*Nettavisen* Økonomi.

Gunnar Stavrum

Tangen-ansettelsen en suppe av grådighet og dårlig dømmekraft

Portrettfoto av Nicolai Tangen.

KJENNSKAP: Nicolai Tangen har ennå ikke tiltrådt som ny leder for Oljefondet. Foto: Nina E. Rangoy (NTB scanpix)

Nå skal regningen for «drømmeseminaret» sendes videre til skattebetalerne.

Få uker etter at han spanderte en luksuriøs tur til godt over 100.000 kroner per person, førte Nicolai Tangen opp 10 av turdeltakerne på sin referanseliste til stillingen som sjef for Oljefondet.

De 10 (av ialt 13 på referanselisten) hadde altså ferske inntrykk som bekreftet deres inntrykk av at den hemmeligholdte søkeren var en knakende kjekk kar. Headhunteren var for øvrig en barndomsvenn fra Kristiansand bekjent fra oppveksten fra Kristiansand (presisert i ettertid).

Avsløringene av nettverket har vist så mye grådighet, lovbrudd og dårlig dømmekraft at det må være smittsomt. For å stoppe den pandemien er det bare en oppskrift som virker, og det er god informasjonshygiene.

Åpenhet, kort og godt.

Jeg har lagt merke til at når det er noe gratis, så kommer både politikere og konsernsjefer springende. -Skipsreder Herbjørn Hansson i podcasten Stavrum & Eikeland

Norge er et lite land, men vi har noen verdier som har bedret immunforsvaret mot korrupsjon og kameraderi: Åpenhet, fri tilgang til informasjon og ytringsfrihet har skapt høy tillit til myndighetene.

Når Norges Bank skal ansette sjef for Oljefondet, og overlate forvaltningen av vår felles pensjonsformue, så skal det skje etter en åpen prosess. Offentlighetsloven sier tydelig at når søknadsfristen har gått ut, skal det settes opp en søkerliste med navn, alder, stilling eller yrkestittel og bosteds- eller arbeidskommune for hver søker.

Les selv: Offentleglova

Med all respekt for Nicolai Tangen: Oljefondet har klart seg bra uten ham, og ville klart seg godt uten ham fortsatt. De relativt anonyme forgjengerne har bygget opp en organisasjon med 540 medarbeidere og en markedsverdi på drøyt 10.400 milliarder kroner.

Klikk på bildet for å forstørre. Oljefondet-sjef Yngve Slyngstad da han la fram kvartalsrapport i oktober i fjor.

ENORM VERDISTIGNING: Da Oljefondet passerte 10.000 milliarder kroner, sa den forrige lederen Yngve Slyngstad at han ville gi seg. Foto: Tore Meek (NTB scanpix)

På den andre siden har Nicolai Tangen en imponerende historie som leder for det i sammenligning lille AKO Capital-systemet. Han har solid akademisk bakgrunn og praktisk erfaring som utvilsomt gjør ham formelt kvalifisert.

Nicolai Tangens drømmeseminar bærer preg av at han har god råd og dårlig musikksmak (Sting til 9 millioner kroner?!), men det er drygt å antyde at han inviterte de 150 gjestene nærmest for å kjøpe seg stillingen i Oljefondet.

Da Nicolai Tangen planla seminaret, var han en privat fondsforvalter i London. Å knytte venner, politikere og ledere - eller såkalt ressurspersoner - sammen i et nettverk handler om relasjonsbygging. AKO Capital-gründeren står fritt til å invitere hvem han vil, det var opp til gjestene å ta imot innbydelsen eller ei.

Den ødeleggende feilen var altså etter min mening ikke at Nicolai Tangen inviterte 150 venner på et drømmeseminar.

Svikten i dømmekraft ligger hos deltakerne som nå stotrer og stammer når de skal forklare om de var der som venner eller i kraft av offentlige stillinger, og som nå plutselig i etterhånd vil betale for reise og opphold - aller helst ved å sende regningen videre til arbeidsgiveren (og dermed skattebetalerne).

Eller som det heter hos Norges Bank: - I dette tilfellet har Norges Bank i ettertid valgt å ville betale Yngve Slyngstads opphold, mat og flyreise på seminaret «Back til University».

Nå vil næringsminister Torbjørn Røe Isaksen betale for måltidene og hotellet, mens og leder for FN-delegasjonen, Mona Juel, skylder på «beklagelig feil» og vil betale for oppholdet.

