Det profesjonelle rentemarkedet er helt sikker på at det kommer i hvert fall to amerikanske rentekutt i løpet av året. Sentralbanken – Federal Reserve – har som Norges Bank flere fastsatte rentemøter i løpet av et år.
DNB-økonom Ole André Kjennerud sier at spørsmålet ikke dreier seg om sentralbanken vil kutte renten, men når, og med hvor mye. Første rentemøte er allerede i neste uke, og da kan også det første kuttet komme.
- Ja, det mest aktuelle er at det blir et rentekutt på møtet i juli, noe annet ville overraske meg veldig. Rentemarkedet priser inn hundre prosent sannsynlighet for et kutt på ett av møtene i juli eller desember. Hvis dette hadde vært feil hadde vi nok fått signaler fra sentralbanken som informerer markedene om det, sier Kjennerud til Nettavisen Økonomi.
Mens noen får nærmere 30 grader i helga, får andre null grader og snø
Mot rentestrømmen
Men her hjemme kan det gå mot to ytterligere renteøkninger fra Norges Bank. Vår sentralbank går imot den internasjonale rentestrømmen, og norske renter er allerede en god del høyere enn de europeiske rentene.
- Vil rentekutt i USA gjøre det vanskeligere for Norges Bank å sette opp renten som de har planlagt?
- Det kunne gjort det hvis rentekuttet i USA og eventuelt Europa bidro til at kronen styrker seg. Men kronen styrker seg ikke i det hele tatt. Det er veldig liten interesse for kronen blant utenlandske investorer, som gjør at kronen holder seg svak, svarer Kjennerud
Dermed kan Norges Bank sette opp renten videre. Men renten er en temperaturmåler på økonomien. Høye renter tilsier isolert sett god vekst og aktivitet i økonomien med høy sysselsetting, lave renter det motsatte.
Gjør det riktige
- Er det godt eller dårlig nytt for verden hvis det blir noe av de amerikanske rentekuttene?
- At renten kuttes, er et signal om at ikke alt er som det skal være. Hvis den amerikanske sentralbanken ikke hadde gjort noe og bare sett på at ting ble verre uten å reagere, ville vekstutsiktene ha sett mye dårligere ut. Vi skal være glad for at Federal Reserve bruker renten når det er nødvendig, svarer Kjennerud.
Hvis det blir et rentekutt nå i slutten av juli, er det ifølge Kjennerud relativt lav sannsynlighet for et nytt kutt allerede i september.
- Da er det mest sannsynlig at neste rentekutt på 0,25 prosentpoeng kommer i desember. Rentemarkedet har fullt priset inn to amerikanske rentekutt i år. I tillegg er det 50 prosent sannsynlighet for at det kommer enda et kutt, sier DNB-økonomen.
Bankdirektør: Slik villeder bankene deg
Referanserente
Den amerikanske styringsrenten er for tiden på 2,50 prosent, det dobbelte av vår egen.
Styringsrenten er en viktig referanserente for de korte amerikanske markedsrentene, akkurat som den norske styringsrenten er for våre hjemlige korte pengemarkedsrenter. Sentralbankens renter påvirker dermed de flytende boliglånsrentene.
Norges Bank går varsomt frem når de endrer styringsrenten og setter den opp eller ned med 0,25 prosentpoeng.
- Den amerikanske sentralbanken varierer litt i størrelsen på renteendringene. Under finanskrisen for vel ti år siden kuttet de mer enn med 0,25 prosentpoeng. Hvis Federal Reserve frykter nedgangstider, kan kuttet bli på 0,50 prosentenheter, men det er ikke det man ser for seg nå, sier Kjennerud.
Mer usikkerhet
- Hvorfor vil den amerikanske sentralbanken kutte rentene?
- Det er litt mer usikkerhet i økonomien, og derfor kan det være lurt med 0,25 prosentpoeng i første omgang. Vi tror de kutter renten to ganger i år, fordi det er utsikter til litt svakere vekst.
- Industribedriftene i USA rapporterer nesten utelukkende at de er blitt mer usikre på utfallet av handelskrigen med Kina, sier Kjennerud.
En sentralbank skal være uavhengig av de politiske myndighetene. Men i bakgrunnen lurer en amerikansk president som har synspunkter på det meste og er uforutsigbar.
Jordbær-skam sprer seg
Ironisk
- Jeg tror ikke Federal Reserve kutter renten fordi Trump ber om det. Men ironisk bidrar politikken hans til at sentralbanken likevel må kutte, sier DNB-økonomen.
Kjennerud peker dessuten på at den global gjelden ligger på historisk høye nivåer. Det er betydelig sårbarhet for økte lånekostnader i mange av de såkalte fremvoksende økonomiene. Samtidig er det en svak utvikling i eurosonen. Derfor kan Federal Reserve bli «tvunget» til å holde rentene lavere enn tidligere.
Og DNB-økonomen mener det er atskillig vanskeligere for den amerikanske sentralbanken å få rentene opp enn tidligere. Det skyldes blant annet at de ulike markedene er tettere knyttet opp mot andre land.
Kraftig fall
Forventninger om rentekutt har smittet over på obligasjonsmarkedet. Den tiårige amerikanske statsobligasjonsrenten kalles ofte verdens viktigste rente. Og verdens viktigste rente har som grafen under viser falt kraftig det seneste året: Fra over 3,2 prosent i fjor høst til rett over 2 prosent i dag.
Et slikt kraftig fall kan signaliserer to ting: Forventninger om at sentralbanken setter ned styringsrenten eller et klart fall i den økonomiske veksten, i verste fall nedgangstider.
- Ja, den tiårige renten har falt mye, og det skyldes forskjellige faktorer. Noe er knyttet opp mot en lavere prisstigning og at den økonomiske veksten ventes å bli svakere, sier Kjennerud.
Spenning
- Men de lange rentene i USA og Tyskland er også styrt av spenningen i markedet. Når det er frykt i aksjemarkedet og kredittmarkedet, har statsrentene en tendens til å falle. Det kan være frykten for handelskrig, støy fra Kina, politisk uro i Midt-Østen, og at ting generelt ser mørkere ut, fortsetter han.
I slike urolige tider søker investorene mot trygge havner og investeringer som er likvide. Det er de tyske og amerikanske obligasjonsmarkedene, og disse markedene fremstår som mest attraktive. Når mange investorer vil kjøpe obligasjoner, faller rentene.
- Men rentene i de to økonomiene har falt mer enn grunnleggende forhold skulle tilsi, kommenterer Kjennerud.
Ny kjede er billigst i Nettavisens prisoversikt
Samspill
De norske obligasjonsrentene styres via de tilsvarende tyske og europeiske rentene, som igjen styres mye av de amerikanske obligasjonsrentene.
- Samspillet går begge veier. Men det er helt åpenbart at når obligasjonsrentene ute faller, påvirker det lange renter her hjemme, sier Kjennerud.
Nettavisen Økonomi har skrevet at det har vært et klart fall i de norske obligasjonsrentene i år. Det har gjort at fastrentelån nå er likebillige som boliglån med flytende renter. Så blir spenningsmomentet utover høsten om hvordan et ventet internasjonalt rentefall slår ut i det norske rentemarkedet.