Gå til sidens hovedinnhold

Svenskevits i kraftmarkedet

Norske deltagere i debatten om statlig styring av bedrifter, kan finne et tankevekkende eksempel over kjølen, mener NA24s kommentator.

(NA24 KOMMENTAR): Det er ikke bare i Norge man diskuterer hvordan staten fungerer som bedriftseier og hva som bør gjøres med kraftmarkedet.

Sveriges sosialdemokratiske finansminister Pär Nuder har tatt til orde for å bruke «direktiver» for å få det statlige kraftselskapet Vattenkraft til å senke strømprisen, som nå ligger over 40 øre pr. kilowattime på kraftbørsen Nord Pool.

- Jeg synes at vi skal bruke Vattenfall offensivt til å være en aktør der man har en lav pris, man skal kunne være markedsledende også når det gjelder prisen, sier Nuder i et web-TV-intervju med DI TV.

Nuder medgir at Vattenfall operer i et marked. - Men å operere i et marked innebærer at man vil vinne konkurransefordeler, markedsandeler, sier han.

- Åpenbart kan statlige selskaper påvirke et fritt marked, sier Nuder.

Det siste er helt klart riktig. Men er det lurt at statlige selskaper påvirker et fritt marked? Det er jo også et aktuelt spørsmål i Norge, hvor staten eier enda mer enn i Sverige, ikke bare heleide Statkraft, men også majoritetseide selskaper som Statoil og Telenor.

NA24 - din nye næringslivsavis.

Ledelsen i Vattenfall synes i alle fall at ideen er elendig, og går usedvanlig hardt ut mot sin eier. Konsernsjef Lars G. Josefsson sier til DI TV at Vattenfall allerede er konkurransedyktig på pris, og dersom man skal selge prisen billigere enn i dag vil det være ulovlig dumping, samtidig som man vil få en tilstrømming av kunder som man ikke har kraft til.

- Det er selvfølgelig en fullstendig katastrofe for energimarkedet, sier Josefsson.

Saken illustrerer hvor problematisk det er at staten skal blande seg inn i fungerende markeder.

Gjennom Nord Pool har man et nordisk kraftmarked hvor prisen settes på grunnlag av tilbud og etterspørsel. Nå er prisen høyere enn den tradisjonelt har vært. Etterspørselen er god på grunn av en sterk økonomi i de nordiske landene, samtidig som høye priser på olje og gass gjør alternativene lite fristende.

Tilbudssiden er på kort sikt konstant fordi produksjonen stort sett går for fulle mugger.

Så hva skjer i praksis hvis Vattenfall setter ned prisen? For det første vil selskapet tjene mindre penger eller gå med underskudd. Den svenske strømbrukeren blir altså tilgodesett på bekostning av den svenske skattebetaleren. Men siden Vattenfall er helstatlig slipper man i det minste å ta hensyn til minoritetsaksjonærer.

Vattenfall er dominerende på det svenske kraftmarkedet, og en slik prisnedsettelse ville, som konsernsjefen påpeker, utvilsomt før til dumpinganklager.

Dessuten: Vattenfall selger i dag all strømmen selskapet kan produsere. De nye kundene som ville strømme til Vattenfall for å få subsidiert kraft ville måtte forsynes av kraft fra andre produsenter. Denne ville Vattenfall måtte kjøpe i markedet, og tape penger på det.

Så ville den kunstig lave prisen føre til økt etterspørsel, blant annet fordi ENØK-tiltak blir mindre lønnsomme.

Man vil altså få en situasjon hvor den kunstig lave strømprisen fører til at etterspørselen øker. På lengre sikt kan dette fungere hvis politikerne velger å nedprioritere miljøhensyn og i stedet stimulerer bransjen til å bygge ut ny kapasitet som er lønnsom selv med det nye og kunstig lave prisnivået. Det er mulig, men ikke problemfritt.

På kort sikt er det uansett bare høy pris som kan hindre en kraftkrise, så hvis man trenger en garantert oppskrift på sammenbrudd i det nordiske kraftsystemet, kan man bare ringe finansminister Pär Nuder.

Are Slettan er tidligere redaktør i TV 2 Nettavisens økonomiseksjon og iMarkedet.no. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet kommentarartikler. Her kan du lese de siste dagenes kommentarer:
Er de rødgrønne bra for børsen?
Kan ikke bli verre enn Berlusconi
Hurra for oljefondet!
Selg SAS!

Kommentarer til denne saken