Det sier Dag Fossen, som er bonde i Kongsberg og i en årrekke har levert melk til Tine.

Han reagerer kraftig på det som kom fram i Nettavisens artikkel tidligere denne uka, hvor Kristine Aasheim, styreleder og pressekontakt i Q-Meieriene, sa at de frykter for sin eksistens.

- Melka er den samme

Landbruksdirektoratet har fattet et vedtak om umiddelbart å kutte hele frakttilskuddet på 50 millioner kroner, som Q-Meieriene mottok for mellomtransport.

Aasheim sa til Nettavisen mandag at dette truer blant annet innovasjonen. Samtidig har de vært nødt til å øke prisene med 50 øre per liter melk, som skal være en delvis kostnadsdekning for transportulempen de har.

- Vi har allerede vært nødt til å øke prisene til kjedene, og vi ser at butikkene har tatt prisøkningen videre ut til forbruker, sa hun.

Det får Fossen til å rase. Han hevder at Q-Meieriene har brukt tilskuddet på 50 millioner kroner til å ta mindre for melka, så det har blitt billigere for forbrukerne å kjøpe Q-melk enn Tine-melk.

- De selger produktene billigere enn Tine, og det er ingen grunn til at de skal gjøre det. Melka er den samme, sier han.

Se tilsvar fra Q-Meieriene lenger ned i saken.

Les også: Julepriskrigen er trappet opp: - Forventer at disse varene går ned mer i pris

Mener de må ta kostnadene selv

Bonden mener Q-Meieriene ikke har grunn til å frykte sin eksistens og at de egentlig ikke har trengt tilskuddet. Fossen synes samtidig det er på tide at selskapet tar alle kostnadene selv:

- De har mottatt tilskudd i 20 år. På et tidspunkt må det ta slutt. På den tiden burde de ha klart å få opp en distribusjon som er bærekraftig, raser han.

Tine-bonden er samtidig forbannet over at bøndene må være med å betale på prisutjevningstilskuddet, og mener det må ta slutt.

- Jeg skal ikke betale avgift for at de skal distribuere melka si fra Jæren til Vestfold. Q-Meieriene må bære utgiftene selv, sier han.

Robert Rønning, kommunikasjonsdirektør i Landbruksdirektoratet, avviser at bøndene betaler avgifter for å finansiere prisutjevningsordningen (PU-ordningen) og dermed distribusjonstilskuddet Q-Meieriene fikk.

- Avgiften betales av meieriselskapene. Avgifter og tilskudd som omfattes av prisutjevningsordningen for melk er rettet mot meieriselskap, og ikke melkebønder, sier han til Nettavisen.

- Skal få samme pris for melka

- Prisutjevningsordningen er en selvfinansierende ordning, der enkelte meieriprodukter, som drikkemelk og fløte, ilegges avgift. Andre meieriprodukter, som modnet ost og tørrmelk, får tilskudd, skriver han.

Han sier at hovedformålet med ordningen er å bidra til at melkeprodusentene får samme pris for melken, uavhengig av hvor produksjonen foregår og hva melken blir brukt til, eksempelvis melk, ost og yoghurt.

- Totalt forvaltet Landbruksdirektoratet 1,4 milliarder kroner i inntekter fra PU-ordningen for melk i 2020. Innenfor det særskilte distribusjonstilskuddet (også en del av PU) ble det utbetalt i 2020 totalt 58,8 millioner kroner, hvorav 51,4 millioner kroner til Q-meieriene og 7,3 mill. kroner til Rørosmeieriet, sier Rønning.

- Det er en permanent ulempe

Aasheim i Q-Meieriene avviser at de har brukt distribusjonstilskuddet på å gi kjedene lavere priser.

- Vi har brukt distribusjonstilskuddet til å betale for transporten inn til 21 grossistlagre rundt i Norge. Når vi ikke får denne delvise kostnadsdekningen, må vi øke prisen, sier hun til Nettavisen.

Aasheim sier at de har mottatt distribusjonsstøtte siden 2004, og avstanden fra meieri til markedet er den samme nå som før.

- Det er en permanent ulempe. Skal disse ulempene forsvinne må Q bli et mini-Tine med 11 meieri rundt i landet og vi må ha finansielle muskler til å bygge vår egen direkte distribusjon, sier hun.

- Når det er sagt er det viktig å få frem at avgiftene som Q betaler på sine produkter, er netto 100 millioner kroner mer enn støtten selskapet mottar, sier hun, og legger til at Tine mottar mest støtte.

Les også: Avgiftskutt skulle bremse grensehandelen: – Det har null effekt!

- Hvorfor har dere ikke gjort noe med avstanden mellom meieri og markedet, for å sørge for lavere kostnader til distribusjon de årene dere har mottatt støtte?

- Dessverre kan vi ikke kjøpe eller bygge nye meieri rundt i hele landet. Avstanden inn til byene er den samme som når vi etablerte oss for 23 år siden, for å skape konkurranse, forklarer Aasheim.

- Ingen løsning

Aasheim understreker samtidig at bøndene ikke betaler noe til prisutjevningsordningen (PU-ordningen).

- Mye av det Fossen hevder er ikke helt riktig. For eksempel er PU-ordningen ikke noe bøndene betaler, men avgifter på produktene som forbrukerne betaler, sier hun.

Aasheim trekker fram at Tine mottar mye penger i støtte for transportulempen de har fra gårdene og inn til meieriene, som ligger nærmere de store markedene enn for Q sine meierier.

- Q og Rørosmeieriet har nå mistet den delvise kostnadsdekningen selskapene har for transportulempen fra meieri inn til de store markedene. Dette er en etappe Tine ikke har, siden de har meieri nær de store byene og transporterer melk direkte ut til butikkene. Det kan vel ikke være rettferdig? spør Aasheim.

Les også: Brusen er på vei ut av butikkene - nå selges den på Finn

Hun reagerer også på at Fossen ikke kommer med noen løsningsforslag på problemet de står ovenfor.

- Her kommer det bare kritikk uten løsning. Hvordan mener Fossen at vi skal få til konkurranse på konsummelk i Norge? sier Aasheim.

- Jeg opplever at vi er enige om at vi trenger landbruk i hele landet, og konkurranse på norsk melk innenfor dagens reguleringssystem. Det er behov for utjevningsordninger for å kompensere for strukturelle ulemper og stimulere etterspørsel. Derfor ønsker Q velkommen en helhetlig evaluering og konsekvensutredning hvor alle parter deltar i 2022, sier hun.