*Nettavisen* Økonomi.

Tallene som viser hvor mye dyrere varer og tjenester er i Norge enn i resten av Europa

PRISGAP: Mat er 57 prosent dyrere i Norge enn i EU-landene. Virke er kritisk til nivået på særavgiftene: - Det fører til et betydelig tap av arbeidsplasser og tapt verdiskaping i hele landet. Vi er langt over taket for hva som er hensiktsmessig, sier Harald Jachwitz Andersen, direktør i Virke Handel.

PRISGAP: Mat er 57 prosent dyrere i Norge enn i EU-landene. Virke er kritisk til nivået på særavgiftene: - Det fører til et betydelig tap av arbeidsplasser og tapt verdiskaping i hele landet. Vi er langt over taket for hva som er hensiktsmessig, sier Harald Jachwitz Andersen, direktør i Virke Handel. Foto: Nettavisen / Virke

Varer og tjenester i Norge er 50 prosent dyrere enn snittet i 27 EU-land - alkohol er 160 prosent dyrere.

24.06.20 11:59

Det viser tall fra kjøpekraftindeksen til Statistisk sentralbyrå (SSB), som ble offentliggjort tirsdag.

Mens Sverige er 21 prosent dyrere enn EU-gjennomsnittet, er Danmark 41 prosent dyrere. Island er dyrere enn Norge med 54 prosent høyere prisnivå enn EU-landene. Polen på sin side er 40 prosent billigere enn EU-snittet.

- Statistikken oppdateres årlig, og dette er de foreløpige tallene for 2019. Statistikken er dårlig egnet til å sammenlikne over tid, fordi den viser et øyeblikksbilde, sier Birte Larsen Sandstå, førstekonsulent i seksjon for prisstatistikk i SSB, til Nettavisen.

Les også: Strømgigantens lokkepris: - Definitivt en dårlig deal

Sammenligner vi direkte med Sverige er prisnivået på matvarer alene 35 prosent høyere, mens målt mot Danmark er matvarene 26 prosent dyrere i Norge.

- Det er dyrere å kjøpe den gjennomsnittlige handlekurven. Det er mye avgiftene som trekker opp, men bildet er ulikt for de ulike gruppene av varer og tjenester, sier Birte Larsen Sandstå.

Her finner du hele statistikken for alle de 27 EU-landene pluss Norge og noen flere land.

Alkohol 161 prosent dyrere

Inndelt på grupper av varer og tjenester ser vi at Norge er dyrere enn EU-landene i så å si alle kategoriene.

- Alle er over snittet, men noen er nærmere snittet enn andre.

Les også: Så mye sparer du på dagligvarekjedenes fordelsprogram

Det er bare strøm som er under snittet. Dette er imidlertid ikke en egen kategori i sammenlikningen, men en undergruppe av «Bolig og brensel». I statistikken er kategoriene vektet etter forbrukstall fra nasjonalregnskapet.

Så mye dyrere er norske varer og tjenester per kategori:

  • Alkohol og tobakk: 136 prosent (undergruppen "alkoholholdige drikkevarer" 161 prosent)
  • Hotell og restaurant: 66 prosent
  • Mat: 57 prosent
  • Kultur og fritid: 54 prosent
  • Bolig og brensel: 50 prosent
  • Klær og sko: 26 prosent
  • Post og telekommunikasjon: 24 prosent

  • Møbler og husholdning: 19 prosent


- Enormt og økende gap

Det er greit at arbeidskraft-intensive bransjer gir høyere priser i Norge fordi vi har godt lønnet arbeidskraft, men skadelig at gapet er så stort for avgiftsbelagte varer, mener Harald Jachwitz Andersen i Virke Handel:

- Vi er glad for gjennomslaget for å redusere mineralvann-avgiften til 2017-nivå, men også dette er altfor høyt.

I motsetning til i Sverige prisjusteres avgiftene år for år, og det gjør at prisgapet øker tilsvarende, påpeker han:

- Avgiftsgapet er enormt og økende.

Konsekvensen av dette blir økt grensehandel og tapte norske arbeidsplasser, mener Andersen:

- Vi ser det jo tydelig nå under koronakrisen. Kjøpmenn på vår side av grensen er nærmest i sjokk - de må oppbemanne for å håndtere omsetningsveksten. Og veksten har vært i alle kategoriene med særavgifter: sjokolade, brus, tobakk og alkohol.

Ambisjonen om et lavere konsum av disse varene ødelegges ved at gevinsten ved å handle over grensa er så stor at handler folk mer enn de trenger, mener Virke-direktøren:

- Det fører til et betydelig tap av arbeidsplasser og tapt verdiskaping i hele landet. Vi er langt over taket for hva som er hensiktsmessig. Det er dårlig handelspolitikk, dårlig finanspolitik, dårlig folkehelsepolitikk og til og med dårlig miljøpolitikk.

Les også: TV-krigen: Slik får du penger tilbake - kunder gjør narr av løsningen


Bruker mer av inntekten

Ifølge denne statistikken fra Washington State University bruker nordmenn 13, 1 prosent av disponibel inntekt på mat.

Det er litt mer enn dansker, svensker og tyskere, som ligger på litt over 11 prosent, men mindre enn italienere og portugisere.

Les også: Tidenes største priskutt kan bli tidenes største prisøkning

Nordmenn bruker 2,2 prosent av inntekten på alkohol, mot 1,9 prosent i Sverige og 4,2 prosent i Finland. I Irland går hele 7,7 prosent av inntekten til alkohol, mens italienere bruker bare 0,7 prosent av inntekten på alkohol, ifølge statistikk fra WHO.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag