*Nettavisen* Økonomi.

Ti ting du bør vite om finanskrisen

Alle snakker om den, men ikke alle vet hva den er. Her er listen over hva du bør vite om finanskrisen.

16.12.08 23:40

Finanskrisen rammer hele verdens finansielle systemer. I kjølvannet etterlater den seg konkurser, nedskjæringer og høyere arbeidsledighet i nær alle verdens land.

Her er listen som forklarer deg det du bør vite om krisen:

1. Subprimelån:
Subprimelån er hovedårsaken til finanskrisen. Dette er lån til såkalte NINJNA-kunder (no income, no jobs, no assets), eller kunder med dårlig betalingsevne, i USA. Lånene baserte seg på troen på at boligprisene skulle fortsette opp i uoverskuelig fremtid sammen med sedvanen om at gjelden følger låneobjektet og ikke låntaker i USA. Dette betyr at låntaker blir kvitt all restgjeld dersom de leverer inn nøkkelen til banken.

Risikoen ble ansett for liten ettersom man lånte ut i hele USA og anså sannsynligheten for at boligmarkedet skulle kollapse i hele nasjonen for liten. Samtidig spredte man risikoen på lånene ved å legge dem inn i obligasjonspakker som ble solgt til innenlandske og utenlandske investorer. Inntekten lå i at man lånte inn penger til banken til lav rente, mens man lånte ut til sine lite kredittverdige kunder til høy rente.

Så kollapset eiendomsmarkedet i hele nasjonen.

2. Tillitskrise
Kollapsen i boligmarkedet og den samlede størrelsen på råtne boliglån førte til en total kollaps i tilliten innen finans- og banksektoren. Det kom til uttrykk ved at prisen på å låne penger, det vil si renten, mellom bankene ble skyhøy etter at krisens omfang begynte å bli kjent og bankene begynte å mistro hverandres evne til å betale tilbake lånene.

Bankene hadde heller ikke tillit til at andre kunne betale tilbake lån. Derfor sluttet de å låne ut penger til hverandre.

De som hadde penger satt på dem fremfor å sette dem i sirkulasjon.

3. Likviditetskrise
Tillitskrisen har igjen ført til at det har blitt en likviditetskrise, eller en pengemangelkrise, i verdens finansmarkeder. Det betyr at bankene har problemer med å få inn penger, noe som igjen gjør at de er mer restriktive med å låne ut penger til bedrifts- og privatmarkedet.

(Saken fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

Pengemangelen gjør at prisen på penger, utlånsrentene, blir høye. Det betyr at både bedrifter og privatpersoner blir mer forsiktige med pengebruk og gjerne utsetter viktige investeringer.

4. Børsene raser
Tillits- og likviditetskrisen har også ført til voldsomme fall på verdens børser i hele 2008. Det siste året har blant annet Dow Jones-indeksen på Wall Street falt med 32,65 prosent. De to andre viktigste indeksene på Wall Street, S&P 500 og NASDAQ, har falt henholdsvis 37,46 prosent og 38,93 prosent i samme periode.

Samtidig har de europeiske børsene falt med mellom 31,36 prosent og 65,98 prosent. Oslo Børs har falt 55,52 prosent i samme periode.

I Asia har fallene vært på mellom 36,87 prosent og 59,50 prosent på ett år.

MINRENTE: Spar tusener nå

5. Konkursras
Likviditetskrisen har også gjort at bedrifter med store lån har slitt med å få tak i penger for å dekke lånene sine med. Dette har ført til en rekke konkurser både i Norge og internasjonalt. De konkursene som har påvirket verdens finansmarkeder mest er Bear Stearns, Fannie Mae, Freddie Mac og Lehman Brothers.

(Saken fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

Konkursene har også rammet Norge. Etter sommeren har mer enn 800 småbedrifter gått konkurs her til lands.

6. Bransjer som rammes hardt
Finanskrisen har som sagt rammet bank- og finansnæringen i hele verden hardt. Det er imidlertid også andre bransjer som er meget utsatt, og de knytter seg til produksjon og omsetning av såkalte varige verdier. Dette er blant annet bilindustrien, byggvareindustrien og eiendomsbransjen.

Ettersom kollapsen er mest alvorlig i USA, og ettersom dette markedet konsumerer mest varer i verden, har alle eksportindustrier i verden som er rettet mot USA blødd i hele år.

Samtidig har staten avvist alle redningspakker til landets viktigste industri, bilindustrien. Denne står nå på kanten av stupet og flere millioner mennesker står i fare for å miste jobbene sine.

7. Oljeprisen
Oljeprisen har stupt som følge av finanskrisen. Dette skyldes mye at etterspørselen har sunket på grunn av mindre konsum og produksjon i markedene i USA. Prisen på nordsjøolje har gått fra mer enn 100 dollar fatet til en pris ned til 44,85 dollar per fat.

(Saken fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Helge Hansen / Scanpix

Det betyr at verdien på den samlede oljeproduksjonen i verden, som ligger på rundt 86 millioner fat om dagen, har gått ned fra 8,6 milliarder dollar til 3,86 milliarder dollar per dag.

8. Redningspakkene
For å bremse finanskrisen har nær alle verdens land innført krisepakker som først og fremst retter seg inn mot å bedre likviditeten, det vil si pengemengden, i markedet. USA har brukt rundt 5.000 milliarder kroner for å rette opp den skakkjørte økonomien.

Mye av pengene har gått til kortsiktige lån til finansinstitusjoner og aksjekjøp i enkeltfirmaer.

EU-kommisjonen har gått inn for å bruke 1800 milliarder kroner for å få fart på økonomien i sitt område, samtidig som enkelt land som Tyskland, Frankrike og Storbritannia har tilført ytterligere milliardbeløp til sine respektive økonomier.

(Saken fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

I Norge har regjeringen lagt 350 milliarder kroner i statsobligasjoner i bordet for å bedre både tillit og likviditet.

9. Rentekuttene
Samtidig har de fleste av verdens viktigste sentralbanker kuttet egne styringsrentene sine for å øke pengemengden i bank- og finanssekstoren.

Det største kuttet har kommet i USA der sentralbanksjef Ben Bernanke kuttet styringsrenten fra 1 prosent til mellom 0 og 0,25 prosent tirsdag.

Det er også ventet at Norges Bank kommer til å gi etter for presset og senke sin styringsrente på rentemøtet onsdag 17. desember.

10. Tidenes tidligste julesalg
Finanskrisen har også utløst tidenes tidligste julesalg i blant annet Norge. Livredde handelsmenn og -hus begynte det som normalt betegnes som etterjulssalget allerede før jul.

Årsaken er at handelsstanden er livredd for å bli sittende igjen med store varelagre etter jul dersom julehandlerne snurper igjen lommeboken.

Samtidig spår ekspertene at tidenes tidligste julesalg kommer til å gå over i tidenes største og beste romjulssalg med samme begrunnelse:

Frykten for å sitte igjen med et stort varelager ingen vil kjøpe.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag