Nordeas investeringsdirektør Robert Næss jobbet med kraftomsetning i 1993 -1994 for daværende Bergen Lysverker. Næss var i perioden ansvarlig for kraftomsetningen i selskapet.
Den regneglade investeringsdirektøren har nå sett på gjennomsnittlige kraftpriser for perioden 2006-2020. Da var forskjellene minimale mellom de ulike prisregionene i Norge. Noen ganger var nord dyrest, og noen dager var det dyrest i sør, men over tid var prisene de samme.
Da Næss jobbet med kraft, var det også ulike prisområder i Norge, men forskjellene var små. Det er de ikke lenger, den store endringer kom i fjor høst. I år har prisforskjellene mellom de ulike fem norske kraftsonene vært enorme.
Les også: Varsler knallharde krav til strømbransjen: - Altfor mange betaler mer enn de må
Europeisk kraftkrise
– Den viktigste grunnen til dét, er kraftkrisen i Europa. Den gjør at prisene i Europa har vært uvanlig høye, og det har smittet over til Sør-Norge, sier Næss til Nettavisen Økonomi.
– Få tror at kraftprisen blir løst med det første. Det betyr at vi må regne med prisforskjeller på over én krone mellom sør og resten av Norge, fortsetter han.
Det er flaskehalser i det norske strømnettet, som noen utnytter: Sverige.
Næss har sett på daglige utvekslinger så langt i år. Han er kommet frem til at Sverige har tjent oppunder to milliarder kroner på å kjøpe billig strøm nord i Norge og så selge kraften dyrt tilbake til Sør-Norge.
Les også: Eksplosjon i ubetalte regninger: – Vi har aldri fått inn så mange saker
Overrasket
– Jeg kommer frem til et bruttooverskudd på knappe 2,3 milliarder kroner, og så må de avgi rundt 0,5 milliarder av dette overskuddet til Statnett.
– Det overrasket meg da jeg regnet på tallene. Jeg så for meg at vi i Norge er vinnerne på alle plan ved å selge dyrt til Europa. I tillegg selger vi kraft når den er dyrest og kjøper tilbake når den er billigst.
Næss sier at Sverige også har kapasitetsproblemer i nettet deres med store prisforskjeller mellom sør og nord.
– Men utfordringene er mindre enn i Norge. Dermed har de så lagt i år kunnet kjøpe 1,7 TWh (1,7 milliarder kilowattimer, red.anm.) fra oss i nord og så selge den tilbake til oss i sør til en høyere pris, sier Næss.
Enorm prisforskjell
Statnett tjener også på flaskehalsene. Kl 11-12 mandag var kraftprisen i Midt-Norge lave 15 øre, som er den prisen selgerne får. I sør måtte kjøperne ut med 194 øre per kWh. Gevinsten på 179 øre per kWh tilfaller Statnett.
– Nå er Statnett regulert, så høyere inntekter betyr at de må redusere andre inntekter. Per utgangen av mars hadde Statnett fått inn vel 1,5 milliarder kroner i slike inntekter, sier Næss.
Dersom Statnett får vekk flaskehalsene, vil de miste disse inntektene. Den store vinneren økonomisk vil bli kraftprodusentene i Midt-Norge og Nord-Norge.
Normalt produserer Midt- og Nord-Norge 56 TWh – 56 milliarder kilowattimer – med strøm i løpet av et år. Det tilsvarer om lag 40 prosent av den totale kraftproduksjonen i Norge, men i nord må produsentene selge kraften langt rimeligere.
Les også: Norske bedrifter ser mot strømparadis i Nord-Norge
73 milliarder mer
– Tar vi utgangspunkt i prisforskjellen så langt i år på 1,3 kroner, betyr det at kraftprodusentene vil få 73 milliarder kroner mer i året hvis de oppnådde samme pris som i sør. Dette er jo langt mer enn en milliard kroner i uken, sier Næss.
Tallet fremkommer ved å multiplisere 56 TWH med 1,3 kroner per kWh. Næss mener man på kort sikt ikke kan øke inntektene med like mye. Årsaken er at en god del industri som har faste kontrakter.
– Den økte inntjeningen som kraftprodusenten får, vil jo måtte betales av kundene. Så en stor del av de økte inntektene vil være en forflytning av midler fra forbrukere til kraftprodusenter, påpeker Næss.
Næss sier han har lett i årsrapporter og artikler, men ikke funnet et tall på hvor mye det vil koste å få vekk flaskehalsene i det norske strømnettet. Alle eiendelene til Statnett, inklusive det norske nettet og sjøkabler, har en bokført verdi på 69 milliarder kroner.
– Da kan det ikke være så mange milliardene som skal til for å lette på de norske flaskehalsene.
Les også: Alarmbeskjed fra kraftveteran: - Det finnes ingen andre løsninger
Latterlig høyt
Næss sier at i en lønnsomhetskalkyle vil det være naturlig å sammenligne årlige inntekter med et avkastningskrav. Statnett har normalt 6-7 prosent krav i avkastningen på kapitalen de bruker.
– Det vil si at med 70 milliarder i merinntekter, kan Statnett forsvare å bruke opptil 1000 milliarder i investeringer. Det er et latterlig høyt beløp.
Næss tipper at vi snakker om et ensifret milliardbeløp i investeringer for å få bort flaskehalsene.
– Da er det svært lønnsomt å spare 70 milliarder i året. Og med tanke på klimaet er det ikke rasjonelt at deler av landet kan forbruke strøm til langt lavere priser enn det er reell etterspørsel for i resten av verden.
– Når man betaler ned i 3 øre per kWh for kraftdelen, er det lett å se for seg at man ikke sparer nok på energien.