*Nettavisen* Økonomi.

Tines pappnyhet har økt rømmesalget - nå går de tilbake til plastlokk

MILJØVENNLIG: Leder for Bærekraft, Bjørn Malm, og Tine er spente på reaksjonene fra de nye rømmebegrene.

MILJØVENNLIG: Tines rømmebegre av papp har halvert rømmeproduksjonen på meieriet Frya i Gudbrandsdalen fra 8.000 til 4.000 begre i timen. Hovedproblemet har vært at lokket har vært vrient å få på, ifølge bærekraftsjef Bjørn Malm i Tine.   Foto: TINE / montasje

Lokkene sitter ikke som de skal og rømmeproduksjonen er halvert. Likevel ønsker Tine å rulle ut flere produkter av papp til neste år.

21.11.19 05:41

Rømmebegrene kan være starten på en papprevolusjon for Tine. Som Nettavisen Økonomi skrev i september, er utslippene knyttet til pappbegrene 36 prosent lavere enn plastversjonen. Målet har vært at samtlige 50 millioner rømmebegre som Tine produserer årlig skal være av papp.

Nå viser det seg at det fortsatt er et stykke fram.

- Blant annet har folk opplevd at forseglingen er vanskelig å få av og at lokket ikke sitter godt nok på. Dette jobber vi på spreng med å løse, og vi håper folk vil gi begeret en ny sjanse om de var blant de få uheldige som opplevde problemer i første runde, sier bærekraftsjef Bjørn Malm i Tine.

Klikk på bildet for å forstørre. Tine tester ut papp fremfor plast som rømme-emballasje. Innovasjonen kan redusere meieriets plastforbruk med 500 tonn hvert eneste år.

Tine har testet ut papp fremfor plast som rømme-emballasje. Nyvinningen kan redusere meieriets plastforbruk med 500 tonn hvert eneste år. Foto: Tine

Økte salget i papp-perioden

Til tross for problemene, tar Tine nå sikte på å rulle ut pappbegeret i alle landets butikker - og ikke bare hos Kiwi - fra februar. Da kommer begeret imidlertid med lokk av plast. Tine-meieriet Frya har slitt med å få festet papplokket på begeret, og antall produserte begre har blitt halvert fra 8.000 til 4.000 i timen. Derfor må pappbegrene foreløpig ha plastlokk mens papplokket designes på nytt.

- Et prosjekt som dette er risikofylt og kostbart. Mister vi andeler av rømmesalget, betyr dette potensielt millioner av kroner i tapt salg. Likevel er det helt nødvendig at en stor aktør som Tine er med og bidrar til en mer miljøvennlig utvikling i bransjen. Vi tror folk ønsker mer bærekraftige valg i butikkhyllene, og er veldig glad for tilliten folk har vist oss ved å kjøpe det nye begeret selv om det fortsatt ikke er helt optimalt, sier Malm.

Klikk på bildet for å forstørre. Dersom Tine lykkes med det nye rømmebegeret av papp, er bærekraftsleder Bjørn Malm i Tine sikker på at meierikonsernet kan nå målene om 100 prosent fornybar emballasje innen 2023. - Får vi dette til, kan vi også få yoghurt over på papp, sier Malm.

Dersom Tine lykkes med det nye rømmebegeret av papp, er bærekraftsleder Bjørn Malm i Tine sikker på at meierikonsernet kan nå målene om 100 prosent fornybar emballasje innen 2023. - Får vi dette til, kan vi også få yoghurt over på papp, sier Malm. Foto: Mimmi Granli (Tine)

Tall Tine har bestilt fra markedsanalysebyrået Nielsen viser at Tine har tatt markedsandeler på rømme i perioden pappbegrene har blitt solgt i butikkene.

- Vi tar andeler på rømme, og det viser oss at folk er interesserte i å prøve ny og mer miljøvennlig emballasje, sier Malm.

Les mer: Ett parti har kjøttfritt julebord, og to partier har fri skjenk. Kan du gjette hvilke?

Zero: - Bra at næringslivet selv tar grep

Guro Hauge, fagansvarlig for bygg og materialer hos Zero, mener det er naturlig at ikke alt går etter planen når Tine prøver noe nytt.

- Det er bra at Tine justerer og tilpasser begrene. Vi heier på dem som gjør tiltak, enten det er bedrifter eller myndigheter, og løsningene trenger ikke nødvendigvis være 100 prosent korrekte første gang. For å løse problemer må man prøve og feile. Her gjør Tine et ærlig forsøk på å kutte utslipp fra egen emballasje, og det må de få honnør for, sier Hauge.

Klikk på bildet for å forstørre. Guro Hauge er fagansvarlig for bygg og materialer i miljøstiftelsen Zero.

Guro Hauge er fagansvarlig for bygg og materialer i miljøstiftelsen Zero. Foto: Miljøstiftelsen Zero

Samtidig sier Hauge at regjeringen ikke har gjort nok for å dytte bedriftene i en plastfri retning.

- Da er det bra at næringslivet selv tar grep. Vi håper regjeringen kan stimulere markedet til å ikke bruke fossile stoffer i ny emballasje. 40 prosent av plast går til emballasje, og utslippene knyttet til plast er like store som flytrafikken, sier Hauge.

I mai varslet regjeringen forbud mot engangsplast som q-tips, engangsbestikk og engangstallerkener. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra næringslivet og miljøorganisasjonene har også blitt invitert til å se på tiltak mot andre engangsartikler som utgjør et miljøproblem. Gruppen skal levere en endelig rapport 1. mars neste år.

- Petrokjemi-industrien vokser, og for å stoppe veksten må vi erstatte plast med fornybart og resirkulerbart råstoff. Da må myndighetene stille krav til andelen fornybart eller resirkulert råstoff i emballasjen, sier Zeros Hauge og fortsetter:

- I dag stilles det bare krav til at bedriftene må sortere, samle inn og sende plasten til materialgjenvinning. Vi trenger et marked som er et alternativ til fossil emballasje.

Les også: Ny norsk rapport: Stort gap mellom oljeplaner og klimamål

Les mer: 2,3 millioner nordmenn har gjort en strømtabbe

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag