DNB har fått mye pepper, blant annet fra politikerne, for ikke å senke utlånsrentene umiddelbart også for eksisterende kunder. Storbanken skylder på utlånsystemene, at slike renteendringer ikke er teknisk mulig før i begynnelsen av mai.

Men for statlige låneinstitusjoner som Husbanken, Lånekassen og Statens Pensjonskasse (SPK) er det verre. De tre statsinstitusjonene kan ikke sette ned renten før, selv om de vil det. Det har de samme politikerne som nå kritiserer DNB bestemt.

Finanspolitisk talsperson Sylvi Listhaug i Fremskrittspartiet forstår at veldig mange lånekunder er utålmodige med at bankene setter ned rentene.

Les også: Økonomien i full storm - har et klart råd til alle boligeiere

Helt feil

- Det blir helt feil av bankene å sko seg på kundene i en situasjon der det er behov for at rentene settes ned raskt, fordi mange mister jobben og blir permittert. Ekstra ille er det om statens egne utlånsinstitusjoner ikke følger opp.

- Rentene i Husbanken, Statens Pensjonskasse og Lånekassen er noe som vi vil ta opp med finansministeren, sier Listhaug til Nettavisen Økonomi.

Les også: Hallgeir Kvadsheim - du bør vente med å kjøpe aksjer (+)

Hun sier mange nå befinner seg i en vanskelig situasjon der de har mistet jobben eller er permittert.

- Vi hørte senest i dag at tusenvis ber om utsettelse på avdrag på lån i banken. Da er det ganske umusikalsk om statens egne utlånsinstitusjoner kjører på med «full rulle» uten å senke rentene umiddelbart, sier Listhaug.

Regjeringen kan endre på forskrifter som de statlige låneinstitusjonene er underlagt, mens Stortinget må inn i bildet hvis det er snakk om lovendringer.

Store konsekvenser

- Det er helt på sin plass nå at Stortinget vurderer å ta grep på alle fronter. Det vi nå opplever, kan få store konsekvenser for den private økonomien på lang sikt, sier Listhaug.

Nettavisen har også henvendt seg til Rødt-leder og bankkritiker Bjørnar Moxnes for en kommentar, men han har ikke besvart henvendelsen.

SPK har hatt et av markedets gunstigste boliglån til sine statsansatte. Nominell rente på et lån med månedlig forfall er 2,57 prosent fra 1.1.2020. Dette der omtrent som normrenten på 2,6 prosent.

Normrenten er den laveste rente en arbeidsgiver kan gi på utlån til sine ansatte uten at arbeidstakeren beskattes for en særfordel knyttet til den lave renten. Denne renten ligger 0,15 prosentpoeng under de gunstigste boliglånene i det private markedet.

Hvis vi nå forutsetter 2 prosent som snitt for disse rentene, bør normrenten settes ned til 1,85 prosent. Med de nye rentesenkningene fra bankene er normrenten altfor høy i dagens marked.

Ikke ordinær

Kommunikasjonsdirektør Jeanette Christiansen i SPK sier til Nettavisen at de ikke er en ordinær bank, og de kan ikke endre renten på boliglånene selv.

- Vi må følge normrenten, og det er Skatteetaten som er ansvarlig for utregning av denne. Normrenten ble ferdigberegnet i starten av mars, og neste endring skal etter planen skje først 1. juli 2020, sier hun.

Christiansen medgir at Norge for tiden befinner seg i en ekstraordinær situasjon og viser til at Norges Bank har satt ned styringsrenten med til sammen 1,25 prosentenheter.

- Derfor har vi vært i dialog med vårt eierdepartement Arbeids- og sosialdepartementet om at det er behov for en ekstraordinær vurdering av normrenten nå raskt.

Les også: Endrer boliglånsforskriften - bli enklere å få avdragsfrihet

Lover rask oppfølging

- I løpet av tirsdag vil vi også formidle det samme til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som er ansvarlig for forskriften for boliglånsordningen i SPK. Dersom det kommer en endring av normrenten tidligere enn planlagt, vil vi følge opp raskt overfor våre lånekunder, lover Christiansen.

Annenhver måned

Rentene på lån i Husbanken beregnes med utgangspunkt i endringer i markedsrentene. Fastrentene endres den 1. hver måned, mens de flytende rentene endres den 1. annenhver måned. Det blir derfor ingen rentenedgang her før 1. mai.

Forskriften om lån fra Husbanken gir ikke den statseide banken mulighet til å endre rentene på andre tidspunkter. Rentefastsettelsen skjer på følgende måte, der markedets gunstigste boliglånsrenter - basisrenten - legges til grunn.

Fra basisrenten trekkes en fast prosentsats på 0,75 prosentpoeng for å komme frem til husbankrenten. Det gjelder både for flytende og fast rente. En basisrente på 2 prosent gir en husbankrente ned mot 1,25 prosent.

Men dagens flytende rente i Husbanken er ifølge fagsjef Arne Martin Sauren i Husbanken på 2,04 prosent. Den er basert på basisrenten for november og desember 2019. Endringer vil med dagens system først slå inn i renten som gjelder fra 1. juli.

Markedsstyrt

Renten i Lånekassen baseres på beregninger fra Finanstilsynet. Studielånsrenten fastsettes seks ganger i året. Rentene i Lånekassen fastsettes også her som et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet, basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng.

Den flytende renten i Lånekassen vil ifølge hjemmesidene fra 1. mai være 2,6 prosent. Fastrentene i Lånekassen med virkning fra 1. mars er på 2,7-2,85 prosent, avhengig av bindingstiden.

Dette er også altfor høyt ut fra de nye gunstige boligrentene på ca. 2 prosent. De som er ferdig med å studere, får for øvrig automatisk en flytende rente på studielånet ditt, men de kan også velge fast rente.