*Nettavisen* Økonomi.

Teknologisk tidsmaskin

Bilde fra Smithsonian American History Museum der en kopi av Apples første datamaskin Apple I står. Foto: (Flicker/rebelpilot)

På få områder har utviklingen gått så fort som i it. Vi ser nå på den fantastiske historien, og begynner med de tidlige årene.

03.03.06 13:07

I 1980 var det 35 år siden 2. verdenskrig var over. Det var 11 år siden Neil Armstrong satt sine ben på månen. Mobiltelefoner var et ukjent fenomen, PC-en slik vi kjenner den var ikke lansert enda, Microsoft var et ukjent selskap og virus var noe en gjerne fikk feber av.

Mer enn 26 år senere har vi flere mobilabonnement enn innbyggere i Norge, bredbånd er nærmest blitt en selvfølge, avisene sliter i konkurransen med nettmediene og bryter et virus ut kan det være vanskelig å handle mat fordi kassaapparatene kan bryte sammen.

Har forandret våre liv
Det bør ikke være noen tvil om at it-industrien har forandret hvordan vi lever livene våre, og det hele har skjedd på fryktelig kort tid. Det var i 1980 ting virkelig begynte å skyte fart, og i de kommende ukene skal vi ta for oss de viktigste hendelsene som har vært med på å forme våre liv.

Vi ser på den nye teknologien, de nye produktene, de første og største virusene, de dyre floppene, de banebrytende utfordrerne, de ukjente produktene som banet veien for de store suksessene og andre nyvinninger som har vært med på å forme dagens it-verden.

At vi begynner i 1980 betyr selvsagt ikke at det ikke skjedde noe i it-industrien verdt å nevne før denne tiden.

100 maskiner i 1953
I 1953 ble det estimert at det var 100 datamaskiner i verden, og datamaskiner var kun for noe få ytters spesielt interesserte. Året etter begynte utviklingen av det første høynivå-programmeringsspråket, kalt Fortran (FORmula TRANslation), som ble ferdigutviklet fire år senere. Dette var første gangen en for eksempel kunne be en datamaskin legge samme to tall, uten at en måtte fortelle maskinen nøyaktig hvordan en skulle gjøre det.

Fortran var først og fremst beregnet på vitenskaplig programmering. Syv år senere kom programmeringsspråket Cobol (COmmon Business-Oriented Language) som i større grad var beregnet for mer bedriftsorienterte programmer. Det samme året kom også Algol, det første strukturerte prosedyrebaserte programmeringsspråket. Dette skal ifølge Gartner Group være verdens mest brukte programmeringsspråk.

I 1954 kom det som trolig er verdens første dataspill, da det gamle matematiske spille NIM ble tilgjengelig på datamaskinen NUSSE

Integrert krets i 1958
I 1958 kom en av de mest banebrytende oppfinnelsene i it-historien da den første integrerte kretsen, kall det en mikrobrikke, ble produsert av Texas Instruments. Før en hadde integrerte kretser jobbet en med enkelttransistorer og radiorør som både tok masse plass, var tregt og kostet svært mye penger.

I 1962 ble den berømte Atlas-datamaskinen utviklet ved universitetet i Manchester. Denne introduserte mange av prinsippene en ser ved dagens datamaskiner, blant annet interrups, spooling, pipelining, paging og virtuelt minne. Høres alt dette ut som fremmedord kan du bare tenke på dette som revolusjonerende prinsipper en ikke har sett noen grunn til å erstatte, kun forbedre, i de siste 44 årene.

Det samme året ble verdens første grafiske dataspill utviklet ved MIT. Navnet var Spacewar. Spillet var enkelt og gikk ut på to romskip som forsøkte å skyte hverandre.

Musesyken kom tidlig
I 1963 blir datamusen oppfunnet av Douglas Engelbart. Den ble ingen umiddelbar suksess før Apple kom med Macintosh to tiår senere.

Allerede på midten av 1960-tallet begynte arbeidet med Arpanet, forløperen til dagens internett, som ble utviklet av det amerikanske forsvaret. I 1965 utvikles «packet switching» som gjør det mulig å kunne sende informasjon over et nettverk over flere forkjellige ruter. I 1969 er Arpanet en realitet.

Verdens første suksessfulle superdatamaskin, Control Data CDC 6600 kom på markedet i 1965, og var tre ganger så rask som noen annen datamaskin på tiden. Den forble den raskeste frem til 1969 da CDC 7600 kom. Frekvensen var totalt 40 megahertz og maskinen kunne over tid levere 0,5 MFLOP.

Klikk på bildet for å forstørre.

I 1968 ble en av vår tids mest kjente selskaper, Intel, grunnlagt av Robert Noyce.

Nordmenn i IT-historien
I løpet av 1960-årene klarte også to nordmenn, Kristen Nygaard og Ole-Johan Dahl, å forevige sine navn i it-historien gjennom å utvikle Simula, det første objektorienterte programmeringsspråket.

Utviklingen av Unix markerte starten på 1970, og Intel viste samme året frem den første DRAM minnebrikken. Den hadde en kapasitet på 1024 bit – det tilsvarer 128 tegn på dagens datamaskiner – betydelig færre enn dette avsnittet som har totalt 252 tegn.

1971 ble et stort år i IT-historien. Utviklingen av programmeringsspråket Pascal ble da ferdigutviklet. Dette språket har blitt brukt i programvareutvikling helt frem til i dag.

Klikk på bildet for å forstørre.

E-post i 1971
Det samme året blir også det første programmet som kan sende e-post utviklet, og Texas Instruments hadde den første bærbare elektroniske kalkulatoren. Intel slapp også verdens første microprosessor, 4004. Dette var en 4 bit prosessor med tilsvarende 2.300 transistorer og kunne utføre 60.000 instruksjoner i sekundet. Dagens raskeste prosessorer for vanlige PC-er har langt over 100 millioner transistorer og kan utføre flere milliarder instruksjoner i sekundet.

I 1972 ble legendariske Atari grunnlagt, og samme år slapp selskapet spillet Pong som mange husker fra barndommen.

1972 er også året da tidenes diskuterbart mest betydningsfulle programmeringsspråk, C, ser dagens lys. Programmeringsspråket er et strukturert programmeringsspråk, og ligger til grunn blant annet Linux og Windows.

Klikk på bildet for å forstørre.

I 1973 ble året for nettverk. Standarder som Ethernet og TCP/IP har definert hvordan nettverk utvikles helt siden den gang.

Xerox viste også frem en prototype av Alto med grafisk brukergrensesnitt, og en såkalt «What-you-see-is-what-you-get»-editor (WYSIWYG). Maskinen var også den første til å benytte en datamus i særlig grad. Vi må 8 år frem for å finne prototypen komersielt utnyttet fra Xerox.

Første personlige datamaskin
Den første personlige datamaskinen ble sluppet i 1974 av Micro Computer Machines, kalt MCM/70. Den ble ingen suksess. Ordet PC fikk vi ikke før på 80-tallet da IBM kastet seg inn i kampen om privatkundene.

I 1975 begynner vi å se konturene av den moderne datamaskinen. Bill Gates og Paul Allen implementerer BASIC på en MITS Altair-maskin, som ble lansert året før og var den første delvis suksessrike PC-en på markedet. Det samme året opprettes Microsoft av de to gründerne.

Det samme året lanserer norske Mycron den første datamaskinen basert på ett enkelt kretskort, kalt MYCRO-1. Unix blir også markedsført for første gang.

Apple erobrer markedet
Steve Jobs trer inn i rampelyset i 1976 med opprettelsen av Apple Computers og sin Apple I enkeltkretskortmaskin som på mange måter var en svært banebrytende maskin.

Året etter kom Apple II-maskinen som blant annet kunne skryte av et regneark-program kalt VisiCalc.

I 1978 introduserte Intel sin 8086-prosessor, som var den første kommersielt suksessrike 16-bits prosessoren, og er den første i serien av såkalte x86-prosessorer som benyttes i pc-er fremdeles. 8086 hadde en frekvens på opp til 10 megahertz.

Det samme året ble det legendariske spillet Space Invaders lansert, og starter på mange måter arkadefeberen.

Klikk på bildet for å forstørre.

CD-en er 27 år gammel
Allerede i 1979 ble CD-en en realitet etter at Phillips og Sony bestemte seg for å samarbeide, men det var ikke før tre år senere at en kunne se dette i noen særlig grad kommersielt.

Motorola lanserte også sin 68000-prosessor dette året, som flere år senere fikk stor suksess i Apples Macintosh.

Sammen med Unix v7 ble det utviklet en protokoll for datakommunikasjon over det vanlige telefonnettet. Dette dannet basisen for Usenet, eller News som det gjerne omtales som, som var digitale diskusjonsgrupper.

Fortsettelse følger - og tips oss gjerne
Det var en kort oppsummering av noen av de viktigste hendelsene mellom 1953 og 1979. Neste uke tar vi for oss 1980, et år som er preget av noen av de mest spektakulære hendelsene i IT-historien.

Det skjedde naturlig nok mange andre ting i denne perioden, og føler du at det er noen store hendelser vi har utelatt som bør med i listen, ikke nøl med å sende oss en e-post.

Les om 1980 her.

Les flere IT-saker på våre IT-sider.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag