Orklas styreleder Stein Erik Hagen gikk i forrige uke hardt ut mot Regjeringen og sa at han har forståelse for «rike» som flytter til Sveits.

Tips gjerne Nettavisen om dagligvare-saker

– Støre kan enkelt gjøre noe med det, ved å leve opp til Einar Gerhardsens retorikk og langsiktige linje: Vi må skape for å dele, sa Hagen til VG tidligere denne uka.

Men selv om Hagen er opptatt av å dele, viser tall fra analyseselskapet Emendor at Orkla er blant selskapene som driver med aller størst margin i bransjen.

Tallene baserer seg på analyseselskapets lønnsomhetsrapport for dagligvarebransjen. Oversikten viser at ikke mindre enn 3 av de 17 mest lønnsomme selskapene på lista er Orkla-selskaper.

På spørsmål fra Nettavisen benekter Orkla at de tar for store marginer. Les hele deres svar lengre ned.

Tobakk på topp

Helt i topp ligger Imperial Tobacco Norway AS, som har hatt en margin på 21,1 prosent i gjennomsnitt for perioden 2018 til 2021. Marginen sier noe om hvor lønnsom en bedrift er, og hvor mye bedriften sitter igjen med for hver krone de omsetter for.

Les også

Brødprisene kan gå i været: – Det verste vi har vært med på

Procter & Gamble som står bak merkenavn som Yes, Head & Shoulders, Gillette og Pampers. De er nummer to på lista med 20,4 prosent i margin.

Ringnes er også høyt på lista med 18,7 prosent.

Se lenger ned for hele listen med driftsmarginer for 91 selskaper, inkludert Rema 1000, Coop og Norgesgruppen (bl.a. Kiwi, Meny, Joker).

Sterke marginer for Orkla

Orkla er et av Norges største børsnoterte selskaper, og har en meget sterk posisjon i dagligvarebransjen. Høyest margin har den delen av Orkla som selger godteri, kjeks og snacks. Orkla Confectionary & Snacks har merkenavn som Kims, Stratos og Sætre kjeks. De kommer ut som tredje mest lønnsomme selskap på listen med en margin på 19,4 prosent.

Dagligvareekspert Odd Gisholt tror sukkeravgiften kan være en forklaring på den høye marginen.

– Sukkeravgiften ble kuttet for noen år siden, og den var betydelig. Det er ikke sikkert forbrukerne fikk hele gevinsten av at avgiften ble borte, sier Gisholt.

Gisholt mener de høye marginene også viser at Orkla har mange sterke merkenavn.

– Orkla har flere merker som folk er villig til å betale for, det merkes på marginen , sier Gisholt.

Kan ikke si nei til Grandiosa

Orkla Foods er nummer ti på lista, og har 15,9 prosent i margin. De har kjente merker som Toro, Grandiosa og Stabburet.

På 17. plass, med 10,3 prosent i margin, kommer Orkla Care med merker som Lano, Solidox og Zalo.

En del leverandører har sterk forhandlingsmakt når de skal selge sine varer, mener Ivar Gaasland, samfunnsøkonom og førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.

– Butikkjedene kan ikke si nei til Grandiosa eller Coca Cola, og dette gi leverandørene en sterk forhandlingsposisjon. De kan rett og slett ta bedre betalt, sier Gaasland.

Leverandørmakten fortsatt sterk

Dagligvarekjedene forhandler avtaler hver høst som justeres på sommeren. Det er nå knyttet stor spenning til hvor stor prisoppgangen vil bli når neste justering skjer 1. februar. Maktforholdet i disse forhandlingene betyr mye for lønnsomheten til aktørene.

– Tradisjonelt i Norge har leverandørene vært meget sterke. Kjedene har begynt å få motmakt, men som tallene kan tyde på er leverandørmakten fremdeles sterk.

Gaasland mener både kjeder og leverandører ville fått sterkere konkurranse uten det sterke importvernet.

– Importvernet og den sterke leverandørmakten gjør at forbrukerne får høyere priser og dårligere vareutvalg, sier Gaasland.

Hadde importvernet blitt lempet ville leverandørene mistet makt, mener Gaasland.

– La oss si at den franske dagligvaregiganten Carrefour etablerte seg i Norge. Da kunne de ta med seg alle nettverk av merkevarer de har. Da ville de gitt matkjedene konkurranse, men også gitt mer konkurranse for store leverandører som Orkla, sier han.

Les også

Går drastisk til verks: – Vi har sluttet helt med plastposer

Matkjedene langt ned på lista

Det siste året har det vært mye fokus dårlig konkurranse blant dagligvarekjedene, og at det kan forklare høye matpriser. På listen over selskapene med høyest margin, kommer dagligvarekjedene langt ned.

Norgesgruppen, som har blant annet Kiwi og Meny, ligger på 35. plass med en margin 6,6 prosent, mens Rema 1000 har 3,6 prosent og Coop 2,7 prosent.

– Leverandører må investere i fabrikker og produksjonsutstyr, og trenger høyere marginer også for å takle risiko når de tester ut nye produkter. Dagligvarekjedene har store volumer og enklere drift og klarer seg derfor med lavere marginer, sier Gaasland.

Mange av leverandørene på lista har lave marginer. Gaasland påpeker at marginene ikke forteller alt om lønnsomheten.

– Man kan ikke stole blindt på slike tall. Internasjonale selskaper kan velge å flytte penger ut til morselskap i mer skattegunstige land. Noen av selskapene på lista har lave marginer i Norge, men går svært godt på verdensbasis, sier Gaasland.

Orkla tilbakeviser kritikken

– Det gir et uriktig bilde å sammenlikne handel og industri. Vi binder mer kapital, har høyere kostnader for vår del av verdikjeden og vi tar høyere risiko, sier Håkon Mageli, konserndirektør for kommunikasjon og bedriftsforhold i Orkla, til Nettavisen.

Verdikjeden til Orkla dekker alt fra produktutvikling via produksjon til markedsføring og salg, forklarer Mageli.

– Handelen henter produktene på vårt lager og kjører de ut til butikkene. Handelen får en vel så stor fortjeneste for å gjøre denne operasjonen som vi som industribedrift får, som dekker hele verdikjeden og tar det meste av risikoen, sier han.

Mageli svarer ikke på kritikken fra Gaasland om at markedsmakten til Orkla hengen sammen med høye marginer.

Han sier at de har mange merker som forbrukerne vil ha. Blant annet Smash, Stratos og Laban.

– Sterke merkeposisjoner gir oss mulighet til å utvikle oss videre, investere i Norge og tilby forbrukerne nye produkter.

Orkla avviser at den sterke posisjonen i markedet gir høyere priser og dårligere vareutvalg til forbrukerne.

– Vi bestemmer verken utvalg eller utsalgspriser. Det er det butikkene som gjør, sier Mageli.

Orkla Confectionery & Snacks Norge er en norsk utfordrer innenfor godteri og snacks, og er i sterk konkurranse med globale selskaper som Mondelez (Freia) og Intersnack Group (Maarud), påpeker han.

Maaruds marginer er ifølge Emendor halvparten av det Orkla får inn. Mageli sier at de har tatt hensyn til sukkeravgiften krone for krone i sine utsalgspriser til dagligvarekjedene.

Disse har høyest driftsmargin i dagligvarebransjen

Listen viser gjennomsnittlig driftsmargin for perioden 2018-2021. Kilde: Emendor