev beskatning ved at penger syltes ned i eiendom, som ikke skaper arbeidsplasser, hevder Kaski.

- Men hvis eierne må selge unna deler av bedriften for å få råd til formuesskatten, er det greit?

- Vi må ha konkrete eksempler på at dette skjer fremfor en frykt for at det kan skje. Høyresiden hevder dette rammer norske eierskap, men det er det ikke forskningsmessig belegg for, men mer anekdotisk. Politikken må være kunnskapsbasert.

Konkursfrykt

Deler av norsk næringsliv ligger med brukket rygg i kjølvannet av koronakrisen, spesielt gjelder dette tjenesteytende næringer som hoteller, serveringsbransjen og reiselivsbransjen. Ifølge en NHO-undersøkelse fra mars frykter fire av ti bedrifter i reiselivsbransjen konkurs.

- Hvor godt rustet tror du bedriftseierne er til å betale formuesskatt etter koronakrisen?

- For å være ærlig, ganske godt. Vi ser at gjennom fjoråret var det ikke de på toppen som tok de største tapene. Ja, jeg vet det er en del bedrifter som sliter, men det er en del av å drive næringsvirksomhet og risikoen som ligger der.

- Og så må vi være ærlig på at staten har gått tungt inn og gitt bedriftene enorme overføringer. Jeg mener det er fellesskapet og staten som har tatt den største risikoen på vegne av næringslivet, svarer Kaski.

Rekordmange milliardærer

Hun har «ingen bekymringer» med å gå til valg på å øke formuesskatten selv om norsk økonomi har gjennomgått sin største nedtur siden andre verdenskrig.

- Vi har aldri hatt så mange milliardærer i Norge, sier SVs finanspolitiske talsperson, med henvisning til Kapitals 400-liste.

SV går også inn for en arveavgift på 70 prosent på arv over 100 millioner kroner. Etter et bunnfradrag på 5 millioner skal satsen være 30 prosent på de første 100 millionene man arver. Det blir nærmere 690 millioner hvis man arver 1 milliard.

Enormt urimelig

- Det er ekstremt mye penger som må betales inn?

- Det er helt på sin plass med gjeninnføringen av en arveskatt for å forhindre dynastibygging. Denne typen formuer går i arv og gir enormt urimelige utslag.

- Vi har stadig flere rike arvinger i Norge, og for de rikeste bør det lønne seg å arbeide, ikke å arve. Det bør finne gjenklang blant også på høyresiden, at man kan skape sin egen lykke og å gi noe tilbake samfunnet.

- Men hvordan ser du for deg at en så høy avgift skal betales?

- Her finnes det ulike løsninger som blant annet ble utredet av arveskattutvalget i det forrige tiåret. Det går an å utsette skatten ved eierskifte og salg, svarer Kaki.

Håndterbart

SV åpner opp for ti års rentefribetaling når man arver en familiebedrift.

- Men det blir likevel 69 millioner kroner i året ved et arvegrunnlag på 1 milliard?

- Igjen, det finnes ulike løsninger her. Selv om de ikke har pengene «på bok», er det løsninger som helt klart er håndterbare. Det viser erfaringer fra andre land og tidligere tider i Norge.

Men mesteparten av de rikes verdier ligger i arbeidende kapital. Dette er bunden kapital som har verdier, men som ikke er likvid med mindre eierne selger. Arbeidende kapital – kall det næringskapital - er alt fra traktorer, maskiner, hoteller, lagerbygninger, til cruiseskip og oppdrettsanlegg.

Les også: Så mange har meldt seg ut av SV den siste uken

Glem yachtene

- Er du enig i at det kan være en stor forskjell mellom privat likviditet for rike og verdiene de har i arbeidende kapital i bedriftene?

- Absolutt, og poenget vårt er at det er grenser for hvor mange yachter og svømmebassenger de rike kan ha. Men debatten har aldri handlet om yachter og luksusbåter.

- Formuen ligger i alt fra store tankskip til fabrikker, som er deres. Det inngår i regnestykket i makten som rike personer kan utøve. Når formuen er konsentrert til én eier, er det åpenbart at dette må inngå i innberetning av skatten, svarer Kaski.

Massiv utflytting

Morten Ørsal-Johansen i Fremskrittspartiets finansfraksjon setter sin lit til Senterpartiet i håp om å unngå de varslede skatteøkningene. Han sier Senterpartiet prøver å fremstille seg som Distrikts-Norges parti.

- Men de kan ende opp med å sørge for at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti får flertall for skyhøy formuesskatt og en massiv utflytting av lokale norske bedriftseiere.

Når Senterpartiet bidrar til økt formuesskatt, vil dette særlig ramme små norske bedrifter i Distrikts-Norge som ikke lenger vil kunne ha eiere med lokalkunnskap og lokal norsk forankring. Dette er dårlig distriktspolitikk fra et parti som liker å si at de setter Norge først, sier Ørsal-Johansen til Nettavisen.

Han mener det er uakseptabelt at formuesskatten tapper norskeide arbeidsplasser for kapital, mens norske bedrifter eid fra Strömstad, Europa, USA og Kina slipper.