Dagligvarebransjen og leverandørene er i full sving med å kutte ut plast fra produktene sine. Både Rema 1000 og Norgesgruppen dropper sugerør og bestikk av plast, og fra og med 2021 er engangsprodukter av plast forbudt i alle EU-land.

Også meierigiganten Tine har satt seg ambisiøse mål, og vil at all emballasje skal være 100 prosent fornybar innen 2023. Å få rømmebegre av papp ut i butikkene, vil kunne bli avgjørende for om Tine når målet eller ikke.

- Det er fortsatt mye som må gjøres for å få all emballasje over på fornybart- eller materialgjenvunnet materiale. Det viktigste nå, er å lykkes med det nye rømmebegeret. Får vi dette til, kan vi også få yoghurt over på papp, sier bærekraftsjef Bjørn Malm i Tine.

Les mer: REMA bøyer av i stormen: Dropper krabbe i plast

50 millioner plastbegre

Siden mandag har Tines lettrømme i alle Kiwi-butikker vært laget av papp, ikke plast. Å skifte ut plast med papp kan redusere Tines plastforbruk med 500 tonn hvert eneste år, tilsvarende 35 millioner plastposer.

- Hvorfor finnes pappbegrene kun i Kiwi-butikkene?

- Fordi dette er nytt for oss, tester vi det først på Kiwi for å lære. Det høres kanskje enkelt ut, men det er en stor overgang for meieriet som produserer rømmen å bytte emballasje. Vi tror dette er neste generasjons emballasje, men vi trenger også å vite at det fungerer i transport, ute i butikken og ikke minst hjemme hos det norske folk i kjøleskapet og på kjøkkenbordet, sier miljøsjef Malm, og fortsetter:

- At den nå kan kjøpes over hele landet er syretesten.

Målet er at 50 millioner begre skal bli til pappbegre, og at CO2-utslippene skal reduseres med 40 prosent per beger. Da må rømmebegrene testes, og Tine trenger tilbakemeldinger fra forbrukerne.

- Hvis tilbakemeldingene er at begeret ikke er godt nok, må vi tilbake til tegnebrettet, sier Malm, som sier at responsen så langt har vært positiv, og er glad for at folk både gir ris og ros i sosiale medier.

Under er noen av tilbakemeldingene rømmebegrene har fått på Twitter:

Les mer: Oljetopper langer ut mot Lan Marie Berg: - Ekstremistsynspunkt

Les også: MDG-Une lekser opp for oljetopper: - Der har du en gjeng!

Sliter med lokket

Tine har imidlertid fortsatt en vei å gå før pappbegrene kan gå ut til alle matvarekjedene. Hovedproblemet er at pappen ikke er like enkel å forme som plast, og meierigiganten jobber fortsatt med å lære det nye begerformatet å kjenne.

- Vi har spesielt slitt med å få på lokkene effektivt. Dette skaper utfordringer i produksjonen, og meieriet har gjort en kjempejobb for å løse dette. Det fungerer ok nå, men ikke optimalt, sier bærekraftsjef Malm.

Per i dag kan pappbegeret og lokket resirkuleres som papp og papir, mens oblatet må resirkuleres som plast. Tine håper at forbrukerne i løpet av 2020 vil kunne kjøpe både yoghurt, creme fraiche, rømme og kesam i pappbeger.

I mai sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) at regjeringen i 2020 vil forby engangsplast. Forbudet vil omfatte plastbestikk, tallerkener i plast, plastsugerør, spisepinner i plast, rørepinner i plast og bomullspinner med plast.

Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utrede en forskrift der målet er en høring allerede denne høsten - og å fastsette en norsk forskrift våren 2020.

- Vi ønsker å gjøre dette så raskt som vi klarer, så håper vi at dette er siste sommeren hvor det er lov med plastbestikk, sa Elvestuen i sommer.

Les mer: Papirsugerør fra McDonald's kan ikke gjenvinnes, men plastsugerør kunne

Les også: Grensehandelsbutikk stengt – fant ti år gammel mat