For én euro må nordmenn nå ut med 11,03 kroner. Euroen har ikke kostet så mye siden november 2020. Den norske krona har siden årsskiftet svekket seg med 4,3 prosent mot dollaren og med nesten 5 prosent mot euro.
Makro- og valutaanalytiker Dane Cekov i Nordea sier til Nettavisen at det er en todelt årsak til at kronen har svekket seg.
– Det er dårlig stemning på børsene, og rentene internasjonalt er på vei opp.
Han forklarer videre at arbeidsmarkedstallene fra USA, og den økonomiske indikatoren PMI (indeks or innkjøpssjefene, red.anm.) for økonomien var langt bedre enn ventet.
– Markedet har endret oppfatning, og tror at rentene skal opp mer enn tidligere antatt.
Elendige tall for Oljefondet - tapte 1637 milliarder
– Tilsier høyere renter
Når man snakker om den norske kronen, er det stort sett tre ting man prater om: Energipriser, aksjemarkedet og renter. Oljeprisen er noe opp, og ett fat nordsjøolje koster nå drøyt 81 dollar fatet.
– Det er støy i aksjemarkedet, som igjen fører til at man er pessimistisk hva gjelder kronekursen.
Den tredje faktoren er renter i utlandet. Markedet tror ifølge analytikeren at det kommer til å være høyere renter i eurosonen.
– Om vi ser på utviklingen i norsk økonomi siden Norges Bank hadde møte i desember, så har det meste gått bedre enn ventet, sier Cekov.
Aktiviteten i norsk økonomi har vært bedre enn ventet. Rentene i utlandet er også høyere, som tilsier at det skal være høyere renter også i Norge. Samtidig har ikke boligprisfallet vært like ille som fryktet.D en underliggende prisveksten har også overrasket noe på oppsiden og fjorårets lønnsvekst var 0,5 prosentpoeng høyere enn Norges Bank ventet.
Elendig krone-nytt for norske syden-turister
Alt blir dyrere
Analytikeren forklarer videre at en svak krone ikke er bra for økonomien ettersom inflasjonen i Norge er høy. En tredjedel av den underliggende prisveksten er importert.
– En svak krone gjør at alt det vi får fra utenfor landegrensene blir dyrere. Det kan være mat, klær og teknologi.
I kombinasjon med et stramt arbeidsmarked kan det føre til at lønnsveksten blir høyere enn det Norges Bank ser for seg.
Kronekursen er nå 3 prosent svakere enn det Norges Bank la til grunn.
– Kronekursen er også svakere sammenlignet med Norges Banks anslag. Det meste tilsier at Norges Bank, gitt dagens data, bør oppjustere rentebanen, sier Cekov. Uenigheten blant økonomene går nå på om Norges Bank stopper på 3 prosent eller 3,25 prosent. Norges Bank har signalisert renteøkning i mars.
Cekov forklarer videre at dataene også tilsier at de bør oppjustere rentebanen, og ikke bare stoppe på tre prosent som flere analytikere og banker har spekulert i, men fortsetter å heve styringsrenta til 3,25 prosent.
– Kanskje man til og med må fortsette videre til 3,5 prosent over sommeren.
Nå er dette endret med diesel- og bensinprisene
Norsk krone er taperen
Analytikeren bruker et eksempel for å illustrere hvordan det er risikabelt for en investor å posisjonere seg i den norske kronen.
– Om en internasjonal investor tenker på hvor vedkommende skal posisjonere seg, er det en ekstrem nedsiderisiko i norsk krone, og mindre i andre valutaer. Om man vil ha en eksponering mot råvarevalutaer er for eksempel den australske dollaren å foretrekke.
Australia har nemlig høyere renter, og en økonomi som drar mer fordel av gjenåpningen av Kina, fordi de eksporterer jernmalm, kobber og kull.
– Den australske dollaren har derfor vært en av de mer spekulative store valutaene som har gjort det best så langt i år. Den norske kronen er helt klart taperen mot euro og dollar.
Kan se til Sverige
Cekov mener man kan trekke paralleller til den svenske krona, og at det ikke virker som det bare er Norge som rammes.
– Det er to land hvor sentralbankene har økt rentene, og markedet tror nå den svenske sentralbanken vil øke rentene mer.
Markedet venter at rentene i eurosonen kommer til å være høyere enn i både Norge og Sverige. Dermed er den såkalte rentedifferansen for første gang på lang tid negativ.
Rentedifferanse er forskjellen mellom sammenliknbare lån, som oppgis i ulike valutaer. Ett eksempel er forskjeller i 3-måneders pengemarkedsrente eller de tiårige statsrentene.
Cekov forklarer også at en lavere rentedifferanse mot euroen forklarer oppgangen i hvorfor euroen har styrket seg mot krona.
Ifølge Nordea viser markedsprisene at norske renter vil være blant de laveste i G10-valutaene. G10 består av elleve land og fire ikke-statlige medlemmer som EU, OECD, IMF og Den internasjonale bosettingsbanken.
