Oljekartellet Opec+ sitter mandag i sitt månedlige møte. Her bestemte de å kutte oljeproduksjonen, i et forsøk på å støtte en oljeprisoppgang. USA og andre vestlige land har forsøkt å overtale Opec+ til å øke produksjonen for å presse ned oljeprisen.
I påvente av avgjørelsen har prisen på ett fat nordsjøolje (brent spot) steget 4,4 dollar, som er en økning på nær fem prosent siden midnatt.
Til sammenligning lå ett fat nordsjøolje på rundt 93 dollar fatet da handelen stengte fredag kveld.
I avgjørelsen skriver også oljekartellet at de ber om at lederen kaller inn til møter når det måtte være nødvendig grunnet situasjonen i markedet.
På forhånd meldte Reuters at Opec+ mest sannsynlig ville holde kvotene i ro. De utelukket likevel ikke et lite produksjonskutt i et forsøk på å styrke prisene. Russland er også en del av grupperingen Opec+.
Les også: Dystert for Europa uten Putins gass
Iransk olje kan dempe pris
Blant temaene på mandagens møte var også Irans mulige tilførsel til markedet, som kan dempe oljeprisen ytterligere.
Dersom Irans regjering kommer til enighet med blant annet USA og EU om å gjenopplive atomavtalen fra 2015, vil landets råolje igjen flyte i markedet.
Iran har sagt at de ønsker sterkere garantier. Analytikere tror at enighet om en ny avtale kan føre til et kraftig fall i oljeprisen.
Iran var verdens fjerde største oljeeksportør da daværende president Donald Trump trakk USA fra atomavtalen og gjeninnførte strenge sanksjoner mot landet i 2018. En ny avtale vil innebære at sanksjonene oppheves.
Les også:Toppanalytiker om IEA-sjefens uttalelse: – Det er tull!
Russland-nei
Samtidig har Russland sagt at de ikke lenger vil levere olje til land som støtter ideen fra G7-landene om å innføre et pristak på russisk olje.
I en erklæring fredag forrige uke, stod det at G7-landene har «en felles politisk intensjon» om å implementere «et omfattende forbud mot tjenester som muliggjør maritim transport av russisk råolje og petroleumsprodukter globalt».
– Levering av slike tjenester ville bare være tillatt dersom oljen og petroleumsproduktene kjøpes til under en pris (et pristak) som er bestemt av den brede koalisjonen av land som slutter seg til og implementerer pristaket, heter det.
Hvilke land som kommer til å slutte opp om G7-landenes intensjon, hva pristaket blir på og hvordan det skal praktiseres, er foreløpig uklart.
EU har tidligere vedtatt å fase ut all import av russisk olje, men flere medlemsland vil få unntak fra forbudet som ventes å tre i kraft ved årsskiftet.
Det gjelder blant andre Ungarn, som får fortsette å motta olje gjennom en russisk rørledning.
Russland tjener stort på de høye prisene på olje og gass og eksporterte ifølge myndighetene for over 1.000 milliarder kroner i første halvår. Dette til tross for at vestlige land har innført strenge sanksjoner mot landet som følge av invasjonen av Ukraina.