*Nettavisen* Økonomi.

Terje tjente millioner på potetgull.  Nå er han sjef for et eventyr Norge knapt har sett maken til

 

Terje Marcussen har et «hemmelig» kontor i Aquarama. Der har en perfekt utsikt til det nye, store håndballeventyret som vokser frem i Kristiansand.  Foto: Ole Dag Kvamme

Terje Marcussen (59) leder Vipers til stadig nye seire. Underveis har han kastet folk av bussen. Nå har han oppnådd det han ville. Snart rømmer han landet.

27.10.19 10:56

– Den dagen vi begynner å tjene penger på chipsen, vil vi selvfølgelig favorisere de som har vært med og støttet oss fra begynnelsen, sa Terje Marcussen (59). Metz hadde overtatt ledelsen mot Vipers. Det var en grå søndag ettermiddag i oktober i Kristiansand. Men sjefen sjøl, Terje Marcussen så ikke på. Det orker han ikke. Det blir for tøft. Men han har et hemmelig rom. Der skal han snart gå inn.

Der kan han se og skrike, og sparke stoler i fred, og gå inn og ut etter hva hjertet tåler. Det er bedre nå enn de første årene, da det var like mange tap som seire. Nå er det bedre.

Fakta

Dette er Terje Marcussen (59)

Full oversikt: Her ser du Vipers’ kamper i Rema 1000-ligaen

Hjertemedisinen tar han fortsatt. Daglig. Hver morgen, hvis han bare husker det, når han våkner i 05-tiden, alene. Ekteskapet rant ut i takt med arbeidstimene. Et halvannet år gammelt forhold la han også bak seg på tampen av sommeren.

Klikk på bildet for å forstørre.  

Terje Marcussen er seriegründer og en høyprofilert idrettsleder i hjembyen Kristiansand. Lange og krevende arbeidsdager har kostet i privatlivet.  Foto: Ole Dag Kvamme

Nå kan han gå all inn, med håndball, chips, torsk og lisenser for fiskemærer på østkysten av Sri Lanka.

Men vi kan ikke haste av gårde i Terje Marcussens tempo, vi får prøve ta det i tur og orden. Men den innledende bemerkningen om å lønne de som er med på hans nye chipseventyr er en klar beskjed til de som vil ha noe å gjøre med Marcussen: Er du med og gir full gass når det er motbakker, husker han på deg når det går bra. Det gjelder forresten også motsatt.

Se Rema 1000-ligaen i håndball: Få 1 måned for 1 krone

Fiskeren Terje Markussen

Torsdag 16. oktober kom by- og miljøutvalget hjem til Terje Marcussen i Paulen på Flekkerøy. Han hadde signert søknaden om sjøbod 100 meter fra huset som daglig leder av håndballklubben Vipers, men han liker også kalle seg hobbyfisker

– Jeg er snart pensjonist, og ser for meg et sted jeg kan legge fra meg fiskeredskapene. Jeg har ikke bygd sjøbod her fra før, bare brygge, men ellers er jo Paulen full av sjøboder, til og med i to rader, sa Terje Marcussen til lokalavisen.

Administrasjonen ville si nei, etter innspill fra både fylkesmann og parkvesen: «Omsøkte tiltak vil ikke bare berøre allmennhetens interesser på land gjennom en begrensning av ferdsel på landarealer, det vil også gi et privatiserende inntrykk av området ved ferdsel på sjø.» refererte Fædrelandsvennen.

Selv om arealet var avsatt til landbruks- natur og friluftsområde og ikke skulle bebygges, ble det 7-2 hjemmeseier for Marcussen. For å understreke: Han hadde alle odds imot, men klarte brasene. Hørt den før?

– Dessverre var jeg ikke forberedt. Det var like før de bare gikk. Jeg hadde ikke lest papirene ordentlig, og ikke hadde jeg satt opp pinner som skulle markere hvor bygget skulle stå. Men da sa jeg «ærlig talt, jeg har ventet mange år på dette, kan dere ikke se på det?» sier Marcussen.

Han har ventet i rundt 20 år på å få satt opp sjøboden. Slike boder florerer på øya, og er kjent for ofte å huse langt mer enn garn og teiner.

– Jeg vil bare slippe å bære ned redskapen til brygga. Jeg skal fiske. Den boden har jeg forresten ikke brukt mange kalorier på. Nå får vi se hva Fylkesmannen sier. Jeg tar det helt med ro. Jeg fisker hele året med broren min. Vi setter teiner og garn om fredagen og trekker lørdag morgen. Det blir mest garn, men nå i hummerfisket går det i teiner, sier Marcussen.

Klikk på bildet for å forstørre.  

Landslagsprofilen og superstjernen Heidi Løke er en av Terje Marcussens og Vipers seneste og største signeringer.  Foto: Tor Erik Schrøder (NTB scanpix)

Nettavisen tillot seg å ringe minstebror Lasse Marcussen (42) , som driver som boligmegler. Han fikk med eldstebroren da han startet Boligmegleren i fjor. Lasse skryter av brorens drahjelp i oppstarten, lønnet med avtaler om utbytte i gode tider. Men fisket skryter han ikke av:

– Han er utrolig god til å åpne dører, og bringer også inn kunder. Men hobbyer har han ikke. Han sier han fisker med Kjetil (tredje bror, red. anm.). Men de er utrolig klønete. Vi kaller de bare kloms og klams. I 15 år har han lovet juletorsk uten å innfri, sier Lasse Marcussen.

Det er et stort glimt i øyet når han snakker om den langt eldre broren, som tuller med alt, har et kraftig temperament, men alltid lander på beina.

– Jeg kan forresten aldri huske han har sagt unnskyld, når du først nevner det. Han kan kalle en helt fremmed for en sau, men slipper alltid unna. Han bjeffer til ungene sine, men de bare ler tilbake. Andre blitt satt i bås, men ikke Terje. Han kan kile ei dame på feil sted, men vil aldri bli tatt for noe metoo, sier lillebroren.

– Pøh, alltid fisk på julaften

Vi er tidlig i møtet med Terje Marcussen på kontoret i andre etasje på Aquarama i Kristiansand nå. Det er flere timer til storkampen mot Metz skal begynne. Han har ennå ikke hentet boller, bare tatt en del telefoner.

– Han skal prate oss ned. Du forstår. Han går på jakt, men har aldri kommet hjem med annet kjøtt enn det han henter i butikken. Så vil han prate oss ned og gjøre narr av oss. Faktisk har vi alltid fisket torsk til julaften, sier Marcussen.

Er han irritert, eller driver med hverandre? Eller med Nettavisen? Han ringer tilsynelatende småforbannet til lillebor og skjeller. Så skal broren ha billetter til kampen, de skal ordnes.

– Det er bare tull det han sier, vi har fått juletorsken i alle år, selv om vi en gang ikke fikk den før formiddagen om julaften. Kjøpe? Nei, aldri. Jeg husker bare ei gang bestefar ikke fikk tak i det, og vi måtte spise fiskepudding på julaften, sier Marcussen.

Det er ikke Nettavisens feil at samtalen går i fisk. Vi fortsetter med fiskequiz. Vi må finne ut om Marcussen kan sine ting. Sjekk quizen her:

10 spørsmål om fritidsfiske til Terje Marcussen

På havet med 12 fot fra 1980-tallet

Fiskekunnskapen er akseptert. Verre blir det når vi spør hva slags båt de benytter.

Kloms og Klams drar altså ut i havet utenfor Flekkerøya i en 12 fots With fra 1980-tallet. Den er selvlensende, bærer nok begge to, men særlig mer er det ikke.

Tett på havet.

– Med en så liten båt… ja, vi skal nok dra hverandre opp hvis en går uti. Men med is og sånn, en dauer jo fort om en skulle være uheldig. Vi er ikke akkurat sjøens mest meritterte fiskere, får vi vel si. Vi ser på yr hver gang vi skal ut. Så ja, vi vurderer å kjøpe en fiskebåt.

Været ute innbyr ikke til fiske. Trafikken mot idrettsanlegget Aquarama nær vannkanten i Kristiansand sentrum tar seg opp.

Inne regjerer Vipers norsk topphåndball. De leder serien klart med sju strake seire og +64 i målforskjell. I gruppespillet i Champions League har Vipers 2 poeng med en seier og ett tap før denne kampen, franske Metz ligger to poeng foran på førsteplass i gruppa.

Sesongbillettene er utsolgt. De koster 2.500 kroner stykket. Til sammenligning solgte fotballaget Start sine for 500 kroner for årets sesong. På Sør Arena er det glisne tribuner. Her er det stinn brakke snart, varme boller og høy stemning.

– Jeg tror for første gang det vil være flere som ser håndballkampen vår enn som møter opp til Starts hjemmekamp mot KFUM Oslo i dag, tror Marcussen.

Klikk på bildet for å forstørre.  

– Det er svært få steder hvor håndballspillere får bedre betalt. Å vinne noe for våre spillere, er viktigere enn å gå opp 100.00 til 150.000 kroner i lønn. Foto: Ole Dag Kvamme

Tre uker med kompiser til Karibia

Selv ser han frem mot pausen om en måned. 13. november er siste seriekamp, og 16. november spiller Vipers mot Podravka igjen. Deretter er det over en måneds pause.

Han har bestilt billetter til en tre ukers ferie i Karibia med en kompisgjeng. Han elsker varme strøk. De har kun kjøpt billetter til Miami. Der kan Terje sjekke ut nye amerikanske chipstrender, før kompisene etter hvert samles og flyr til Havana, Cuba.

Utover noen timer med datamaskinen daglig, blir det ren avslapping.

– Jeg elsker å bade, men har høydeskrekk, og haiskrekk, etter at jeg så Haisommer på 1980-tallet. Jeg er en pingle. De andre kjører rett ut fra Fort Lauderdale, og dykker ned et spesielt sted på 10-15 meter rett ned i havet. Det er ikke noe for meg.

Det er også en annen grunn til at han reiser bort. 26. november fyller han 60 år, og han ønsker være langt av sted. Fester med han selv i sentrum er han ikke glad i.

– Selvfølgelig klarte barna mine å overraske meg med et selskap tidligere i høst. De synes jo det er gøy å irritere meg, de er jo akkurat som meg, ler Marcussen.

Seks år med Vipers

Meldingene strømmer inn, kampen nærmer seg. En henter et stativ med Vipers-drakter som selges i vandrehallen. De rosa draktene er vanskelige å unngå

Det er nå seks år siden Terje Marcussen entret parketten. Den tidligere tolleren og gründeren og merkevarebyggeren som har jobbet med idrett hele året, hadde tidligere vært markedssjef i både Start og håndballklubben KIF. Selv drev han av alle ting med kontorutleie etter noen investeringer i Havnekvartalet i Kristiansand.

– Vi hadde ikke leid ut alt, og jeg var egentlig ikke på jobbjakt, men jeg kjente Preben.

Tidligere håndballproff Preben Vildalen var inne i Vipers en periode, og Marcussen fyrte av en tekstmelding om hvor rotete jentene fremsto på et bilde i avisen. Vildalen inviterte ham ned.

– Ja, det var helt tilfeldig, sier Marcussen.

Om det var tilfeldig, var timingen katastrofalt perfekt. Bydelslaget Våg Vipers hadde gått til å bli byens Vipers, og hadde skaffet seg hårets målsettinger noen år tidligere. Danske Thomas Hørlyk var første heltidsansatte trener fra 2011. Omsetningen hadde økt, men resultatene sto ikke i stil. I stedet økte underskuddet, og i 2013 hadde tallene vært røde tre år på rad. Det året flyttet laget inn i Aquarama, men konkurs truet.

– Hadde jeg visst hvor ille det var, hadde jeg kanskje takket nei. Men klart, jeg blir trigget av utfordringer.

Full oversikt: Her ser du Vipers’ kamper i Rema 1000-ligaen

Mannen som hater slurv

Men han så altså at spillerne fremsto uryddige, hva skulle det bety?

– Det er en grunnregel for meg: Jeg kan ikke ha slurv. Uniformen må sitte. Folk kan ikke ha ulike sokker. Det er slurv, et lag må fremstå som en enhet, og vise at du fremstår som et produkt, som ønsker å skape noe ekstra. Skal du skape en vinnerkultur, er det ikke frivillig hvordan du går kledd, sier Marcussen.

– Er du et petimeter?

– Det skal ikke være tellekanter på alt. Men slurv er resultat av å være dårlig forberedt, og ikke ha tenkt gjennom ting på forhånd. Det gjør jeg. Jeg har såpass sterk selvtillit at jeg ikke trenger å spørre så mange andre, men når jeg planlegger, så har jeg tenkt mye, på verste fall, på beste fall, og stiller forberedt. Ting er gjennomtenkt. Jeg liker å ha kontroll på situasjoner, sier Marcussen.

– Som når kommunen kommer på befaring, og vil gå fordi du ikke var forberedt?

– Ja, jeg hadde ikke lest brevet derfra nøye nok. Det var slurv fra min side, og jeg visste heller ikke at pressen skulle være til stede. Men har man drevet med ting som har offentlig interesse i mange år, burde jeg visst det.

– Du hadde ikke kontroll på situasjonen?

– Jeg var litt grønn der ja.

Marcussen har alltid drevet med idrett, han har vært daglig leder i Donn, Fløy, KIF, vært turneringsleder for store fotballturneringer og liker rett å slett å ha mye å gjøre.

Det er bare å tro om igjen om man heter Klams Marcussen og vil ha pensjonert bror med på fisketur.

