Friske meninger

Tilsyn hos forbruks-banker peker på inkasso-bransjens uheldige rolle i kravene

Joni Jestilä.

Joni Jestilä. Foto: Privat

Nylig la Finanstilsynet ut tilsynsrapporter etter stedlig tilsyn hos en rekke forbrukslåns-banker. Resultatet er ikke lystig lesning.

Av Joni Jestilä, inkassobevillingshaver

Fredag 10. mai la Finanstilsynet ut tilsynsrapporter etter stedlig tilsyn hos en rekke forbrukslånsbanker.

Resultatet er ikke lystig lesning.

For en tid tilbake tok Kredinors sjef bankene i forsvar i denne bloggen, hvor han blant annet skriver at Kredinor opplever bankene som seriøse og seg bevisst sitt ansvar for kredittytere og samfunnsaktører. Kredinor hevder også at bankene til en hver tid forholder seg til vedtatte bestemmelser og reguleringer for utlån og kreditt. Mange av bankene som har hatt tilsyn er kunder hos Kredinor.

En annen virkelighet

Finanstilsynets rapporter viser en litt annen virkelighet enn det Kredinor beskriver i bloggen sin.

Blant annet Komplett Bank har 10,1 prosent av porteføljen i mislighold over 90 dager. Ved utgangen av 2018 hadde banken hele 1/3 av utlånsporteføljen i restanse. Bank Norwegian har en misligholds-prosent på 10 prosent. Monobank Asa har en misligholdsprosent på hele 11,3 prosent.

Det nye i saken er at tilsynsrapportene bekrefter inkassobransjens egeninteresse opp mot disse bankene.

Samtlige banker kritiseres for å kamuflere tap gjennom videresalg av misligholdte engasjement til inkassoselskap. Nesten samtlige rapporter har identisk setning: «Etter Finanstilsynets vurdering bidrar videresalg av misligholdte lån til at den underliggende tapsrisikoen ikke reflekteres på en god nok måte og rett og slett kamufleres».

Småsaker til namsmannen kun delvis årsak av problemet

Debatten om inkassobransjen har sklidd ut til å bli en ren salærdebatt.

Inntektene i inkassobransjen stammer fra flere kilder enn inkassosalær.

Inntektsmodellen kan i hovedsak deles to: Små volumkrav og forbrukslånsinkasso hvor inntjening via oppkjøp av krav utgjør en stor del av inntektene.

I tillegg kan bransjen tjene penger på å tilby fakturakjøp, fakturering, komplette regnskap og økonomitjenester, prosenter av hovedstol, prosenter av forsinkelsesrenter osv.

Gode marginer på forbrukslånsinkasso

Forbrukslån og inkasso rundt disse lånene er spesielt lønnsomt grunnet muligheten for å videreføre renten av kredittavtalen i inkassosakene.

Flere av de største inkassoselskapene har egne finansieringsforetak som kjøper opp forfalte krav, og har forpliktet seg til såkalte «forward flow»-avtaler. I blant annet Kredinors årsrapport for 2018 fremkommer årsaken til hvorfor det er så vanskelig med å finne løsninger i disse sakene (side 26).

Kredinor Finans har lån hos DNB/Nordea med en ramme på cirka 1,3 milliarder kroner, hvor den gjennomsnittlige renten omtales til å være 5,27 prosent. I en inkassosak som har sin bakgrunn fra en kredittavtale tillater forsinkelsesrentelovens §3 at man tar den løpende renten på kredittkortet. Dersom dette kortet har en effektiv rente på 27 prosent ser man godt hvorfor denne typen inkasso er lønnsomt.

Fortjenesten er 22 prosent rentegevinst.

Vanlig forsinkelsesrente er 8,5 prosent, og vi ser at man ville ikke ha hatt samme iver etter å kjøpe opp forbrukslån hvis man ikke kunne ta den løpende renten i avtalen.

Fortjenesten ville ha vært knappe 3 prosent.

Egeninteresse ved å involvere seg i sine kunders krav

Selskapet setter seg i en egeninteresse-posisjon i sine kunders krav ved å låne penger for å kjøpe opp krav. Egeninteressen kommer av at selskapet taper penger ved å tilby skyldner en løsning som han/hun kan klare, samt at selskapet gjør seg selv til kreditor i stedet for en nøytral inkassator.

Dette er i strid med inkassolovens forarbeide ( Nou 1983:8 kapittel 7.2-7.3), og kan også stride mot advokatforskriftens §12 da inkasso kan ses på som juridisk tjenesteyting. Poenget skal være en nøytral inkassator.

Løsninger

Inkassoselskap har en undersøkelsesplikt i forhold til oppdrag man tar inn på vegne av sine kunder.

I tilfeller hvor kreditor sender inn krav til inkasso som stammer fra tvilsom forretningspraksis skal man avstå fra oppdraget. I en artikkel i DN fredag 10.05.19 kaller finansministeren forretningspraksisen til forbruks-bankene for useriøs.

Når samtlige forbruks-banker som Finanstilsynet har gransket blir tatt for slepphendt utlånspolitikk, og en misligholdsprosent skyhøyt over det som er vanlig i næringslivet, må dette utløse noen kontrollmekanismer hos blant annet Kredinor. Man velger i stedet å låne inn 1,3 milliarder kroner for å støtte opp under forbruks-bankenes virksomhet slik at de blant annet kamuflerer reelle utlånstap.

Politisk sett har jeg allerede skrevet om mulige løsninger, så det vil jeg ikke ta en diskusjon på i dette innlegget.

Jeg velger i stedet å appelere direkte til ledelsen i Kredinor, Axactor, Lowell og Lindorff og etterlyse bedre kontrollrutiner rundt disse kravene sett i lys av det Finanstilsynet avslører i sine rapporter.

Inkasso handler tross alt om å finne gode løsninger sammen med kreditor og debitor.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.