– Det er lave marginer i fortjeneste på brøytekontraktene våre. Når prisene på diesel øker så mye, så forsvinner hele fortjenesten, sier Larsen, som driver firmaet Larsen Maskin og Transport i Hammerfest.
Krigen i Ukraina har ført til at prisen på en rekke varer og tjenester i hele verden har økt, også i Norge. Bensin- og dieselprisene har allerede vært oppe i 27 kroner literen flere steder. I tillegg kommer høye strømpriser gjennom hele vinteren, som har økt igjen etter invasjonen.
Økte drivstoffpriser får konsekvenser for mange, både privatpersoner og bedrifter. For Larsen Maskin og Transport, som brøyter lokale veier, er det kritisk.
– Vi jobber gratis, og betaler AS Norge for å brøyte veier, sier Larsen til Nettavisen.
Les også: Måling: En av tre er svært bekymret for de høye drivstoffprisene
Inntil 40 prosent økning
Fra 1. januar til 10. mars har drivstoffutgiftene økt med 38,6 prosent for firmaet hans, som brøyter veier i Hammerfest på vinteren. Prisøkningen er beregnet med en kalkulator fra Circle K, som Larsen har en handelsavtale med.
– Det koster oss 2,43 kroner mer per kilometer vi kjører nå. Det gir en ekstrakostnad på 130.000-150.000 kroner før moms, på grunn av høye dieselutgifter, sier han.
En fast kontrakt, som kun innebærer en indeksregulert pris en gang i året, gjør det vanskelig å få tilbake de økte utgiftene firmaet har.
– Jeg har drevet med brøytekontrakter i 30 år, og i et normalår er det ingen problemer med kontraktene våre. Men de er ikke tilpasset markedssituasjonen vi har havnet i nå, sier han.
– Vi har fremmet krav på en hyggelig måte til oppdragsgiveren vår, og vi må bare satse på oppdragsgivers velvilje, sier Larsen.
Frykter nedbemanning og omlegging
Om de ikke får dekket de økte kostnadene, og om dieselprisene ikke går ned, må de i verste fall si opp brøytekontrakten. Larsen frykter for konsekvensene det vil ha for firmaet hans.
– På vinteren er det brøyting vi hovedsakelig driver med, og i verste fall må vi legge om hele bedriften. Jeg frykter også for nedbemanning, sier han, som har en stab på 20 personer totalt.
– Hvilke konsekvenser vil det ha for nærmiljøet om dere må si opp brøytekontrakten?
– Noen andre må jo brøyte, men det er ikke så mange å få tak i. Det vil være utfordrende, og alle må jo ha overskudd for å kunne brøyte. Prisene må opp om dieselen ikke settes ned i pris, sier han.
Larsen etterlyser grep fra politisk hold.
– Et samlet politisk Norge må gjøre noe med dette. De kan ikke bare se på inntektssiden i oljesektoren, men de må berge små- og mellomstore bedrifter, sier han.
– Sykefravær grunnet korona og dieselkostnadene på toppen, det er dramatisk for hele bransjen, påpeker bedriftseieren.
– Mange frykter konkurs
Julie Brodtkorb, administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), sier at medlemsbedriftene deres opplever tiden nå som tøffere enn pandemien.
– Telefonen har ikke stått stille. Medlemmene er helt fortvilte. Kostnadsnivået har økt med 40 prosent for enkelte bedrifter siden nyttår, sier hun til Nettavisen.
Hovedtyngden av de totalt 2300 medlemsbedriftene driver maskinell anleggsvirksomhet, og det er bedrifter i hele distrikts-Norge. En ekstraordinær medlemsundersøkelse MEF gjorde i helgen, viser at flere frykter konkurs.
– Det som bekymrer oss mest er at fem prosent oppga at de er redd for snarlig konkurs, sier Brodtkorb.
Samtidig har 31 prosent har svart at de frykter at de må permittere, eller si opp ansatte og slutte å ta imot nye oppdrag.
Les også: Vedum: Norge blir ikke rikere av krigen i Ukraina
Noe av problemet er at mange av bedriftene har faste kontrakter med fastsatt pris - kun indeksregulert en gang i året. Det har aldri vært noe problem før nå, ifølge Brodtkorb.
– Prisene til bedriftene justeres med indeksen én gang i året, men når svingningene er 50 prosent på få måneder tas ikke de med i indeksen. Før indeksen reguleres igjen, er vi redd mange går konkurs, sier hun.
Hun mener staten bør bruke pengene de får inn på olje og gass til å kutte avgiftene til blant annet MEFs bedrifter.
– Vi sysselsetter 40.000 mennesker, og vi er ikke mennesker som enkelt kan settes til andre jobber. Det vi kan er å bygge infrastruktur - eller enklere sagt - grave, sier hun.
- Nå taper de penger på å jobbe
Brodtkorb påpeker viktigheten av at politikerne tar grep.
– Går bedriftene over ende, står mange mennesker uten jobb, og mange av dem ender da på Nav, sier Brodtkorb.
Det er ikke bare arbeidstakerne det går utover om bedriftene går konkurs.
– Bedriftene sørger for å holde vei og avløp, kaier og sørger for brøyting. Nå taper de penger på å jobbe. Om de slutter å ta imot oppdrag, er det mye som ikke blir som før i Norge, sier Brodtkorb.
Les også: Sp-topper krever raske og kraftige kutt i drivstoffprisene
Avgiftene for blant annet drivstoff bestemmes i Finansdepartementet, og styres av Senterpartiet, ved finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Brodtkorb mener imidlertid at det er Arbeiderpartiet som stikker kjepper i hjulene for å få til avgiftslette.