Lært seg å respektere søvnen

– Jeg liker å ha mye å gjøre, å sette meg ned og være pensjonist er ikke for meg. Jeg våknet 05 i dag, sto opp, spiste et par skiver og gikk på kontoret. Jeg liker å være ajour.

Han har fortsatt to barn hjemme, som snart flytter ut. Fra nyttår har han huset på Flekkerøy for seg selv. Det betyr kanskje ikke all verdens, når han likevel jobber døgnet rundt.

Etter formiddagsøkta med Vipers, går han på jobb på sitt neste prosjekt, en liten chipsfabrikk. Men om kvelden må han sove. Ellers går det galt.

Terje Marcussen ble landskjent for starten av chipseventyret Sørlandschips. Han tjente millioner da han solgte bedriften han gründet. I fjor omsatte "babyen" hans for 291 millioner kroner og la mer enn 18 millioner på bunnlinjen.Hadde han kunnet velge hadde artikkelen bare handlet om håndball og chips. Det står kasser på kasser med det nye eventyret "Den lille chipsfabrikken" rundt om på håndballkontoret. Et salig samrøre kan det se ut som. Marcussen sier han har kontroll.

Den nye potetgull-satsingen så dagens lys i 2018 med statsminister Erna Solberg på besøk. Marcussen har startet sammen med kompiser og fått innpass hos store kjeder, men bare på Sørlandet foreløpig. De har et mål om å erobre fem til ti prosent av potetgull-markedet i Norge.

Klikk på bildet for å forstørre.  

Terje Marcussen bygger ny potetgull-industri, flere år etter at han solgte Sørlandschips. Med Den lille chipsfabrikken håper han å ta fem til ti prosent av markedet for potetgull i Norge. 

Men i 1993 sto han midt i eventyret med Sørlandschips, og hadde fått sin første datter. Han gikk i bakken, og var ute tre måneder. Alle tester var fine, det var verken svulst eller kreft eller annet.

– Jeg tok en Bondevik, som jeg sier.

– Du fikk en depressiv reaksjon?

– Nei, men jeg var svimmel bare jeg skulle til postkassa, og var helt utslått.

2001 ble han også satt ut, med nyrekreft. Det gikk bra. Så gikk det noen år og han gikk på trynet igjen etter en løpetur. Denne gangen var han mer forberedt. Han ble lagt inn etter å ha gått i bakken, men skjønte tegningen.

– Jeg skulle rekke fotballkampen til sønnen min. Familien min er konkurransefolk. Lasse hadde løpt ei runde i Jegersberg på 49 minutter. Jeg var 18 år eldre men skulle slå han. Jeg hater å tape og var i god form. Jeg løp, men rakk ikke spise verken før eller etter. Ikke hadde jeg væske heller. Jeg var bare tom for næring, og det sa jeg på sykehuset. Jeg har kanskje vært litt tøff mot meg selv i perioder, men jeg har lært at jeg må ha søvn. Får jeg ikke det, betyr det fare, og jeg må stoppe opp.

Full oversikt: Her ser du Vipers’ kamper i Rema 1000-ligaen

Ut og hente boller

Telefonen ringer. Tekstmeldinger likeså. Det er noen boller i ovnen. De skal være klare på bakeriet klokken 14. Kampen går 15. Mange vil ha Marcussen.

Lønna fra Vipers vil han helst ikke snakke om. Nettavisen kjenner til at han gikk ganske kraftig ned i lønn til rundt 550.000 kroner i året for å få klubben opp igjen. Han har også investert i aksjer i klubben, men det er ikke penger han regner med å få tilbake.

– Jeg vil ikke inn i flere investeringer. I hvert fall ikke nå, døgnet har ikke nok timer. Vil jeg inn, forstår du, vil jeg ha påvirkning, og da går det tid. Ikke det at jeg ikke stoler på andre, men jeg har opparbeidet meg mye sunn fornuft og lærdom, at jeg vil være med i diskusjonene med det jeg har av sunt bondevett, sier Marcussen.

Det var fortsatt en time og et kvarter til kampen. Vi var ikke kommet lenger enn til hans ansettelse i Vipers. Marcussen fikk oversikt.

– De hadde 2-3 millioner kroner i gjeld, hadde gått i minus mange år på rad. Styret hadde resignert, og styreleder Per Geir Løvstad, som hadde gått inn i 2006, med mål om å at Vipers skulle bli Norges beste innen seks år var sliten, og hadde brukt mye egne penger.

– Hadde det ikke vært for meg og nye i administrative stillinger, så hadde Vipers gått konkurs, det har Løvstad selv sagt til meg, sier Marcussen.

Klikk på bildet for å forstørre.  

