OSLO/NEW YORK (Nettavisen): Tall fra amerikanske statistikkmyndigheter viser at det ble skapt 517.000 nye jobber i januar utenfor jordbruket.
Arbeidsledigheten ved utgangen av måneden var på lave 3,4 prosent. Vi må tilbake til 1969 for å finne en lavere ledighet.
– Forbløffende
Wall Street reagerer derimot umiddelbart negativt på de sterke jobbtallene, fordi det skaper usikkerhet rundt renta.
New York-børsene gikk markant opp på onsdag, da den amerikanske sentralbanken bare satte opp styringsrenten med 0,25 prosent. Denne oppgangen fortsatte på torsdag. Fredagens positive jobbtall kan være en indikasjon på økte renter fremover, noe som gjør at de store indeksene alle er i rødt kort tid etter at Wall Street åpnet.
– Forbløffende sterke jobbtall sender aksjene nedover, skriver CNN.
– Gode jobbnyheter er dårlige markedsnyheter for tiden, fordi investorer frykter at det vil få sentralbank Federal Reserve til å fortsette å heve renten i en lengre periode enn forventet, skriver CNN videre.
Nasdaq-indeksen falt 1,8 prosent umiddelbart etter åpning, S&P 500 var ned 1,02 prosent, mens Dow Jones var ned 0,35 prosent.
Senere snudde det til oppgang, men kort før Wall Street stenger er det igjen røde tall.
Nasdaq-indeksen endte til slutt ned 1,6 prosent, S&P 500 avsluttet ned 1,04 prosent, mens Dow Jones endte ned 0,38 prosent.
– Jeg nekter å tro det
Sjefstrateg Erik Bruce i Nordea Markets sier til Dagens Næringsliv at han har vanskelig for å tro på de oppsiktsvekkende tallene fra USA.
– Dette er et tall det er vanskelig å tro på. 517.000 nye jobber i januar. . . jeg nekter å tro at det er så sterk vekst i sysselsettingen, og at dette faktisk viser trenden, sier Bruce til Dagens Næringsliv.
Bruce mener de ferske tallene gjør det vanskeligere å tro på at det blir noen umiddelbar resesjon i USA, og poengterer også at det trekker i retning av høyere renter.
Langt bedre enn forventet
Jobbveksten i USA i januar kan sammenliknes med en gjennomsnittlig månedsvekst på 401.000 i 2022, og januartallene var altså langt bedre enn det ekspertene spådde. Hovedindeksen ved Oslo Børs fikk et umiddelbart løft da tallene ble kjent.
Det er ifølge statistikkmyndighetene en bred jobbvekst, ledet an av oppgangen i overnattingsmarkedet, ferie og fritid, og akademikeryrker. I gjennomsnitt tilbringer en amerikansk sysselsatt 34,3 timer på jobb i uken.
Ut mot USA: – Aggressivt mot vårt næringsliv
På forhånd var det ventet en vekst i januar på «bare»185.000 nye jobber utenfor jordbrukssektoren, ned fra 223.000 i desember. I så fall ville jobbveksten ha falt seks måneder på rad, men den spådommen var altså til de grader feil.
Arbeidsledigheten var ventet å stige marginalt til 3,6 prosent, fasiten ble en lavere ledighetsrate. Det er for tiden 5,3 millioner registrerte arbeidssøkere i USA.
USA hever styringsrenten
Kan gi store utslag
Den gjennomsnittlige timelønnsveksten var spådd å bli uendret på månedsbasis, men å falle fra 4,6 til 4,3 prosent på årsbasis. (januar 2022-januar 2023). Men, timelønnsveksten var 0,3 prosent, som kan sette ytterligere press på inflasjonen. Årsveksten er nå på 4,4 prosent.
De amerikanske jobbtallene er ett av verdens viktigste nøkkeltall, så store avvik fra forventningene kan skape reaksjoner i markedet. Det ble umiddelbare reaksjoner i rentemarkedet.
USA- børsene hadde ikke åpnet da tallene ble kjent, men den viktige tiårige amerikanske statsrenten lå på 3,39 prosent, den toårige renten på 4,10 prosent. Tiårsrenten gikk rett i været til 3,49 prosent da tallene ble kjent, det stramme arbeidsmarkedet kan bety enda kraftigere renteøkninger enn antatt.
Toårsrenten er kl 14.47 norsk tid opp til 4,23 prosent. Denne renten gjenspeiler forventningene til rentenivået to år frem i tid.