Gå til sidens hovedinnhold

Tidligere Bush-rådgiver tar oppgjør med Vedums politikk: – Blir som å slåss med en arm på ryggen

Høytflyvende Senterpartiets handelspolitikk får så hatten passer av sjeføkonomen.

SKAGENS NYTTÅRSKONFERANSE (Nettavisen Økonomi:) Catherine Mann har lenge spilt i økonomenes eliteserie. Hun har tidligere vært rådgiver for George H. W. Bush-regjeringen, sjeføkonom i OECD og er nå sjeføkonom i Citi, en av verdens største banker.

Mann, som også var stedfortredende finansdirektør for G20-landene mellom 2014 og 2017, har i flere tiår jobbet med internasjonale handelsavtaler. Hun er klar på at verden trenger mer globalisering, ikke mindre.

– Tettere global handel skaper høyere produktivitetsvekst og større incentiver for investeringer i hvert enkelt land. Dette er to nøkkelingredienser for at økonomien innenriks skal vokse, sier Mann.

Les også: Ledende britisk klimaekspert tviler på oljebransjens klimadrøm: – Må kutte utslipp som besatt

– Blir som å slåss med en arm på ryggen

Vi må dra denne samtalen tilbake til Norge igjen. Sjeføkonom Manns motstykke i Norge er Senterpartiet, som i flere målinger den siste tiden har kjempet om å være landets største parti.

Senterpartiet vil blant annet melde Norge ut av Schengen-samarbeidet, reforhandle Norges forhold til WTO og gå imot frihandelsavtaler som TTIP og TISA. Trygve Slagsvold Vedums parti har i mange år vært en sterk EU-motstander, og skriver i partiprogrammet for de neste fire årene at Norge bør «ta tilbake kontrollen» som et alternativ til fjernstyring fra Brussel.

– I Norge finnes det politiske strømninger, og spesielt ett parti har vind i seilene nå, som tar til orde for mindre globalisering og mer proteksjonistisk politikk. Du har vært en forkjemper for det motsatte. Hvorfor mener du at vi bør være tettere sammenvevd med resten av verden?

– Globaliseringen kommer helt klart med noen kostnader. Men også land som ikke velger tettere global handel vil måtte ta store kostnader fremover knyttet til teknologiutvikling og klimaendringene. Globalisering gjør at kaka blir større, og skaper ressurser i form av høyere BNP og arbeidsplasser, som gjør at myndighetene kan ta nye kostnader som uansett kommer, sier Mann og fortsetter:

– Det er kamper som må tas. Kostnader til tilpasning er dyrt. Men mindre globalisering blir som å slåss med en arm på ryggen.

Senterpartiet har fått tilbud om å svare, men har takket nei.

Mann fnyser av dem som fremholder at økt global handel fører til færre arbeidsplasser i industrien, mer ulikhet og fallende produktivitet. Det er resultatet av dårlige innenrikspolitiske beslutninger, ifølge Mann.

Sjeføkonomen tror ikke nødvendigvis at økt innsats mot klimaendringene vil føre til en mindre globalisert verden - men den blir kanskje mer «regionalisert». Dersom det medfører lavere klimautslipp å importere tomater fra Marokko enn å dyrke dem i drivhus i Norge, så kommer selskapene til å velge det første, spår Mann.

– Næringslivet kommer ikke bare til å ta hensyn til kostnader i dollar og euro, men også i klimagassutslipp. Forbrukere og investorer kommer i økende grad til å kreve åpenhet rundt utslipp, og selskapene kommer til å måtte svare med full åpenhet, sier sjeføkonomen.

Les mer: Toppøkonom Torsten Slok ser gode utsikter for Norge i 2021

Tror børssmellen kommer

Mange lurer på hvordan den økonomiske virkeligheten vil se ut etter koronapandemiens herjinger. Vil norske bedrifter være mer eller mindre konkurransedyktige? Toppøkonomen Mann beroliger med at norske myndigheters relativt strenge klimakrav til norske bedrifter vil gjøre næringslivet trimmet til verdensøkonomien post-korona.

– Jeg vil si at selskapene i Norge er blant de best posisjonerte til å dra fordel av endringene som skjer i verden nå. Selskapene som blir markedsledende i Norge, vil helt klart også kunne bli markedsledende i verdenshandelen, sier Mann.

Catherine Mann følger aksjemarkedene tett, og sier til Nettavisen Økonomi at hun er overrasket over hvor optimistiske verdens børser har vært. Hun advarer mot det som kan fortone seg som et børsfall på mellom 10 og 15 prosent.

– Markedene har valgt å totalt overse utfordringene knyttet til vaksinene, og har langt ifra priset inn de store negative konsekvensene knyttet til konkursras og stengte grenser. De har også valgt å overse at vi sannsynligvis ikke kommer til å få noen forbedringer i det amerikanske jobbmarkedet før i tidligste 2024, sier Mann.

Når gapet mellom realøkonomien og aksjemarkedet kommer for en dag, vil børsene falle, mener Citi-økonomen.

Les også: Aksjen ble doblet i rekordfart - og kan nå dobles igjen

Les mer: Aksjekjendisene forsvarer den vanvittige Kahoot-veksten: - Det er vanskelig å se hvor det skal stoppe

Kommentarer til denne saken