- Blir jeg stukket i ryggen blir jeg umulig å ha med å gjøre. Da skal jeg ta igjen, advarer Terje Marcussen.  Foto: Ole Dag Kvamme

– Men jeg ble trigget, selv om regningshaugen var stor og tre firedeler besto av inkassobrev. Vi hadde hatt voldsomt gjennomtrekk på markedssiden og med daglige ledere, og pådratt seg kostnader som ikke sto i stil med de sportslige resultatene. Laget på og utenfor banen hadde ikke troverdighet i markedet som sto i stil til historien de ønsket selge som Norges beste. «Hvilke trenere kan vi få om bord som har den troverdigheten?» sa jeg. Det var egentlig bare to på den tiden: Marit Breivik og Gunnar Pettersen. Vi måtte ha en av dem. Vi hadde en danske (Hørlyk, red. anm.) som trener. Han mente vi hadde et luftslott av en plan, at det bare var tull. Han hadde et år igjen av kontrakten. Han er flinkere på det håndballfaglige enn meg, det er sikkert, men skal du skape noe, må du ha de menneskelige egenskapene som gjør at du får både jentene og styret med deg, og kommuniserer det riktige med sponsorene. Vi var uenige. Han var fornærmet over ikke å bli vurdert som ny trener etter sesongen han hadde igjen. Men han hadde ikke det som skulle til av troverdighet på det tidspunktet. I Color Line måtte vi lese boken Good to great, om å gå fra å være bra til ekstrem god. Vi måtte lage et lag og få med de rette menneskene. Du må alltid løfte målsettingene mer enn du tror du klarer. Men det viktigste og vanskeligste for mange bedriftsledere er å få bort de elementene av mennesker som ikke passet inn i systemet. Du må ha noen med på bussen, og noen må av. I dette tilfellet måtte Thomas av bussen. Han mener sikkert jeg var en tulling. Og la meg gjøre det klart: Jeg vil ikke fremstille han som en tosk, men vi var uenige, men vi måtte ha en med en CV som Gunnar eller Marit for å få med oss hele Sørlandet, sier Marcussen.

Han fortsetter:

– Vi lå på nedre halvdelen av tabellen, og det var ikke bare hans skyld. Andre hadde heller ikke fått inn rette spillere. Men det er ikke der skoen trykket. Troverdighet ut mot markedet måtte endres kraftig, vi måtte ha inn et annet type menneske. En som hadde skapt noe i Norge, en som folk hadde respekt for, og da var min favoritt Gunnar Pettersen, og han fikk vi til å ta jobben. Det er noe av det viktigste vi hadde gjort. Thomas hadde ikke samme troverdighet, han hadde ikke samme CV.

Vi ringer Thomas Hørlyk, som i dag bor i Danmark og arbeider i et reisebyrå.

– Det han sier må stå for hans regning, og sier mer om Marcussen enn meg. Det var kaos i klubben, hva mer skal jeg si? Jeg hadde tre daglige ledere fra 2011 til 2013, og klubben kjørte med store underskudd. Så i tillegg var det ikke jeg som måtte gå. Jeg sluttet frivillig, men har mange gode relasjoner fortsatt til folk i Kristiansand, sier Hørlyk.

Fem år med overskudd

Pettersen ble med, og det ble sagt at betingelsen var at Marcussen fikk med Kathrine Lunde og Heidi Løke. Det gikk ikke, heller ikke Tonje Sagstuen som da var i Byåsen. Etter en 9. plass i 2013 var det ikke aktuelt. Men Pettersen kom, og sponsorene kom. Deretter gikk det én vei, i alle fall med økonomien. Omsetningen i klubben har økt fra 10 til 21 millioner kroner. Fra 2014 har klubben gått med overskudd.

Han var også delaktig i å kvitte seg med en rekke utenlandske spillere, som ikke var kjente nok. Han er opptatt av å kunne bestemme hvem som skal komme til klubben av spillere, selv om han innrømmer at han ikke er den som kan mest om håndball.

– Ja, jeg vil ikke sitte her som daglig leder og være ansvarlig for pengesekken, om jeg ikke kan mene noe om hvem som skal inn, det gidder jeg ikke.

Nå må vi hente bollene. Bilen står ikke under Aquarama, plassene er for dyre, så den står i nabogården. I håndballen er det damer overalt, det hilses i øst og vest før vi kommer ned i parkeringskjelleren.

Tar vare på sine

Bilen er kjøpt privat, men hos Volkswagen, en sponsorbedrift. Noe annet er uaktuelt, du tar vare på dine forbindelser.

Bollene er fryktelig varme, advarer bakeriet. Vi skulle sikkert skrevet at de kom fra Drømmeplassen. De er garantert sponsorer på noe vis, og Nettavisen beklager, men tar ikke imot den deilige, rykende rosinbollen. Integritet og sånt. Men så klarer vi ikke motstå. Tilbake opp trappen er journalistmunnen full av Vipers-boller. Det er vanskelig å si nei til Marcussen. Det mangler heller ikke på frivillige hjelpere i klubben. Mellom 60 og 80 arbeider uten betaling hver kamp, selv om det kanskje vanker noen billetter, noen chipsposer – og boller. Men de aller fleste på brettet kommer ut i salgsbodene.

Mens Larvik håndballklubb ligger med brukket rygg etter å ha investert i et lekeland, er det ikke aktuelt for Vipers å drive med annen kjernevirksomhet enn treningssenteret Vipers Akademi, som klubben startet i fjor.

– Vi drive gjerne landets beste håndballskole, men går ikke utenfor kjerneområdet vårt, sier Marcussen.

Han mener klubben bør ha et overskudd på mellom 5-10 prosent av omsetningen, og dermed klare minst 1 millioner kroner i året.

Overskuddene de siste årene saltes ned i klubben for å bygge reserver. Han har selv bidratt, og sier klubben sparte mye på at den hadde kontorer gratis i Havnekvartalet et par år fra 2013.

– Det var en kreativ måte å spare penger på, fordi vi ikke hadde leid ut alle lokalene.

Nærmer seg maksmålet

Nå tror han omsetningen nærmer seg toppen.

– Drakta er full, vi har god fyllingsgrad i hallen. Vi kan kanskje klare å øke omsetningen opp mot 25 millioner kroner om vi får på plass tv-avtaler, men deretter tror jeg ikke vi kan vokse mer. Da må andre ta over, jeg vet i alle fall ikke hvordan, sier Marcussen.

Økonomien henger også sammen med at spillerne har beskjeden betaling. Bare en håndfull har rundt en halv million kroner i lønn. Flere arbeider ved siden av. I Romania er det ikke uvanlig at klubbene har offentlige eiere, og spillerne dermed på kommunal lønningsliste. I Norge er det langt fra slik. Lønna er personlig fremforhandlet og hemmelig.

– Vi har 18 i stallen, og rundt tolv er heltidsstillinger av spillerne. De aller best betalte kan leve av det. Silje (Katrine Waade) og Linn (Sulland), du ser på bildene på veggen der, har håndballen som heltidsjobb. Du kan ikke sammenligne det med fotball, ingen av våre spillere tjener mer enn halv million kroner, sier Marcussen.

Kun et fåtall har deltidsstillinger. Han sier også at de beste kommer på landslaget, og da vanker det stipend i tillegg.

Seire viktigere enn penger for jentene

– Det er svært få steder hvor håndballspillere får bedre betalt. Å vinne noe for våre spillere, er viktigere enn å gå opp 100.00 til 150.000 kroner i lønn.

Evig sultne Marcussen begynner å bli mett, i alle fall høres det ut som han er på tampen innen håndballen. Klubben er ovenpå, og når det siste uttalte målet om å bli med i Final four, var det meste gjort.

Full oversikt: Her ser du Vipers’ kamper i Rema 1000-ligaen

I mål med Final four

– Vi har levert det vi skulle, blitt Norges beste lag, blitt med i Champions league og endt med deltagelse i Final Four. Så det er ikke så ikke så veldig mye mer å streve etter. For et år siden tenkte jeg at kommer vi til Final four, så er jeg i mål. Folk sa: «Kom deg ut før det snur, før det går gale veien igjen.» Men så setter en seg nye mål. Nå vil jeg gjerne være med å vinne Final four i løpet av tre år. Selv tror jeg Vipers’ suksess kan vare. Jeg reiser rundt med foredraget mitt, «fra kanten av stupet til Norgesmester», og jeg tror vi har dannet fundamentet til en sunn klubb.

Omsetningen er på høyde med de beste danske, bare ungarske Györ er høyere, men de er tett på Audi-konsernet, og russiske Rostov-Don er styrt av styrtrik oljefyr, forklarer Marcussen.

I Larvik spyttet kommunen og fylkeskommunen årlig inn store midler. Ifølge andre var det rundt 400.000 i året i en avtale med kommunen, men ifølge Marcussen var det langt mer.

– De fikk årlig 2 millioner hver av kommunen og fylkeskommunen, det er langt fra vi har sett her, sier Marcussen.

Lurer journalister på limpinnen

Han vil ikke vil ikke klage. Vipers har fått gode treningstider i Aquarama. I fjor ga kulturstyret i Kristiansand 100.000 kroner til klubben, og dette ble økt til 200.000 kroner i år. Kubben har også fått tilgang til garasjeplasser. Den avtroppede ordføreren Harald Furre har stilt opp mange ganger og skapt blest om klubben.

