*Nettavisen* Økonomi.

Gunnar Stavrum

Tidlige resultater fra ny forskning kan være ekstremt gode korona-nyheter

OPTIMISME: Hvis Stanford-forskeren Eran Bendavid og hans team har rett, så har 50-85 ganger flere utviklet antistoffer mot covid-19 enn tidligere anslått.

OPTIMISME: Hvis Stanford-forskeren Eran Bendavid og hans team har rett, så har 50-85 ganger flere utviklet antistoffer mot covid-19 enn tidligere anslått. Foto: Montasje: Nettavisen

Ny studie viser at mange flere enn tidligere antatt kan ha antistoffer mot korona.

Akkurat nå er det ingen som vet hvor mange nordmenn som har antistoffer mot korona, men en ny studie fra Stanford University kan bety at slutten på koronapandemien kommer tidligere enn antatt.

Hvis funnene bekreftes av andre forskere, er konsekvensene store:

  • Dødeligheten kan være så lav som 0,1 - 0,2 prosent av de som har sykdommen.
  • Og vi kan være mye nærmere flokkimmunitet enn det som tidligere er antatt.

En test av tilfeldige innbyggere viser nemlig at antistoffene er 50 til 85 ganger mer utbredt enn tidligere antatt - noe «som impliserer at infeksjonen er mye mer utbredt enn antatt av antallet bekreftede tilfeller», som det heter i studien.

Du kan lese mer her: Utbredelse av antistoffer i Santa Clara

Her er hele forskningsrapporten: Foreløpig publisering

Det må presiseres at studien er foreløpig publisert uten fagfellevurdering, men det er også et faktum at forskerne bak studien arbeider på et av USAs mest annerkjente universiteter.

Metoden som er brukt er å rekruttere 3.330 personer for å undersøke en statistisk tilfeldig gruppe mennesker i området. Resultatene er veid mot kontrollvariabler som kjønn, etnisk bakgrunn etc., og estimatene er at mellom 48.000 og 81.000 innbyggere i Santa Clara har antistoffer mot covid-19.

Den foreløpige kritikken mot studien er at metoden for rekruttering (annonsering på Facebook) kan ha ført til noe selvrekruttering, altså at respondenter med en mistanke om å ha vært syk hadde større tilbøyelighet til å melde seg på. I så fall kan estimatene være for høye.

Norge har drøyt 7.000 tilfeller av covid-19 som er bekreftet ved testing, og ytterliger 120.000 tilfeller der legen har mistanke om covid-19 og ilagt karantene, uten å teste, ifølge dagsrapporten fra Folkehelseinstituttet.

Klikk på bildet for å forstørre. MULIGE ANTISTOFFER: Norge har 127.000 personer som enten er bekreftet med covid-19 eller der legen har hatt mistanke uten å teste.

MULIGE ANTISTOFFER: Norge har 127.000 personer som enten er bekreftet med covid-19 eller der legen har hatt mistanke uten å teste. Foto: Folkehelseinstituttet

Mens vi venter på vaksine eller effektiv behandling, er det viktigste spørsmålet når vi - eventuelt - oppnår flokkimmunitet, altså når eksempelvis 60 prosent av den norske befolkningen har antistoffer. Med 5,3 millioner innbyggere tilsvarer det 3,2 millioner innbyggere med antistoffer.

Det følgende er spekulative, men interessante - regneøvelser:

  • Hvis 85 ganger flere er smittet enn de registrerte tilfellene, vil rundt 600.000 innbyggere ha antistoffer mot covid-19.
  • Med samme forholdstall ville vi ha nådd flokkimmunitet hvis det viser seg at 38.000 - eller 1/3 av de legene mistenkte at hadde covid-19 - hadde blitt testet positivt.

Problemet er at dette er tall Folkehelseinstituttet ikke har. Det er foreløpig ikke gjort noen randomisert, statistisk undersøkelse av hvor mange i Norge som har utviklet antistoffer mot covid-19.

Men det er planlagt nå: - Vi ønsker å se på utbredelsen av gjennomgått sykdom i befolkning og se hvordan sykdommen utvikler seg med tanke på immunitet, sa Folkehelseinstituttets leder Camilla Stoltenberg til Nettavisen.

For å si det rett ut, så haster det for alle de 430.000 arbeidsledige og de utallige bedriftene som nå kjemper fra dag til dag for å unngå konkurs i den økonomiske pesten. Også for finansmarkedene er det helt avgjørende å få en idé om når koronapandemien kullminerer og hverdagen kommer tilbake.

I en fersk landsomfattende meningsmåling Sentio har gjort vor Amedia og Nettavisen svarer nesten 50 prosent at de tror koronaepidemien vil vare til jul, mens under en av seks tror den er over til sommeren.

Sveriges statsepidemiolog anslår at man vil oppnå flokkimmunitet i Stockholm i løpet av mai. Ser vi på utbredelsen i Norge er det grunn til å tro at Oslo-området vil være først i Norge.

Men verdens helseorganisasjon (WHO) heller kaldt vann i blodet på de mest optimistiske, og anslår at bare 2-3 prosent av verdens befolkning har antistoffer.

Resultatene spriker voldsomt fra land til land. WHOs sjefekspert, Maria Van Kerkhove, viser til ulike studier som varierer opp til 14 prosent i Tyskland og Frankrike, ifølge The Guardians referat fra WHOs pressekonferanse.

Årsaken til at mange forskere ønsker å måle utbredelsen av antistoffer er delvis at det vil gi en pekepinn på når pandemien forhåpentligvis dør ut av seg selv, men også for å få et bedre bilde av dødeligheten. Poenget er selvsagt at hvis langt flere har hatt sykdommen enn tidligere antatt, så er også dødsrisikoen ved å få sykdommen vesentlig lavere enn fryktet.

I Santa Clara var det 50 dødsfall da studien ble gjennomført, men det er tidsforsinkelser mellom sykdom og død. Og når forskerne justerer for det, så finner de at dødsraten blant de syke bare er 0,12 til 0,2 prosent.

Med alle forbehold: Hvis forskningen blir bekreftet, så innebærer det at Norge ville fått 3.800 - 6.400 dødsfall hvis pandemien hadde gått sin gang til 3,2 millioner var blitt syke og rundt 60 % hadde utviklet antistoffer.

Klikk på bildet for å forstørre. TESTER: Sjefen for laboratoritesting, Kaitlyn Sadtler, viser utstyret som trengs for å teste for antistoffer hjemmefra.

TESTER: Sjefen for laboratoritesting, Kaitlyn Sadtler, viser utstyret som trengs for å teste for antistoffer hjemmefra. Foto: Nasjonalt folkehelseinstitutt, USA

I USA er det flere store studier på trappene. Det nasjonale folkehelseinstituttet skal teste 10.000 mennesker i en landsdekkende studie, forskere ved Universitetet i Berkeley skal teste 5.000, mens det også er en studie på gang fra Colorado.

Metoden er enkel: Deltakerne kan teste seg med et lite stikk i fingeren fra sitt eget hjem.

Foreløpig vet ikke forskerne om koronaviruset oppfører seg som en vanlig forskjølelse (hvor immunitet varer kort) eller som SARS (der mange har immunitet etter 15 år).

Konklusjonen er at det er ekstremt viktig å øke testingen, ikke bare for å isolere de syke, men også for å få vite hvor mange som har hatt sykdommen og som eventuelt er immune. Store mørketall kan faktisk være gode nyheter.

PS! Hva mener du? Tror du koronapandemien varer frem til nyttår eller lengre, eller tror du det kommer gode nyheter? Del din vurdering i et leserbrev!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag