Hvor stort hensyn man skal ta til natur og urfolk i det grønne skiftet, har vært den store debatten i Norge den siste tiden.
Stemmer i naturbevegelsen, sammen med samiske aktivister og enkelte partier på Stortinget (MDG, Rødt og SV) ønsker at vindkraftanleggene på Fosen i Trøndelag blir revet, fordi Høyesterett har slått fast at de krenker reindriftas rett til å kulturutøvelse i området.
Dersom praksis blir at det fremover ikke skal settes opp vindturbiner i reinbeiteområder, har Porsanger-ordfører Aina Borch advart om at det kan bli tilnærmet umulig å få opp ny strømproduksjon i Finnmark.
Høyesterett ser bort fra at samisk reindrift er en økonomisk katastrofe
Nettavisen har gått gjennom en oversikt over vindkraftanlegg i Sverige. Den viser at det er 2093 vindturbiner i de svenske reinbeiteområdene.
Til sammen produserer disse om lag 6,3 TWh i året, som tilsvarer ni ganger vannkraftverket i Alta.
Til sammen er det 27 vindparker med 30 eller flere turbiner i de svenske reinbeitedistriktene. Slike er det kun fem av i norske reinbeitedistrikt, inkludert Roan og Storheia – de to anleggene på Fosen.
Norge har totalt 599 vindturbiner i reinbeiteområder, inkludert de 151 på Fosen.
Dette er Fosen-saken
Rundt 1800 reinsdyr eid av 32 personer har sitt hjem i Fosen reinbeitedistrikt. Det samme har vindmølleparken Fosen vind, som er Norges største vindmøllepark.
Høyesterett fastslo i oktober 2021 at konsesjonene til de to av anleggene i parken var ugyldig, og konstituerte et menneskerettighetsbrudd mot reindriftssamene i området, og deres rett til kulturutøvelse.
Forrige uke lenket samiske aktivister seg til norske departement i en storstilt aksjon mot disse parkene på Fosen.
De dramatiske protestene kom som følge av at det nylig har gått 500 dager siden dommen, og regjeringen hadde enda til gode å gjøre noe som helst med vindkraftverkene.
Etter en ukes protester fikk demonstrantene regjeringen i tale, og statsminister Jonas Gahr Støre kom med en offisiell beklagelse for at det har tatt så lang tid.
Spørsmålet om hva som skal skje med møllene er enda åpent. Høyesterettsdommen sier ikke at møllene må rives, men staker ut at det er mulig å unngå menneskerettighetsbruddet ved å iverksette tilstrekkelige avbøtende tiltak, som skal kompensere for påvirkningen reindriftssamene får på sin beitesyklus.
Høyesterett slår fast at Norge har brutt artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, som sier at urfolk ikke skal nektes å utøve sin kultur.. Denne har også Sverige undertegnet.
33 personer driver reindrift på Fosen: Ingen av dem er i Oslo
Ifølge det svenske Sametinget dekker de svenske reinbeiteområdene 50 prosent av landet, mot omtrent 40 prosent i Norge. I 2019 hadde Sverige 241.000 rein, omtrent like mye som i Norge. Sverige har 4665 reineiere, mot rundt 3200 i Norge.
De svenske reinbeitedistriktene dekker nesten hele Nord-Sverige:
– Det er kroken på døra
Én av de som har tatt til orde for å beholde vindturbinene på Fosen, er Sortland-advokat og lokalpolitiker for SV, Oddmund Enoksen. Han mener den svenske erfaringen viser at reindriften kan leve med vindturbiner i sine områder.
– Hovedlærdommen fra Sverige er at det går utmerket godt an å kombinere vindkraft og reindrift, sier han til Nettavisen.
– Selv om man har bygget ut mye vindkraft i Sverige, viser erfaringene - tross protester under utbyggingen - at reindriften lever godt der borte. Næringen har ikke bukket under. Det er liv laget for begge, og man kan tilpasse hverandre.
Advokaten påpeker at svenskene begynte med vindkraft før Norge, og at de derfor har et større omfang av det.
– Det har vært en del konflikter i reinområder i Sverige, men de svenske vindkraftmyndighetene har ikke bøyet av for bekymringene, fortsetter han.
– Et hovedproblem i Norge er at reindriften inntar det standpunktet at det ikke skal være vindkraft overhode i disse områdene. Det er kroken på døra for vindkraft nord for Dovre. Det er et paradoks, fordi vindkraft er en del av løsningen for å skaffe fornybar energi, og reindrifta vil selv lide av konsekvensene hvis man ikke kan møte klimaendringene, avslutter Enoksen.
Tidligere Ap-ordfører melder seg ut av partiet i protest
Skaper flere utfordringer
Professor i reindrift ved Sveriges lantbruksuniversitet, Anna Skarin, er uenig med Enoksen.
– Det er ikke problemfritt. Det er en stor forenkling å si at dette går bra, sier hun til Nettavisen.
– Å ta seg gjennom et område nært et vindkraftanlegg påvirker reinen. De bruker ikke områdene som de har gjort tidligere.
– Har det skapt mye konflikt?
– Det har det. Det har vært ganske mange klager, i tillegg til forhandlinger i miljødomstolen. Det er en del dommer som har ført til at man har tatt ned antall turbiner.
Professoren forklarer at klimaendringene allerede går utover reindriften. Hun mener de straffes dobbelt.
– Reindriftsnæringen ønsker å bidra til klimaomstillingen, men man blir rammet dobbelt. De blir rammet av klimaendringene når vintrene forandres, med mindre stabile temperaturer, som ofte gir dårligere beite. Det blir mer is i dalene, mens det ofte er kaldere og bedre snøforhold høyere i landskapet. En strategi for å finne bra beite er da å gå høyere opp, men det er ofte der man setter opp vindkraftverk.
Ap og Sp stanser tiltak mot samehat: – Umusikalsk
– Reinen unngår områder der vindkraftverkene er synlige i landskapet. Det kan være en delt effekt av at de ses og at de høres. Reinen øker bruken av områder der vindturbinene ikke synes på grunn av topografien. Der høres nok også anleggene mindre.
Gunnar Stavrum: Nord-Norges økonomiske mareritt er reindriftsnæringen som den nye oljen
Skarin forklarer at svenskene ikke har hatt noe større forsøksprosjekt for å se om man kan tilpasse turbinene til å passe reindriften bedre. Det kan gjøre en forskjell å skru dem av, sier hun.
– Turbinene påvirker nok reinen mindre om de er avslått, men spørsmålet er når de skal slås av. På hvilken avstand eller i hvilke perioder? Vi har ikke forsket på det, men det er et område der man hadde driftsstopp i 40 dager. Da hadde vi GPS-data som viste at reinen var nærmere parken enn da anleggene var slått på.