– Harald får toppkarakter. Han har også vært med på to cupfinaler. Under den forrige mot Storhamar i fjor, tok Marcussen mot til seg, og inviterte statsminister Erna Solberg til å delta på åpningen av den nye chipsfabrikken til Marcussen. Begge Høyre-toppene deltok, og pressedekningen var stor.

– Litt av styrken min er å tørre å spørre slik andre ikke gjør. Jeg gjør det som skal til for å få gratis markedsføring. Jeg er litt overrasket over at journalister går på limpinnen hver gang. Men det kanskje slik det er når man har stukket hodet frem noen ganger.

Det hagler inn investeringsmuligheter. Etter suksessen med Sørlandschips har han rundt 10 millioner kroner i et aksjeselskap, og alt han investerer tar han derfra.

Nå setter han et par av dem inn den nye chipsfabrikken. Marcussen holder et miniforedrag om det sunne fettet, sentrifugering, og viser frem poser dekket av kvinnelige håndballspillere, og avslører et samarbeid med Kantefølflak i Buskerud. Han får alt til å høres ut som en fantastisk ting. Egentlig er saken enkel.

– Chipsmarkedet i Norge er på rundt 1 milliard kroner. Klarer vi 10 prosent av det, kan vi omsette for 100 millioner kroner. Men det var enklere da vi hentet den canadiske chipsen Miss Vicki i 1989 og gjorde den om til Sørlandschips. Nå er forskjellene mindre, men vi har tro på produktet, sier han.

Mer om smak, fett og sammenligning av sunt, og usunt og konkurrenter, og hvordan få det inn i de nasjonale kjedene.

Ordet Sørlandschips bruker han ikke lenger. Han skal være bevisst.

– Det er helt bevisst, jeg sier aldri det ordet lenger. Jeg driver ikke reklame for andre. Det er kanskje barnslig og banalt, men vi skal holde på med vårt.

Men så glemmer han seg, og vi snakker om Sørlandschips likevel. Flere ganger.

Fiske på Sri Lanka

Det siste eventyret er investering i fiske på Sri Lanka, gjennom selskapet Continental Ceylon. Sammen med broren og en rekke andre, søker de konsesjoner for oppdrett i inntil 60 mærer, og fôrfabrikk og landingsanlegg for fisk på østkysten ved Trincomalee.

– De gamle fiskerne i bukta kaster nett der fremdeles. De ligger i sanda og renser fisken. Vi kunne hatt et moderne mottaksapparat, fiskerne kunne levert til oss og fått pengene med en gang, sier Marcussen.

Anlegget vil koste rundt 50-60 millioner kroner, men Marcussen vil ikke være med så langt. Når lisensene er i boks, skal anlegget selges til andre.

– Nei, jeg vil ikke risikere alle sparepengene mine på det. Vi skal lage lisensene, og er bare noen uker unna, tror Marcussen.

Ville ikke bli hos Netthandelen

Chips, håndball og fisk er ikke det eneste han har hatt hendene i. Tolv år har gått siden han skulle overta Netthandelen til Einar Øgrey Brandsdal, som skulle bli styreformann og investor.

– Det ble annerledes enn jeg hadde forestilt meg. Det var en familiebedrift, og Einar og jeg hadde nok ikke forblitt så gode venner om jeg ikke hadde sluttet. Han gikk ut av den daglige driften, men holdt på fortsatt. Jeg måtte ha omkamper fordi han blandet seg inn. «Skal du være så tett på driften, må du overta som daglig leder» sa jeg til han, for det gikk ikke. Jeg sluttet etter et år, forklarer Marcussen.

Men uvenner ble de ikke.

– Jeg er aldri langsint, med mindre noen bevisst har vært ute for å være stygge. Blir jeg stukket i ryggen blir jeg umulig å ha med å gjøre. Da skal jeg ta igjen. Ja, det har skjedd, men mest privat. Alle liker ikke meg like godt, og det lever jeg greit med. Noen synes jeg er en stor idiot, og det synes jeg om dem også. Jeg kan også være svært barnslig. Jeg trenger ikke være venner med alle. Jeg mister ikke nattesøvnen av det. Men har jeg vært ufin uten grunn, kan jeg si unnskyld.

Han har aldri vært i rettslige prosesser etter å ha kvittet seg med folk, og sier han alltid har klart å finne løsninger alle kan leve med.

Spurt om å bli ordførerkandidat

Einar Øgrey Brandsdal (43) er det siste året kjent for å ha stått bak oppbyggingen av Facebook-siden Sørlandsnyhetene, hvor særlig politikere ble uthengt i anonyme innlegg, og bedt forklare seg ut fra udokumenterte påstander om sine ugjerninger.

Marcussen tar avstand fra dem, men innrømmer at han heller ikke har sansen for Steinar J. Olsen i Stormberg, som har kritisert Øgrey Brandsdal høylytt, og vurderer søksmål.

– Jeg har kritisert Sørlandsnyhetene fra dag én, men Steinar Olsen er nesten på samme nivå som dem i sin kritikk, hvor han harselerer og skjuler seg bak satire, sier Marcussen.

Marcussen tror de ansvarlige politikerne ikke forsto hvor irriterte folk var på flytting av havna fra sentrum, og særlig de store offentlige tilskuddene til den mye omtalte kunstsiloen ved siden av kulturbygget Kilden.

– Er jeg politiker?

– Jeg ble selv spurt om å være ordførerkandidat for rundt et år siden, for en folkeliste, som da ikke var klart. Jeg måtte tenke meg, om. Er jeg politiker? Nei, jeg er ikke det. Men jeg synes også investeringene til kunstsiloen er rare. Det er et gammelt bygg, og så lenge jeg ikke får alle svar, er jeg skeptisk til å bruke så mye midler. Hvorfor opererer de med så høye antatte besøkstall? Hvem skal betale? Hvorfor ikke rive og bygge nytt, og slippe enorme vedlikeholdskostnader? Reidar Fuglestad startet jobben som direktør med å få 3,5 millioner kroner i lønn. Hadde jeg fått det på samme måten, hadde jeg takket nei. De burde forstått at det hadde blitt et kraftig irritasjonsmoment, når en kunstdirektør skal tjene dobbelt så mye som statsministeren. Hele prosjektet kom feil ut, sier Marcussen.

Det politiske dramaet i Kristiansand: Situasjonen spant ut av kontroll for Vidar Kleppe: Ukjent varslersak da Ap grep makten

Sørlandsnyhetene er antatt å ha hatt stor betydning for at protestlistene Demokratene og Folkelista fikk til sammen 14 mandater i det nye bystyret.

Han kritiserer også lokalavisen Fædrelandsvennen for ikke å ha tatt siden mer alvorlig, ettergått bakmennene tydeligere og vært en motvekt.

Stinn brakke

Klokken er 15, og kampen går i gang. Marcussen har hatt ei runde rundt i hallen for å hilse på folk, men snart går han øverst i hjørnet av hallen. Han ser de første minuttene.

Vipers feier over motstanderne, og leder 4-1, før Metz kommer knallhardt tilbake og overtar kampen.

Stemningen er høy. Vipers har gjennomsnittlig 1500 tilskuere per kamp, i dag er det utsolgt.

– Start bygget en stadion for 14.000 mennesker, det var 7.000 for mange. Her er det fullt, og mye gøyere. Knappheten på billetter gjør at folk vil sikre seg. Det er viktig å holde på knapphetsfaktoren. Start solgte sesongbilletter for 500 kroner. Det går ikke an. Vi selger dem for 2500 kroner, sier Marcussen.
Veien er kort til å mene noe om norsk fotballs store heislag IK Start, men Marcussen kjenner for lite til hva som gjøres i klubben nå.

Følger kampen på maskinen

Han hiver med armene, og hoier når Vipers skårer. Men Metz leder snart kampen, og vi må ut. Vi gjør ferdig intervjuet på kontoret. Han følger kampen med gjennom online-dekningen hos lokalavisen. Skrikene etter hjemmelagets skåring blir sjeldnere.

Han lusker ut i presserommet, som står tomt bak kortbanen, høyt oppe på veggen. Her ser ingen ham. Her kan han sparke stoler, hyle og smelle uten at noen legger merke til ham.

– Det er vondt å se på. Tidligere da jeg jobbet i Fløy, måtte jeg gå ei runde i skogen før jeg kom hjem etter tap, for å avreagere. Det har heldigvis vært lite tap de siste årene, sier han.

Han begynner å snakke om hvordan tilskuere må få noe ekstra når de kommer for å se kamp, kunne vinne en pizza eller et dusjkabinett.

Vi går tilbake på kontoret. Dette blir for vanskelig.

– Jeg tar tross alt hjertemedisin hver morgen, om jeg husker.

Kampen endte 38-38 etter kraftig opphenting av hjemmelaget på slutten av kampen, da gjestene fikk flere utvisninger.

Fakta

Her ser du ditt lag i Rema 1000-ligaen for kvinner

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag