Det skal sies at juniprisene i 2020 var ekstraordinært lave, noe vi skal komme tilbake til, men økningen er likevel helt enestående. Det er også betydelige regionale forskjeller i Norge, der strømabonnenter i nord har kommet best ut.

I tabellen under har vi med hjelp fra Entelios/Nordpool som kilde satt opp juniprisene i 2020 og 2021 for fem ulike regioner i Norge. Det er altså snakk om kraftprisen som noteres på Nordpool-børsen. I tillegg kommer faste avgifter som nettleie, som til dels er betydelige.

Som tabellen viser, har kraftprisen for regionene Oslo, Kristiansand og Bergen steget med vanvittige 30-35 ganger fra juni i fjor. Juni 2020 var altså preget av svært lave priser med en kraftpris i regionene på rundt 1,5 øre per kWh. Denne er nå for mange abonnenter oppe på historisk høye 47-55 øre.

For abonnenter nordover i landet er strømsjokket noe mindre, med en økning på 550-900 prosent. Kraftprisen i Nord-Norge er nå betydelig lavere i sør, nordlendingene slipper i gjennomsnitt unna med drøyt 20 øre per kWh.

Les også: Vil komme strømkundene til gode, ikke håne dem

Ellevilt

For en enebolig ligger det typiske strømforbruket i året rundt 15.000-20.000 kW. Omgjort til årspriser har derfor den rene strømprisen for de fleste abonnentene i Sør-Norge steget fra ca. 200-250 kroner i juni 2020 til 7000-10.000 kroner i juni 2021.

Annonse: Slik kutter du strømprisen

Entelios skriver i en pressemelding at kontrasten mellom strømprisen juni i år og juni i fjor er helt ellevill. Årets junipris er hele 13 ganger høyere enn i fjor. Da snakker de om den totale systemprisen, som er opp fra 3.38 øre per kilowatt til 43,54 øre.

I et normalår utgjør kanskje kraftprisen en tredjedel av den totale strømregningen til husholdningene, men verken 2020 eller 2021 er normale. Entelios peker på at sommerprisene i fjor var de absolutt laveste de noensinne har sett i Norden. Men til gjengjeld er årets sommerpriser blant de høyeste vi har sett.

Og de laveste strømprisene for juni 2021 finner vi i nord, men i løpet av juni har prisene her per kilowatt steget fra lavt nede på tyvetallet og opp til midten av trettitallet.

Beveger vi oss fra Tromsø til Oslo, mer enn dobles prisen, og det samme gjelder ifølge Entelios for Stockholm. De desidert høyeste prisene i Norden finner vi i Sør-Sverige og i Danmark.

Les også: Nå blir det mareritt-priser på strøm

Europa har skylden

Men hvorfor denne formidable prisoppgangen? Svaret handler ofte om været, men ikke denne gangen. Nå handler det ifølge Entelios mindre om vått eller tørt eller kaldt eller varmt vær.

Årsaken ligger derimot i de uvanlig høye strømprisene i Europa. For selv om EU er verdensledende i det grønne skiftet, er de 27 EU-landene fremdeles helt avhengig av fossil kraftproduksjon for å få nok strøm.

Og blant de fossile energibærerne som brukes i EU, er gass den rimeligste og mest miljøvennlige. Men gass er en global handelsvare som for tiden er svært populær. Dermed er den også høyt priset.

Og på toppen av selve gassprisen må produsentene også legge på avgiften de må betale for å slippe ut miljøfiendtlig CO2. I sum gjør dette at prisene i Europa nå ligger tett opptil gamle prisrekorder. Entelios skriver at denne pristoppen smitter over på de nordiske prisene, spesielt i de prisområdene som ligger tett på Europa.

Les også: Regjeringen vil åpne for nye havvind-områder i Norge

Boble

I teorien er Norden en energiboble. Hvis vi får normalt vær i de nordiske landene i form av vind, temperatur og nedbør, skal vi normalt sitte igjen med et enormt overskudd av strøm.

Når tilbudet av kraft er større enn etterspørsel, betyr det press på prisene nedover. Slik var det for ett år siden. Denne teorien fungerer ifølge Entelios i praksis innen de prisområdene i Norden hvor det er størst kraftoverskudd. Der er prisene virkelig under press.

Men slik er det ikke overalt. Det skyldes en del begrensninger i overføringskapasiteten mellom de ulike prisområdene i Norden. Derfor vil de sørligste prisområdene i Norden i større grad bli priset etter det som skjer i Europa, og strømprisene er altså dyrest i sør.

Dragsuget

Går prisene på kontinentet rett til himmels, som de har gjort i år, følger nabolandene med i dragsuget.

Og dessverre for norsk strømabonnenter ser heller ikke de høye kraftprisene ut til å endre seg med det aller første.

Entelios skriver at markedsaktørene har priset inn uendret prisnivå frem til og med vinteren. Først i 2022 regner man med at kurven vil peke nedover igjen. Trøsten er at inn mot neste sommer er det priset inn en betydelig nedgang i strømprisene.