Thomas Reine fra Larvik har Downs syndrom og mottar uføretrygd. 21-åringen deltar på et dagtilbud i regi av kommunen hvor han gjør småjobber og tjener 16 kroner per time. I det siste har han for eksempel pakket smittevernutstyr og dekket på bord på eldresenter.

I løpet av en måned tjener Reine et sted mellom 400 kroner og 1.100 kroner, avhengig av hvor mye han deltar. Pengene betyr mye for ham, og han legger stolthet i å være en arbeidskar som kan tjene egne penger.

Fram til nå har utviklingshemmede som Thomas Reine kunnet tjene opptil 42.000 kroner i året på aktivitetstilbud uten å få redusert utbetaling av uføretrygd.

Som følge av både Solberg-regjeringen- og Støre-regjeringens forslag om lønnskutt for uføre, vil lønnen bli avkortet fra første krone tjent fra 1. januar 2022.

– Vi snakker om en veldig sårbar gruppe som ikke er i stand til å bedre egen økonomi eller livssituasjon ved å jobbe mer, slik Ap og Høyre legger opp til. Jeg ble veldig sjokkert og sint da jeg leste om den nye ordningen for første gang. Jeg satte min lit til at den nye regjeringen ville reversere ordningen og rette det opp, men det gjorde de ikke, sier Kari Reine (63), Thomas' mor og omsorgsperson på fulltid.

Etter at denne saken ble publisert, gikk Arbeids- og sosialdepartementet ut og sa at et unntak for personer som Thomas er oppe til vurdering. Les statssekretær Truls Wickholms (Ap) kommentarer lenger nede i artikkelen.

Les flere artikler om regjeringens kuttforslag for uføre:

Vil måtte rapportere «småpenger» til NAV månedlig

Utviklingshemmede utenfor såkalt VTA-tiltak, som gjelder omtrent 80 prosent av alle personer med utviklingshemming mellom 18 og 66 år, vil bli trukket i lommepengene de får fra kommunen i ulike dagtilbud og liknende hvor de utfører enkle oppgaver.

Kari Reine, som er utdannet jurist og tidligere har jobbet i NAV, frykter at regjeringen skaper et massivt byråkrati for henne, andre pårørende og NAV. Hun og Thomas må rapportere Thomas' forventede årsinntekt og deretter justere denne måned for måned avhengig av hvor mye 21-åringen tjener.

– I verste fall kan han få et etterbetalingskrav på flere tusen kroner, som er et betydelig innhogg i en månedlig uføretrygd på 19.000 kroner, sier Reine.

Thomas ser frem til å flytte for seg selv neste høst sammen med elleve venner i en ny bolig. Han går på dagtilbud i regi av kommunen så ofte han kan, og tjener stort sett mellom 200 og 300 kroner i uken. Han sparer for å bli mer selvstendig økonomisk.

– Jo mindre man har å rutte med, jo mer betyr de hundrelappene. Jeg synes det er horribelt at han nå mister fribeløpet, forteller Kari Reine.

Vurderer unntak

I en e-post til Nettavisen skriver Arbeids- og sosialdepartementet at personer som har fått innvilget en varig tilrettelagt arbeidsplass fra NAV får beholde et fribeløp på 1 G og deretter ordinær avkorting av uføretrygd. Dette gjelder både i VTA i skjermet virksomhet og i ordinært arbeidsliv.

Arbeids- og sosialdepartementet vurderer nå også om personer som Thomas Reine, som har fått varig tilrettelagte arbeidsplasser i kommunal regi, skal ha et fribeløp på 1 G og dermed unntas for de nye reglene.

– Vi ser at dette skillet mellom folk i kommunale og statlige tiltak kan virke urimelig. Derfor jobber vi nå med å få oversikt over hva som eventuelt må til for å gi de i kommunale tiltak et unntak som de i statlige tiltak har, sier Truls Wickholm (Ap), statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet.

Både Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) og Arbeidsgiverforeningen for vekst- og attføringsbedrifter (ASVL) foreslo å likestille VTA i statlig og kommunal regi slik at også personer som Thomas Reine kunne tjene inntil 1 G uten å få avkortet trygden. I lovforslaget fra tidligere i høst skrev departementet at de ville vurdere dette spørsmålet i et eget løp.

Uføre pårørende får mindre å rutte med

Reine peker på at pårørende i hennes posisjon som er uføre også blir hardt rammet av regjeringens kuttforslag.

En pårørende som får omsorgsstønad for særlig tyngende omsorgsarbeid på privat basis, får et mindre, skattepliktig beløp som en påskjønnelse for å innsatsen. Hvis du er ufør og pårørende, vil du få redusert uføretrygden fra første krone tjent dersom det nye forslaget blir en realitet.

– Man straffer dem som er syke. Hvis man hadde vært pårørende i full jobb, ville dette beløpet kommet i tillegg til vanlig lønn. Er man derimot syk og ufør, blir man trukket i uføretrygd. Det er en uholdbar forskjellsbehandling, sier Reine.

Hun påpeker at å være pårørende for utviklingshemmede ikke er en jobb man kan si fra seg, og er et tungt ansvar og byrde man har uansett.

– Det er dypt urettferdig og spesielt graverende siden dette rammer familier som trenger hjelp fra helse- og omsorgssektoren, sier Reine.

Les mer: Jubler over DNB-avslag: - En god dag for norske bankkunder