*Nettavisen* Økonomi.

Svenskene med revolusjonerende planer i Afrika og Asia: – Norge kan bli hengende etter

Sveriges Hexicon har satt i gang utvikling av flytende havvind i et av verdens største markeder. Zero mener det haster for norske aktører.

– Dette er vinneroppskriften for storskala energiproduksjon i Sør-Afrika, et av verdens største markeder for installasjon på dypt vann, sa Hexicon-sjef Henrik Baltscheffsky i en melding tirsdag.

Den svenske utvikleren av flytende havvind gjorde det som fort kan bli en svært viktig avtale for energiomstillingen i Sør-Afrika og for svensk teknologiutvikling og verdiskapning. Sammen med en sørafrikansk utvikler skal svenskene utforske mulighetene for store vindprosjekter utenfor den 2.500 kilometer lange kystlinjen.

Se hvordan teknologien i videovinduet over!

Ifølge en rapport fra Verdensbanken er det et teknisk potensial for flytende havvind i Sør-Afrika på hele 589 gigawatt (GW). Til sammenlikning har vi i dag 2,1 GW installert vindkraft på land i Norge i dag, og til havs er det installert 29 GW – på verdensbasis.

Avtalen i Sør-Afrika kommer under et år etter at Hexicon gikk sammen med oljegiganten Shell om å bygge flytende havvind utenfor storbyen Ulsan i Sør-Korea.

Klikk på bildet for å forstørre. Svenske Hexicon utvikler flytende vindparker, og designet legger til rette for flere vindturbiner på én plattform.

Svenske Hexicon utvikler flytende vindparker, og designet legger til rette for flere vindturbiner på én plattform. Foto: Illustrasjon (Hexicon)

Fakta

Hexicons havvindsatsing

Les også: Tyske eiere tar utbytte på over 300 millioner fra vindpark i Vestland

Mener det nå haster for Norge

I flere år har oljelandet Norge blitt fremhevet som et land med strålende forutsetninger for å ta store jafs av verdensmarkedet for flytende havvind. Mens Danmark, gjennom det tidligere oljeselskapet Ørsted, er verdensledende innen bunnfaste vindturbiner, er det knyttet store forventninger til norske bidrag innen flytende installasjoner.

Les Nettavisens intervju med Ørsted her: Tjener mer penger på fornybar enn olje

I oktober kom nyheten som gjør at mange norske industribedrifter- og leverandører langs kysten har begynt å rigge seg for det som kan bli et voksende hjemmemarked: Equinor og og partnerne skal investere rundt fem milliarder kroner i Hywind Tampen, som blir verdens største flytende havvindpark, med 2,3 milliarder kroner i drahjelp fra regjeringen. Equinor stod også bak Hywind Scotland, verdens første flytende havvindpark, som åpnet i 2017.

Klikk på bildet for å forstørre. Vindparkene til svenske Hexicon kan plasseres lengre ute til havs enn bunnfaste installasjoner. Den flytende teknologien gjør at turbinene kan forflytte seg etter hvordan vinden blåser for å maksimere effekten.

Vindparkene til svenske Hexicon kan plasseres lengre ute til havs enn bunnfaste installasjoner. Den flytende teknologien gjør at turbinene kan forflytte seg etter hvordan vinden blåser for å maksimere effekten. Foto: Illustrasjon (Hexicon)

Men Norge bør ikke hvile på laurbærene, og kan fort se seg slått globalt på den tiden det tar å bygge havvind i Norge, advarer Miljøorganisasjonen Zeros finansansvarlig Per Kristian Sbertoli.

– Det er i alle fall ikke slik at vi ligger så langt foran at vi har tid til å vente. Equinor tenker nok først og fremst på Hywind Tampen-utbyggingen nå. Men mange aktører i verden ligger tett på dette, og vi må sette i gang snart. Norge kan bli hengende etter her, sier Sbertoli.

– I en tidlig fase av teknologi- og industriutvikling er det vel aktørene som griper muligheten og tar markedsandeler tidlig som vokser seg stor, og gjør det vanskelig for andre å slippe til?

– Ja, det har vi sett tidligere. Allerede er det mange muligheter som er kjørt for Norge, for eksempel turbinproduksjon, hvor markedet allerede er «satt» av noen få aktører. Det gjør det vanskelig for norske bedrifter å komme inn, sier Sbertoli.

Les også: Equinor-toppen om klimasatsingen: - En svær fornybarbutikk

Skuffet over regjeringen og KrF

Norske havvindaktører har i flere omganger pekt på at det globale havvind-toget er i ferd med å rase avgårde, og at det haster med å bygge et hjemmemarked og posisjonere norske aktører for prosjekter i utlandet.

– Dersom vi ikke gjør noe nå, blir det en lang og hard oppoverbakke senere. I utlandet er det gigantiske oppsider og muligheter til å bruke norsk kompetanse fra oljesektoren, sier Sbertoli.

Klikk på bildet for å forstørre. Med to turbiner per flytende plattform, økes energieffektiviteten. Hexagon har som mål å eksportere vindparkene til hele verden, og har i dag prosjekter i Spania, Portugal, Sør-Korea og Scotland, i tillegg til den ferske avtalen i Sør-Afrika.

Med to turbiner per flytende plattform, økes energieffektiviteten. Hexagon har som mål å eksportere vindparkene til hele verden, og har i dag prosjekter i Spania, Portugal, Sør-Korea og Scotland, i tillegg til den ferske avtalen i Sør-Afrika. Foto: Illustrasjon (Hexicon)

En rapport fra Det internasjonale energibyrået fra november i fjor viste at havvind kan dekke 18 ganger verdens strømbehov. Med en massiv utbygging av havvind, vil utslippsgiganter som India og Kina kunne dekke mesteparten av strømbehovet sitt i 2040. Zeros Sbertoli peker på at flere norske aktører står klare, og at flere bør kunne se for seg å ta markedsandeler globalt innen flytende havvind.

– Aker Solutions har vist at de satser tungt, men også selskaper som Fred. Olsen posisjonerer seg. Sistnevnte sendte vel sitt første installasjonsskip mot Asia nylig, etter at de vant en kontrakt i Taiwan. Aibel og Kværner er også tett på, sier Sbertoli.

Les mer: Trygler Erna Solberg om å hjelpe CO2-versting: - Det haster

I Granavolden-plattformen til regjeringen, står det at Norge skal gjennomføre en «internasjonal satsing på å promotere energieffektivisering og utbygging av fornybar energi i utviklingsland, og bidra til utfasing av kull».

I statsbudsjettet i høst kuttet imidlertid utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) i overføringene, til tross for at KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad tidligere har uttalt at utfasingen av kull var blant partiets viktigste gjennomslag i regjeringsplattformen.

– Det går i feil retning. Regjeringen har én siste sjanse i statsbudsjettet i oktober før valget kommer i 2021, og da blir det pinlig hvis de ikke har fulgt opp, sier Sbertoli.

Les også: Una (14) og Elias (14) vil ha mer klima inn i skolen: - Mange tenker at barn ikke vet hva de sier

Les mer: Knuser forventningene: Kraftig vekst i fornybar energi fremover

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag