*Nettavisen* Økonomi.

Gunnar Stavrum

Tar du Greta Thunberg på alvor og gjør noe med klima-utslippene fra Norge?

 

ORD TIL HANDLING: Greta Thunbergs tale i FNs generalforsamling gjorde inntrykk på mange, men reaksjonene er splittet. Her er noen tips for hvordan Norge kan ta budskapet på alvor. Foto: Shannon Stapleton (Reuters)

Skru opp avgiftene på utslipp, men gjør det lønnsomt å bidra til utslippskutt.

Norge står for en forsvinnende liten del av CO2-utslippene i verden, men det er ingen unnskyldning for å fortsette med en ineffektiv miljøpolitikk som lar utslippene fortsette med uforminsket fart.

Løsningen er ikke så vanskelig:

  • Skru opp kostnadene ved å slippe ut klimagasser.
  • Del ut milliardene som skattelette til alle andre.

Vi i digitaliserte Nettavisen skal være de første til å juble over en slik ordning. Som en heldigital virksomhet har vi distribuert nyheter uten CO2-utslipp i snart 23 år. Derfor har også slagordet vårt alltid vært: «10 av 10 trær foretrekker Nettavisen.».

Men aller først - går det så galt med norske klimagassutslipp?

Det kommer an på øynene som ser, og hvilket år du sammenligner med. Norske utslipp er cirka 10 prosent lavere enn i toppåret 2007, men drøyt tre prosent høyere enn i 1990. Trenden er uansett nedover, selv om det går saktere enn målsetningen.

Klikk på bildet for å forstørre.  

FALLER OG STIGER: Norges utslipp både øker og faller, avhengig av hvilket år man sammenligner med. Foto: Klimavakten

Hva er prisen for å halvere utslippene frem mot 2030?

Dette sier regjeringen: - Regjeringens strategi viser at innenlandske utslippsreduksjoner på 20-25 mill. tonn i perioden 2021-2030 kan skje ved å følge opp politiske beslutninger og målsettinger, samt ved å utløse tiltak med anslått samfunnsøkonomisk kostnad til under 500 kroner per tonn CO 2.

Hvis anslaget stemmer, kan vi altså halvere norske CO2-utslipp for en årlig kostnad på 12,5 milliarder kroner. Det er småpenger hvis målestokken er global oppvarming og katastrofale klimaendringer.

Den 16-årige miljøaktivisten Greta Thunberg pekte på miljøødeleggelser og ga uttrykk for å være dypt fortvilet over manglende politisk handlekraft. Men uansett hvordan man tolket talene hennes, så er det i næringslivet og politikken løsningene eventuelt finnes.

Hvordan gjør vi det?

Det enkleste er å overlate problemet til de som forurenser etter prinsippet forurenser betaler. I dag ligger CO2-avgiftene på rundt 500 kroner per tonn, ifølge et ferskt notat fra Civita. Et mulig forslag er å heve avgiften til svensk nivå. Det innebærer mer enn en dobling til 1.250 kroner per tonn CO2.

For staten er det jo greit å innføre en ny avgift som vil gi nesten 19 milliarder kroner ekstra i statskassen. Men siden poenget ikke er skatteskjerpelse, men å presse frem handling, bør pengene deles ut igjen til folk flest som skattelettelser.

Med andre ord: De som forurenser lite, tjener penger. De som slutter å forurense, sparer penger. Og de som ikke legger om, får svi økonomisk.

- Basert på dagens utgiftsnivå vil et slikt klimafradrag gi hver skattebetaler over 4600 kroner i redusert skatt. For de fleste vil det være klart mer enn man selv betaler i økte klimaavgifter, skriver Civita-økonom Haakon Riekeles.

Han er nøye med å si fra at forslaget også gjelder for sektorer som til nå har vært vernet:

  • Jordbruket må betale en avgift på kjøtt.
  • Fastlandsindustrien må også betale.

Det skulle bare mangle. Jordbruket står eksempelvis for omtrent like mye utslipp som alle norske personbiler til sammen.

Les Civita-notatet: Klimabudsjett - Hvordan få et statsbudsjett i tråd med 1,5 gradersmålet

Enkelte blir så nedslått av Greta Thunbergs fremføring at de tror at verden går til grunne i løpet av de 10-11 neste årene. Det er selvsagt ikke riktig, og det er faktisk endel lyspunkter som viser at selv voksne politikere har handlekraft. Det har eksempelvis blitt seks ganger dyrere å kjøpe retten til å slippe ut CO2 i EU de siste to årene.

Klikk på bildet for å forstørre.  

MYE DYRERE Å FORURENSE: I EU-landene har prisen på å forurense blitt seksdoblet det siste året. Foto: Civita

Reaksjonene etter Greta Thunbergs tale i FN er delte og ekstreme. Noen ser en 16-åring i ubalanse, andre ser en gudbenådet kommunikator. Men ingen ser en klimaaktivist som har løsningene.

Å få ned klimagassutslippene er ingen heksekunst, men det krever politisk vilje og støtte blant velgerne til en kraftig prisøkning på bensin og flybilletter, for å nevne noe.

Så kan hver og en av oss tenke igjennom om vi er villig til å ta den støyten og vise i praksis at klimaforandringene bekymrer oss.

Klikk på bildet for å forstørre.  

FORSLAG: Transport blir mye dyrere hvis vi skal ha høyere CO2-avgifter. Foto: Civita

Poenget er at det er enkelt å hylle Greta Thunbergs engasjement, men atskillig mer krevende å støtte tiltakene som må til for å få ned norske klimagassutslipp. En av årsakene til at nordmenn slipper ut så mye per innbygger er at nesten en million innbyggere er bosatt i distriktene.

En gjennomgåelse Statistisk sentralbyrå har gjort av fylkesvise utslipp, viser at «minifylket» Finnmark med 77.000 innbyggere slipper ut mer CO2 enn Oslo, som har nesten ti ganger flere innbyggere.

Klikk på bildet for å forstørre.  

SENTRALISERING ER BRA FOR KLIMA: Folk i distriktsfylker slipper ut mye mer CO2 enn i sentrale strøk. Foto: Statistisk sentralbyrå 2016/2018 (Nettavisen)

Den utskjelte sentraliseringen er altså et godt klimatiltak!

Det viser samtidig utfordringen ved å få fra å snakke om tiltak til faktisk å gjennomføre dem. Ved å koble befolkningstall og utslipp av CO2 fremkommer et tydelig bilde som viser at Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum trolig har mange velgere med grunn til å ha dårlig samvittighet for utslipp.

UTDYPING: En innsender har gjort meg oppmerksom på at tallene blir moderert hvis vi tar bort olje, gass og bergverksdrift. Ifølge hans utregninger synker da utslippene per innbygger til 4,1 tonn CO2-ekvivalenter i Finnmark, 3,0 i Telemark og 3,6 i Nordland. Fortsatt flere ganger høyere enn i Oslo, men lavere enn i tabellen (som bare deler fylkesvise utslipp på antall innbyggere).

Skal vi gjennomføre noe så tilsynelatende enkelt som å prise CO2-utslipp høyere, så innebærer det at vi har politisk vilje til å tråkke jordbruket, industrien, flypassasjerende, bileierne og folk i distrikts-Norge på tærne.

Og da bygger vi eksempelvis ikke en Nord-Norgebane til 133 milliarder kroner som ikke blir klimanøytral på de første 40 årene.

Klikk på bildet for å forstørre.  

UTSLIPPSVELGERE: Folk i spredtbebygde fylker slipper ut mye mer CO2 enn folk som bor i by.

Et siste poeng: Mange ønsker å avvikle norsk olje- og gassvirksomhet, men det er et elendig tiltak. Inntil etterspørselen etter olje har gått ned, vil et slikt tiltak bare putte milliarder av kroner i lommene til noen av verdens største diktaturer uten at det betyr et gram mindre CO2-utslipp.

Det er lett å si at vi må lytte på Greta Thunberg. Men det viktigste er ikke klimafortvilelse, men klimahandling. I hvertfall hvis man er overbevist om at det foregår en farlig menneskepåvirket global oppvarming som truer klimaet på hele kloden.

PS! Hva mener du? Er du villig til å gjøre forsakelser for å få ned klimagassutslippene i Norge? Skriv et leserinnlegg!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.