Det vil si - ingen av dem åpner sin egen lommebok. Regningen går til skattebetalerne. Drømmeseminaret har blitt et spleiselag for oss alle.

Ingen embets- eller tjenestemann må for seg eller andre motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til, eller av giveren er ment, å påvirke hans tjenestlige handlinger, eller som det ved reglement er forbudt å motta. Tjenestmannsloven, paragraf 20.

Når de samtidig godtok premisset om ikke å dele bilder på sosiale medier og reisen ikke ble oppført i offisielle kalendre, er det dessverre vanskelig å tolke det som noe annet enn at de ga etter for fristelsen for å bli med på et drømmeseminar, men med en vond smak i munnen og en følelse at det ikke helt tålte dagens lys.

Dem om det.

Hadde ikke VG startet opprullingen, ville vi kanskje aldri fått vite om den lukrative turen og at regjeringsadvokaten ikke bare er Tangens beste venn, men også mottaker av et gaveopphold med en pris på godt over 100.000 kroner og atpåtil referanse.

Vi hadde heller ikke fått vite at de som offentlig jublet over ansettelsen, bare få måneder i forveien var deltaker på drømmeseminaret, eller mangeårige venner. Sånn sett er nettverkets oppførsel det aller pinligste i hele saken. At de når strømmer til for å betale regningen (eller rettere; sende den videre til arbeidsgiveren) er bare enda mer pinlig.

Eller som skipsreder Herbjørn Hansson sa det i dagens utgave av podcasten Stavrum & Eikeland: «Jeg har lagt merke til det at når noe er gratis, så kommer både politikere og konsernsjefer springende».

De siste dager har vært en interessant ferd fra «Back to University» til livets skole - og fra det store utland, til det trauste, norske samfunnet. Det sies at av skade blir man klok, men ikke rik. Og at lærepenger kan være dyrkjøpte har sentralbanksjef Øystein Olsen fått erfare.

Da søknadsfristen var ute 21. februar var det åtte kandidater på den offentlige søkerlisten. Her stod ikke Nicolai Tangens navn, til tross for at han hadde vært med som potensiell kandidat siden 20. januar, ifølge redegjørelsen Norges Bank selv har laget.

Organet skal snarast etter at søknadsfristen er gått ut, setje opp ei søkjarliste som skal innehalde namn, alder, stilling eller yrkestittel og bustad- eller arbeidskommune for kvar søkjar. Offentliglova paragraf 25.

Norges Bank valgte å offentliggjøre den ufullstendige listen, men uten Tangens navn. Han ble ikke lagt inn før hovedstyret vedtok ansettelsen 24. mars. Og som det heter: «Norges Bank erkjenner at det kunne ligge en forventning til at dette blir gjort, all den tid Norges Bank først valgte å publisere en offentlig søkerliste til en stilling det var knyttet stor offentlig interesse til».

Klikk på bildet for å forstørre. OSLO 20190321. Norges Bank: Sentralbanksjef Øystein Olsen gjør rede for hovedstyrets rentebeslutning torsdag morgen.

TVILSOM: Sentralbanksjef Øystein Olsen innrømmer at loven forventer at Nicolai Tangen burde stått på den offentlige søkerlisten. Foto: Berit Roald (NTB scanpix)

Etter min oppfatning er dette antatte lovbruddet det mest ødeleggende i hele saken. Hensikten med en offentlig søkerliste er at det skal være mulig å diskutere slike ansettelser før de gjøres - ikke bli stilt overfor et kupp.

Det finnes gode og overbevisende argumenter for at Nicolai Tangen er godt kvalifisert, men det finnes også innvendinger mot hans profil. Den diskusjonen ble umulig fordi ansettelsen allerede hadde skjedd i hemmelighet for offentligheten.

Det er ikke Nicolai Tangens feil, men Norges Bank sitt ansvar. Og jeg kan bare forestille meg hvor irriterte de trauste byråkratene i Finansdepartementet må være med måten ansettelsen av stjerneforvalteren fra London skjedde på.

Hva nå?

Representantskapet i Norges Bank vil ha kortene på bordet om hva som skjedde i ansettelseprosessen, og spesielt aktiviteten til Nicolai Tangens gode venner og gjester - enten de var hodejegere, referanser eller andre ressurspersoner.

Men viktigst er at representantskapsleder Julie Brodtkorp vil ha klare rammer fremover: - Også hvordan det norske folk skal ha tillit til at det ikke blandes privatinvesteringer med oljefondet, sier hun til Finansavisen.

Det er et veldig viktig poeng.

Det norske oljefondet har stramme rammer vedtatt av Stortinget, og det er en løpende politisk diskusjon om etiske rammer for investeringene, og fondets holdninger til spørsmål som hemmelighold og skatteparadiser.

Før ansettelsen hadde Nicolai Tangen rundt 13 milliarder kroner plassert i internasjonale verdipapirer. De er eid via en trust på Jersey, et selskap på De britiske jomfruøyene og i ulike fonds på Cayman Islands.

Dette er klassiske eksempler på skatteparadiser med en broket historie for å skjule gevinster fra korrupsjon og økonomisk kriminalitet, velegnet for formålet fordi de har strenge regler for hemmelighold. Cayman Islands ligger på topp på Tax Justice Networks internasjonale Financial Secrecy Index.

Tangen forklarer valget av Cayman Islands med at det forhindrer dobbeltbeskatning, og at investorene må beskatte sin gevinst på vanlig måte i sine hjemland. Hensikten er verken hemmelighold eller skatteunndragelser, ifølge den plausible og ryddige forklaringen.

Men når Nicolai Tangen blir oljefondssjef, så får han det formelle ansvaret for investeringsbeslutninger for hele formuen på godt over 10.000 milliarder kroner. Det er vanskelig å se hvordan han samtidig skal kunne ha syv milliarder kroner i ulike fond på Cayman Islands uten at offentligheten har samme informasjon som Nicolai Tangen om hvor fondene faktisk er investert.

Om han vil det eller ei, så må oljefondsjefen stadig gjøre valg som har direkte følger for Cayman Islands-investoren. Det gjelder uansett om han har styring med sin egen formue eller ei. Når Oljefondet svartelister Wal-Mart, går ut av olje eller utfordrer skatteunnvikelsene til Facebook, så har det umiddelbar betydning for aksjekursene.

Klikk på bildet for å forstørre. KORTENE PÅ BORDET: Lederen for representantskapet i Norges Bank, Julie Brodtkorp, vil forsikre seg om at private investeringer og Oljefondets investeringer ikke blandes.

KORTENE PÅ BORDET: Lederen for representantskapet i Norges Bank, Julie Brodtkorp, vil forsikre seg om at private investeringer og Oljefondets investeringer ikke blandes. Foto: Erlend Aas (NTB scanpix)

Representantskapsleder Julie Brodtkorp gjør klokt i å utfordre Norges Banks administrasjon på hvordan «det norske folk skal ha tillit til at det ikke blandes privatinvesteringer med oljefondet».

I dette ligger ikke noen mistanke om at Cayman Islands-investor Nicolai Tangen vil være «frontrunner» for oljefondsjef Nicolai Tangen - jeg har ingen forutsetninger for å betvile hans gode moral og ryddighet.

Men dette handler også om troverdighet overfor politikerne og embedsverket vi har satt til å passe på formuen vår. Det vil være et alvorlig handikap for Nicolai Tangen om avsløringene av de romslige gavene til nettverket hans gjør at politikerne på Stortinget møter ham med mistillit.

Tillit tar lang tid å bygge opp, er fort gjort å rive ned, og desto vanskeligere å bygge opp igjen. Poenget er at Oljefondets sjef må ha troverdighet for å bli lyttet til i de kontroversielle spørsmålene som vil komme om investeringsvalg, risikoprofil og stadige politiske ønsker om å investere pengene i bærekraftig grønn utvikling.

Det beste smittevernet er åpenhet. Da er et minimumskrav at Nicolai Tangens milliardinvesteringer er offentlige slik at alle kan kikke sjefen for Oljefondet i kortene.

For å være presis, så holder det ikke å vite at milliardformuen er plassert i fond på Cayman Islands - offentligheten må ha detaljert innsyn i hvilke aksjer fondene er investert i.

Kanskje er det litt smått. Men det er slik vi gjør det her oppe på berget, og det har i grunnen fungert greit.

PS! Hva mener du? Er det greit at oljefondets leder har milliardverdier i skatteparadiset Cayman Islands, eller bør han avvikle dette eierskapet når han begynner i sin nye stilling? Skriv et leserbrev med ditt syn!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag