*Nettavisen* Økonomi.

Svenskene med kjempeavtale basert på «norsk» teknologi: Gir norske politikere det glatte lag

LIKHET: Norske Force Technology, her ved visepresident Håkon Hallem, stod klare med banebrytende havvind-teknologi i 2008 - men norske politikere og investorer var lunkne. Nå vil svenske Hexicon eksportere en liknende teknologi til Sør-Afrika. De innfelte bildene er illustrasjoner.

LIKHET: Force Technology, her ved visepresident Håkon Hallem, stod klare med unik havvind-teknologi i 2008 - men norske politikere og investorer var lunkne. Nå vil svenske Hexicon eksportere en liknende teknologi til Sør-Afrika. De innfelte bildene er illustrasjoner. Foto: Hexicon/Force

Ser klare likheter mellom svenskenes «vinneroppskrift» og den norske teknologien som aldri ble realisert. – Norske myndigheter har hatt en passiv tilnærming.

31.05.20 10:38

Nylig skrev Nettavisen Økonomi om den svenske havvind-utvikleren Hexicons store avtale i Sør-Afrika, et av verdens største markeder for flytende havvind.

De flytende installasjonene med plass til to vindturbiner på hver plattform ble omtalt som «revolusjonerende», men det viste seg å være feil: Norske hoder i Force Technology utviklet så tidlig som i 2008 en liknende modell, med plass til tre turbiner på hver plattform.

– På mange måter vil jeg si at vi var for tidlig ute med modellen vår. Det virker i alle fall som at svenske Hexicon kan få suksess med samme modell nå, sier Håkon Hallem, visepresident i Force Technology.

Svenske Hexicon har store forventninger til hva teknologien kan utrette utenfor den 2.500 kilometer lange kystlinjen i Sør-Afrika.

– Dette er vinneroppskriften for storskala energiproduksjon i Sør-Afrika, et av verdens største markeder for installasjon på dypt vann, sa Hexicon-sjef Henrik Baltscheffsky.

Les mer: Svenskene med revolusjonerende planer i Afrika og Asia: – Norge kan bli hengende etter

Hvorfor ble det svenske Hexicon, og ikke norske Windsea - eid av Statkraft, Force Technology og NLI, som tok den unike teknologien til Sør-Afrika og andre nasjoner med stort behov for fornybar energi?

Klikk på bildet for å forstørre. Vindparkene til svenske Hexicon kan plasseres lengre ute til havs enn bunnfaste installasjoner. Den flytende teknologien gjør at turbinene kan forflytte seg etter hvordan vinden blåser for å maksimere effekten.

Vindparkene til svenske Hexicon kan plasseres lengre ute til havs enn bunnfaste installasjoner. Den flytende teknologien gjør at turbinene kan forflytte seg etter hvordan vinden blåser for å maksimere effekten. Foto: Illustrasjon (Hexicon)

Store politiske visjoner

I juni 2008 lanserte Windsea en revolusjonerende teknologi, som både var grunnere og billigere enn de andre modellene på markedet. Den trehodede flytende innretningen ble utviklet og satset på som en konsekvens av at den daværende olje- og energiminsteren Åslaug Haga (Sp) varslet en storsatsing på vindturbiner til havs.

– Dette var noe blant annet Force responderte positivt på, og vi hadde tro på at vi var på vei i riktig retning. Når myndighetene gir sterke og klare signaler, må det være langsiktighet og en god strategi bak, sier Hallem.

Les mer: EU gir 290 millioner til å teste flytende vindturbin i Rogaland

Klikk på bildet for å forstørre. OSLO 20080527: AMBISIØS: Daværende olje- og energiminister Åslaug Haga (Sp) ønsket en satsing på havvind i Norge. Her fra 2008 med daværende konsernsjef Tore Torvund i StatoilHydro.

AMBISIØS: Daværende olje- og energiminister Åslaug Haga (Sp) ønsket en satsing på havvind i Norge. Her fra 2008 med daværende konsernsjef Tore Torvund i StatoilHydro.  Foto: Knut Falch (NTB scanpix)

Modellen kunne enkelt fabrikkeres og monteres ved en havn, kunne taues direkte fra kaien uten bruk av dyre og kompliserte løfteskip, og hadde stor produksjonskapasitet per enhet, ettersom hver plattform hadde tre vindturbiner.

– Vi hørte med de største aktørene som kunne tenkes å være med på prosjektet, blant annet Hydro og Statkraft. Hydro var fullt i gang med Hywind-prosjektet, men Statkraft var svært interessert, sier Hallem.

Les også: Fersk rapport viser rekordvekst i Norge: Åttedobling på fire år

Klikk på bildet for å forstørre. SATSER FORTSATT: Force og Håkon Hallem er fremdeles inne i havvind, men leverer nå mer enkle tjenester og produkter mot næringen. Han mener olje- og gass-erfaringen er Norges viktigste fortrinn inn mot en sektor som EU har gitt klare signaler om at det skal satses i.

SATSER FORTSATT: Force og Håkon Hallem er fremdeles inne i havvind, men leverer nå mer enkle tjenester og produkter mot næringen. Han mener olje- og gass-erfaringen er Norges viktigste fortrinn inn mot en sektor som EU har gitt klare signaler om at det skal satses i. Foto: Force Technology

Statkraft gikk inn med en eierandel på 49 prosent, mens industrikonsernet NLI kjøpte 26 prosent. Til å begynne med var verdien 13,4 millioner kroner, men ambisjonen var at teknologien skulle utvikle det nyopprettede selskapet Windsea til et milliardkonsern. Konseptet ble testet, verifisert og videreutviklet i Danmark, og var på mange måter klar for industrialisering, ifølge Force-toppen.

Les også: Tyske eiere tar utbytte på over 300 millioner fra vindpark i Vestland

Ble aldri en realitet i Norge

Men så skjedde flere ting som lammet utviklingen, og som førte til at den banebrytende teknologien aldri ble realisert - av norske arbeidere i alle fall.

– I 2008-2009 rammet finanskrisen. Statkraft ville kun satse på ett offshore-prosjekt, og trakk seg ut av Windsea for å satse på Hywind. Dermed var det kun NLI og Force igjen. Vi slet med manglende investeringsvilje og fremdrift, sier Hallem og fortsetter:

– Den daværende regjeringen hadde sterke, uttalte mål om å utvikle en havvind-industri i Norge, men manglet både statlige subsidier og reguleringer. Etter hvert dabbet interessen fra politikere og investorer av, og havvind-satsingen i Norge ebbet gradvis ut.

Les mer: Testet teknologien i Norge – nå har Google mistet troen på «dragen»

Klikk på bildet for å forstørre. 2008: Havvind-modellene til Force Technology hadde blant annet helikopterdekk som gjorde at det kunne være mulig å lande på installasjonene for å utføre vedlikehold. Plattformene kunne også enkelt taues tilbake til kai ved behov for større utskiftninger eller service.

2008: Havvind-modellene til Force Technology hadde blant annet helikopterdekk som gjorde at det kunne være mulig å lande på installasjonene for å utføre vedlikehold. Plattformene kunne også enkelt taues tilbake til kai ved behov for større utskiftninger eller service. Foto: Force

Mens olje- og energiminister Haga var som en visjonær å regne med sin havvind-satsing, fulgte arvtageren Terje Riis-Johansen (Sp) kun delvis opp. Ola Borten Moe (Sp) avlyste den varslede havvind-festen i 2011, og erklærte at satsingen ble for dyr.

– Det er ikke noen vits for meg å bruke mange skattemilliarder til å bygge en vindfarm til havs bare for at den skal ligge til havs, sa Borten Moe til Aftenbladet.

Klikk på bildet for å forstørre. FOR DYRT: Da Ola Borten Moe (Sp) ble olje- og energiminister i 2011, brøt han med standpunktet til sine forgjengere Terje Riis-Johansen og Åslaug Haga, som ønsket å løfte frem havvind som et norsk industrieventyr.

FOR DYRT: Da Ola Borten Moe (Sp) ble olje- og energiminister i 2011, brøt han med standpunktet til sine forgjengere Terje Riis-Johansen og Åslaug Haga, som ønsket å løfte frem havvind som et norsk industrieventyr.  Foto: Ole Martin Wold (NTB scanpix)

Til tross for at mange politikere de siste par årene igjen har pekt på flytende havvind som et nytt, norsk industrieventyr, har entusiasmen så langt kun resultert i Hywind Tampen, som skal forsyne olje- og gassfeltene Snorre og Gullfaks med strøm.

– Vi har fortsatt tro på, og er i dag inne i, offshore vind. Men vi har gått ut av Windsea-prosjektet, som vi i utgangspunktet hadde stor tro på. Politisk er det mye interesse for havvind, men per i dag er det kun Hywind Tampen som er i gang. Statkraft har vært tydelig på at de er skeptiske til offshore vind, og NVE ser ut til å bli mer og mer lunkne til vindkraft på land, sier Hallem.

Les mer: Tror på full fres og oljepris på 65 dollar fatet: – Mye har blitt snudd på hodet

Ekspert mener myndighetene har vært passive

TIK-forsker Håkon Endresen Normann er blant forskerne som har studert norsk havvind-industri nøye de seneste årene, og mener det store potensialet blant norske bedrifter ikke har blitt hentet ut. Normann peker på at norske bedrifter har slitt med å vinne kontrakter og få tilgang til havvind-markedene.

– Årsakene er sammensatt, men at vi har gode teknologimiljøer og offshore-kompetanse er åpenbart ikke nok. Det er ingen automatikk i at man vinner kontrakter på dette grunnlaget, sier Normann.

Les mer: Kun 13 av 97 bedrifter ser på havvind som sin kjerneaktivitet

Andre land som har bygget opp næring rundt havvind har ofte hatt både et stort behov for næringsutvikling og mer fornybar energi. Norge har på sin side først og fremst et behov for næringsutvikling, der tilgang på markeder i utlandet har vært strategien, ifølge forskeren.

– Norske myndigheter har hatt en passiv tilnærming, der man har tenkt at bedriftene vil klare å sikre kontrakter i utlandet så lenge staten stiller med midler til forskning og utvikling. Denne støtten har vært viktig og riktig, men det er for snevert å bare ha dette som virkemiddel, sier Normann.

Klikk på bildet for å forstørre. FORTSATT FORTRINN: – De siste årene har det kommet en del andre aktører på banen som ikke er norske innen flytende havvind. Men at vi ligger i front og at det skjer mye innen flytende havvind, med for eksempel Aker Solutions og Equinor og en rekke underleverandører, er et bilde som jeg vil tro at fortsatt stemmer, sier forsker Håkon E. Normann.

FORTSATT FORTRINN: – De siste årene har det kommet en del andre aktører på banen som ikke er norske innen flytende havvind. Men at vi ligger i front og at det skjer mye innen flytende havvind, med for eksempel Aker Solutions og Equinor og en rekke underleverandører, er et bilde som jeg vil tro at fortsatt stemmer, sier forsker Håkon E. Normann. Foto: UIO

Hva er det som har manglet? I tillegg til kompetanse og teknologi, har norske havvind-bedrifter måttet selge inn et helt nytt produkt til et helt nytt marked. De nødvendige relasjonene og investeringene knyttet til ikke-teknologiske investeringer har så langt kommet til kort, mener forskeren.

Flere bedrifter savner tydelige målsetninger og aktiv næringspolitikk fra politikerne.

– Jeg tror ikke noen politikere er mot havvind som sådan. Det var heller ikke utfordringen da man ikke klarte å bygge et hjemmemarked i 2008-2010 heller. Men politikerne har ikke ønsket det nok til å legge pengene på bordet. Mye handler om prioriteringer, sier Normann.

Les mer: Her er kommuneledelsen som gir seg selv ekstra overtid i korona-dugnaden

Les mer: Nå får EU myndighet på enda et felt i Norge

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag