Som Nettavisen har belyst i flere saker, skal staten de neste årene bruke store beløp på CO2-kompensasjon til kraftkrevende industri.
Prisen på CO2-kvoter går kraftig opp, og dette påvirker kraftprisene, og dermed kostnadene for kraftintensive virksomheter. Siden kraft kjøpes og selges i et europeisk marked, påvirkes også norske kostnader, selv om selve kraftproduksjonen i Norge er fra fornybar energi
Kompensasjonsordningen er ment å hindre såkalt karbonlekkasje - at industri som bruker mye strøm, flagger ut til land uten de samme utslippskostnadene. Men ordningen er dyr.
Allerede nå i 2023 koster denne ordningen 4,7 milliarder kroner - anslagene tilsier 100 milliarder fram til 2030, men det er ikke satt noe «tak» på hva dette skal koste norske skattebetalere.
– Dette er helt meningsløst. Det er feil prioritering av penger, sier journalist og forfatter Jon Hustad til Nettavisen.
Les også: Staten sponser 100 milliarder - stiller null krav: – Uholdbart
100 milliarder i Norge - null i Sverige
Ordningen med CO2-kompensasjon er ganske annerledes i flere andre, sammenlignbare land enn i Norge:
- I Nederland er det knapt støtte. .
- Finland hadde noe støtte fra 2016-2020, men legger nå om til en støtteordning for elektrifisering, ifølge et nytt forslag fra den finske regjeringen.
- Sverige utbetaler ikke slik støtte nå, opplyser den svenske EU-delegasjonen til Energi og Klima.
– Sverige er prinsipielt imot hele systemet, og mener det undergraver virkemidlene for å kutte utslipp av CO2, sier forskningsleder Cathrine Hagem i SSB.
I Norge videreføres ordningen uten at det stilles krav til bedriftene om tiltak som reduserer utslipp. Det er heller ingen kobling mellom pengebruken og EU-målet om halvere klimautslipp innen 2030, som Norge har forpliktet seg til å innfri.
– Send pengene til Ukraina
Hustad er en kjent skikkelse i norsk klimadebatt. Han fikk blant annet mye oppmerksomhet da han gikk til frontalangrep på cruisenæringen, som han kalte den en parasittnæring.
I likhet med Skatteutvalget og SSB synes Hustad at regjeringens kompensasjonsordning bør avvikles.
– Vi skal gi 100 milliarder til rike bedriftseiere og utenlandske eiere. Sett opp mot behovet for støtte til Ukraina, for eksempel, er dette helt meningsløst. Ordningen motarbeider norsk klimapolitikk, sier Hustad til Nettavisen.
– Vi er medlemmer av EUs kvotesystem, og da er meningen at bedrifter skal betale for utslipp, men det slipper de takket være Co2-kompensasjonen.
– Hva mener du regjeringen skal gjøre?
– Avvikle kompensasjonen og bruke pengene på, for eksempel, Ukraina. Vi har et lager med eldre Leopard-stridsvogner. Vi kunne brukt pengene på å oppgradere dem og sette dem på en båt til Ukraina.
– Kina får pengene
De norske virksomhetene til Norsk Hydro, kinesisk-eide Elkem og amerikansk-eide Alcoa fikk til sammen 2,5 av totalt 2,8 milliarder kroner som ble delt ut i 2021. De hadde et samlet overskudd på 9,4 milliarder kroner samme år.
Elkem mottok 379 millioner i kompensasjon i 2021, og hadde samme år et årsresultat på 2,3 milliarder.
Særlig kompensasjonen til industrikonsernet Elkem får Hustad til å steile.
– Majoritetseieren er den kinesiske stat. Trolig betaler de ikke utbytteskatt i det hele tatt, og slipper formuesskatt. Det ser virkelig bare ikke bra ut at Norge skal overføre store penger til den kinesiske staten, slik at den kinesiske staten ikke skal merke konsekvensene av europeisk klimapolitikk.
I 2011 solgte nemlig Orkla industrikonsernet for 2 milliarder dollar til kinesiske China National Bluestar Group, som igjen er et datterselskap av det statseide foretaket ChemChina.
– Kunne senket skatteregningen med to prosent
I Nettavisen tirsdag argumenterte Ragnar Torvik, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, og leder av Skatteutvalget, for å avvikle ordningen. Også SSB er svært kritisk.
Les også: Gigantiske overskudd etter CO2-kompensasjon: – Ordningen bør avvikles
Grunnen er at ordningen etter deres oppfatning ikke bidrar til å redusere utslipp, samtidig som den er enormt kostbar.
Ifølge Torvik tilsvarer utgiftene til CO2-kompensasjon at alle med arbeids- eller næringsinntekt i Norge får redusert skatteregningen med to prosent. Skatteutvalget har regnet seg fram til at CO2-kompensasjonen vil gi en årlig kostnad på i snitt 12,3 milliarder kroner.
– Det er en veldig høy kostnad for å beskytte noen arbeidsplasser som er veldig kapital- og energikrevende, i bedrifter som har fått unntak fra prinsippet om at forurenser skal betale, sier Torvik.
– Det er feil
Elkem avviser Hustads kritikk i en lang epost.
– Det er ikke riktig at CO2-kompensasjonsordningen gjør at bedrifter slipper å betale for utslipp, og Elkem må også kjøpe CO2-kvoter, skriver kommunikasjonsdirektør Fredrik Norman i eposten.
Kompensasjonen skal dekker deler av prispåslag som kommer av kraftutvekslingen med Europa, påpeker Norman, som viser til et anslag for norske offentlige merinntekter (fra Oslo Economics) fra CO2-prisene på 632 milliarder kroner frem mot 2030.
– Elkem har klare ambisjoner om å redusere våre fossile utslipp, helt ned mot netto null i 2050, i tråd med globale klimamål, skriver Norman.
Han understreker at CO2-kompensasjonen ikke går til eierne, men til de norske smelteverkene i Bremanger og Salten. Uten denne ordningen vil Europa bli mer avhengig av import fra blant annet Asia, hevder Norman.
Han sier at norsk utbytte fra Elkem beskattes i Norge, mens formuesskatt for Elkems eiere «bestemmes av skatteregler i det enkelte land hvor eierne er lokalisert». Elkem er notert på Oslo Børs.
– Det er riktig at kinesiske Bluestar eier ca. 53 prosent av selskapet, mens øvrige 47,1 prosent eies primært av norske aksjonærer, anført av Folketrygdfondet.
Elkems eiere reinvesterer rundt en milliard i året i norske virksomheter, skriver Norman:
– Senest forrige uke åpnet vi verdens første pilotanlegg for karbonfangst på smelteverk, ved vår virksomhet i Rana, skriver Norman.
- Sørger for grønne investeringer
De tre største mottakerne av CO2-støtte, kinesisk-eide Elkem, Hydro og amerikansk-eide Alcoa, som mottar til sammen rundt 80 prosent av subsidiene, hevder alle at CO2-kompensasjon er viktig for å opprettholde konkurransekraft med utenlandske konkurrenter i samme marked.
Les også: Et år med full strømkrise: Dette er hva som skjedde
De norske virksomhetene i Norsk Hydro mottok totalt 1,7 milliarder kroner i CO2-kompensasjon i 2021.
Tross et samlet overskudd i de samme bedriftene på 4,5 milliarder kroner trengs disse subsidiene for å kunne investere, modernisere og utvikle industrien, hevder informasjonsdirektør Halvor Molland.
Ifølge Molland har de indirekte CO2-kostnadene for kraftintensiv industri gjort at rundt halvparten av Europas kapasitet for aluminiumproduksjonen er stengt ned det siste året.
– Hydro stengte i september 2022 det deleide verket Slovalco i Slovakia. Den direkte årsaken var høye strømpriser og manglende CO2-kompensasjon i Slovakia, sa Molland til Nettavisen tirsdag.
Les også: Matvarene du bør kjøpe nå: – Nå bør du fylle opp skapet og fryseren